Karitas AF-stunt slutter her!

[Gjest snø]

Dette er ikke et slags "teoretisk prinsipp", men den virkelige verden.

Du snakker så fromt om å ta hensyn til barnet:

Påstår du at barnet (sannsynligvis en bortsatt jente) vil ha det bedre på et barnehjem i Kina enn hos denne familie i Norge?

Den type adopsjon du forfekter blir en slags "hobby for de ressurssterke og vakre", hvor kun de som knapt har en føflekk når opp, mens barnene sitter (foreldreløse) igjen på barnehjem.

===

Du skriver: "Er det klart nok nå?"

Klart, men ikke videre klokt eller gjennomtenkt.

Med vennlig hilsen

Adopsjon er til for å gi barn foreldre, og ikke foreldre barn!

Og det sitter ikke kø av kinsiske unger på barnehjem og venter på foreldre, det står potensielle foreldre i kø rundt om i verden for å få barn fra Kina (og andre steder). Og ventetiden blir bare lengre og lengre!

Jeg har ufattelig stor medlidenhet med denne kvinnen - og hennes manns - ønske om å få barn, og det er tragisk at de er blitt villedet til å tro at de kan få det gjennom adopsjon.

Dette er ikke å forfekte adopsjon for de "rike og vakre", dette er å være realistiske og innse at det å adoptere ikke er en menneskerett, men krever ressurssterke foreldre (en eller to!) som, om nødvendig, kan vie all sin oppmerksomhet til barnet og dets behov.

Vi har diskutert dette før, Sør, og jeg sier det igjen - det ER ikke sånn at om et par ikke får adoptere, så må et barn tilbringe resten av sitt liv på et barnehjem!

Beste hilsen fra

[Sør]

"Påstår du at barnet (sannsynligvis en bortsatt jente) vil ha det bedre på et barnehjem i Kina enn hos denne familie i Norge?"

Det er jo ikke problemstillingen, så lenge det er en lang kø av folk som vil adoptere, det er jo ikke mangel på adoptanter som begrenser mengden adopsjoner..

Mener du at absolutt alle alternativer som ikke er verre enn barnehjem i Kina skulle være grunn nok for å bli godkjent som adoptivforeldre?

Hei Poi,

Takk for svar!

Der hvor jeg bodde før solgte man spebarn for 200 kr (vanligvis til pedofile). Barnene ble drept etter "bruk".... (Johannesburg, Sør Afrika)

Et annet sted jeg var hadde en gjennomsnittsalder (ikke de yngste, men gjennomsnittet!!!) på sexarbeiderene på 11 år (Fortaleza, Brasil)

Gutter (som blir brukt som fotsoldater av narkotrafikkanter) blir ca 13-14 år før de blir drept i gjeng-oppgjør i slumstrøkene. (Rio de Janeiro, Brasil)

Jeg har løftet føttene mine og gått over barn som ligger å dør av sult på fortauet. Min eks sin bestemor fikk 26 barn - 20 av dem døde av sult og barnesykdommer. (Nordøst Brasil)

Fremtiden til barn som vokser opp på barnehjem i svært mange land er som narkolanger eller sexarbeider - vanligvis begge deler. Og da snakker vi om en alder på 9-10 år ved "arbeidsstart".

===

Det er kanskje en "kø" av folk som vil adoptere i Norge, men det finnes en uendelig (og ulidelig) mye lengre kø av barn som trenger foreldre.

Jeg mener selvsagt ikke at "alle som vil" skal få "bestille" adoptivbarn, men når vi legger listen så høyt at mange foreldrepar ekskluderes, så fordømmer vi også et tilsvarende antal barn til et liv som prostituerte og/eller narkolangere, med en tidlig død.

Det er saken sett fra "den andre siden"!

Med vennlig hilsen

[Sør]

Adopsjon er til for å gi barn foreldre, og ikke foreldre barn!

Og det sitter ikke kø av kinsiske unger på barnehjem og venter på foreldre, det står potensielle foreldre i kø rundt om i verden for å få barn fra Kina (og andre steder). Og ventetiden blir bare lengre og lengre!

Jeg har ufattelig stor medlidenhet med denne kvinnen - og hennes manns - ønske om å få barn, og det er tragisk at de er blitt villedet til å tro at de kan få det gjennom adopsjon.

Dette er ikke å forfekte adopsjon for de "rike og vakre", dette er å være realistiske og innse at det å adoptere ikke er en menneskerett, men krever ressurssterke foreldre (en eller to!) som, om nødvendig, kan vie all sin oppmerksomhet til barnet og dets behov.

Vi har diskutert dette før, Sør, og jeg sier det igjen - det ER ikke sånn at om et par ikke får adoptere, så må et barn tilbringe resten av sitt liv på et barnehjem!

Beste hilsen fra

Hei Snø,

Men i dette tilfellet eksisterer det jo en ressurssterk person - mannen til denne berømte kvinnen.

===

Jeg vet at det er kø, men det er et administrativt problem. Det finnes utallige foreldreløse barn (hvor begge foreldre er døde pga krig/AIDS) og med litt politisk press kunne disse barnene fått et hjem, istedet for å sulte ihjel eller bli sexarbeidere.

Med vennlig hilsen

[Gjest ChiengMai]

Dette er ikke et slags "teoretisk prinsipp", men den virkelige verden.

Du snakker så fromt om å ta hensyn til barnet:

Påstår du at barnet (sannsynligvis en bortsatt jente) vil ha det bedre på et barnehjem i Kina enn hos denne familie i Norge?

Den type adopsjon du forfekter blir en slags "hobby for de ressurssterke og vakre", hvor kun de som knapt har en føflekk når opp, mens barnene sitter (foreldreløse) igjen på barnehjem.

===

Du skriver: "Er det klart nok nå?"

Klart, men ikke videre klokt eller gjennomtenkt.

Med vennlig hilsen

For å sette ting litt på plass: Et barn som er frigitt for adopsjon vil *ikke* vokse opp på barnehjemmet. Det vil få en familie, men altså ikke den familien som "sto for tur" og som ikke ble godkjent av de kinesiske myndighetene.

[Sør]

For å sette ting litt på plass: Et barn som er frigitt for adopsjon vil *ikke* vokse opp på barnehjemmet. Det vil få en familie, men altså ikke den familien som "sto for tur" og som ikke ble godkjent av de kinesiske myndighetene.

Hei,

Joda, den bestemte ungen får nok en annen familie, men tilsvarende vil det være en annen unge som ikke får foreldre...

Med vennlig hilsen

[Gjest ABO]

Hei Poi,

Takk for svar!

Der hvor jeg bodde før solgte man spebarn for 200 kr (vanligvis til pedofile). Barnene ble drept etter "bruk".... (Johannesburg, Sør Afrika)

Et annet sted jeg var hadde en gjennomsnittsalder (ikke de yngste, men gjennomsnittet!!!) på sexarbeiderene på 11 år (Fortaleza, Brasil)

Gutter (som blir brukt som fotsoldater av narkotrafikkanter) blir ca 13-14 år før de blir drept i gjeng-oppgjør i slumstrøkene. (Rio de Janeiro, Brasil)

Jeg har løftet føttene mine og gått over barn som ligger å dør av sult på fortauet. Min eks sin bestemor fikk 26 barn - 20 av dem døde av sult og barnesykdommer. (Nordøst Brasil)

Fremtiden til barn som vokser opp på barnehjem i svært mange land er som narkolanger eller sexarbeider - vanligvis begge deler. Og da snakker vi om en alder på 9-10 år ved "arbeidsstart".

===

Det er kanskje en "kø" av folk som vil adoptere i Norge, men det finnes en uendelig (og ulidelig) mye lengre kø av barn som trenger foreldre.

Jeg mener selvsagt ikke at "alle som vil" skal få "bestille" adoptivbarn, men når vi legger listen så høyt at mange foreldrepar ekskluderes, så fordømmer vi også et tilsvarende antal barn til et liv som prostituerte og/eller narkolangere, med en tidlig død.

Det er saken sett fra "den andre siden"!

Med vennlig hilsen

Langt de fleste som søker blir godkjente for å adoptere. Jeg syns vi viser respekt for landene vi adopterer fra når lista ligger såpass høyt at en liten del nordmenn ekskluderes som adoptivforeldre.

Og jeg mener altså vi skal være glad for såpass klare signaler som nå de kinesiske myndighetene gir. På den måten unngår vi kanskje at mennesker som henvender seg om adopsjon gis falske forhåpninger.

[Gjest barbeint]

At Kina ville stoppe denne saken, har vel vi fleste hatt på følelse ganske lenge.

VB ville ikke ta på seg formidlingen, og gikk jo også ganske sterkt ut mot da værende barneminister. Husker ikke hvilket debatt programm, men representert var i alle fall Young Kuk Kim (daglig leder i VB) og Liven Arner (som ofret jobben sin i Suak ((ja det var jo kun dager igjen det var snakk, men allikevel)) for og få satt søkelys på saken).

Dette er jo ett klassisk eksmp. på at man virklig ikke finner barn til foreldrene, men foreldre til barna.

Jeg har virklig vondt av denne familien som har fått saken sin "vrengt opp" i media. Innerst inne tror jeg nok at de har vist at dette kommer til og skje.

Jeg er på ingen måte redd for at dette skal virke ødeleggende for noen av oss andre. Poenget er jo nå rett og slett at systemet ser ut til og virke. Giverlandene setter sine krav og vi må oppfylle dem. Det er magne land min mann og jeg ikke får adoptere fra pga. at kriteriene ikke blir oppfyldt. F.eks. Kina. Jeg er under 30 år og da hjelper det meg lite at jeg har en mann som er over 30.

Dette var bare ett av mange eks.

Mine tanker går nå til denne familen som igjen blir ett samtale emne offentlig, en familie som alle andre som ønsker ett barn, men dessverre ikke får det til. -Vi må ikke glemme at det er mulig og leve et rikt og spennende liv uten barn også.

Vennlig hilsen fra en tankefull

[Gjest snø]

Hei Poi,

Takk for svar!

Der hvor jeg bodde før solgte man spebarn for 200 kr (vanligvis til pedofile). Barnene ble drept etter "bruk".... (Johannesburg, Sør Afrika)

Et annet sted jeg var hadde en gjennomsnittsalder (ikke de yngste, men gjennomsnittet!!!) på sexarbeiderene på 11 år (Fortaleza, Brasil)

Gutter (som blir brukt som fotsoldater av narkotrafikkanter) blir ca 13-14 år før de blir drept i gjeng-oppgjør i slumstrøkene. (Rio de Janeiro, Brasil)

Jeg har løftet føttene mine og gått over barn som ligger å dør av sult på fortauet. Min eks sin bestemor fikk 26 barn - 20 av dem døde av sult og barnesykdommer. (Nordøst Brasil)

Fremtiden til barn som vokser opp på barnehjem i svært mange land er som narkolanger eller sexarbeider - vanligvis begge deler. Og da snakker vi om en alder på 9-10 år ved "arbeidsstart".

===

Det er kanskje en "kø" av folk som vil adoptere i Norge, men det finnes en uendelig (og ulidelig) mye lengre kø av barn som trenger foreldre.

Jeg mener selvsagt ikke at "alle som vil" skal få "bestille" adoptivbarn, men når vi legger listen så høyt at mange foreldrepar ekskluderes, så fordømmer vi også et tilsvarende antal barn til et liv som prostituerte og/eller narkolangere, med en tidlig død.

Det er saken sett fra "den andre siden"!

Med vennlig hilsen

Jeg betviler ikke at du har sett/opplevd mye tragedie.Og det er tragisk at det skal være slik!

Men alle barn som lider er ikke frigitt for adopsjon, og adopsjon MÅ foregå i strengt kontrollerte former - for å unngå direkte salg av barn.

Mange av de barne du snakker om kan hjelpes der de er - de er ikke nødendigvis foreldreløse, eventuelt har de en familie som kan ta seg av dem, om de får hjelp (økonomisk) til det.

Adopsjon er en nødløsning. Adopterete fortjener de beste og mest ressurssterke foreldrene de kan få. Og flertallet får adoptere, det er kun et mindretall som blir avvist.

Og i denne saken er det jo _egentlig_ lite å diskutere, det er de KINESISKE myndighetene som sier nei!!

Og i Kina er det faktisk slik at det står foreldre i kø for å få barn, ikke mottsatt. Så klart finnes det barn som lider i Kina - men så lenge disse ikke er frigitt for adopsjon, har de ingenting i denne diskusjonen å gjøre!! Dette norske paret stod i kø for å adoptere et kinsisk barn, frigitt for adopsjon. Og da sier det seg selv at kinesiske myndigheter velger bort foreldre som de anser som mindre egnet.

Det er utrolig grusomt at det er mange barn som lider, men disse kan ikke nødvendigvis reddes gjennom adopsjon! De som er på barnehjem er sånn sett de priviligerte barna.

De stakkars som lider uten mulighet til å bli adoptert, er rett og slett utenfor regnestykket. Og de kan ikke brukes som argument for å senke kravene til dem som skal adoptere!!

Beste hilsen fra

[Gjest ChiengMai]

Hei,

Joda, den bestemte ungen får nok en annen familie, men tilsvarende vil det være en annen unge som ikke får foreldre...

Med vennlig hilsen

Har du noen tall som viser hvor mange barn frigitt for adopsjon som IKKE får familie? Jeg spør av ren nysgjerrighet siden jeg tolker innlegget ditt slik.

[Gjest snø]

Hei,

Joda, den bestemte ungen får nok en annen familie, men tilsvarende vil det være en annen unge som ikke får foreldre...

Med vennlig hilsen

Ok, nå kommer jeg til å "rope litt" - JO; MEN DENNE UNGEN ER IKKE FRIGITT FOR ADOPSJON, SÅ DET SPILLER INGEN ROLLE FOR DEN OM DET NORSKE PARET FÅR ADOPTERE ELLER EI!!!! Sorry,det er ikke av mangel av respekt, sør, men nå blander du kortene alvorlig! De unger som er frigitt for adopsjon får foreldre! For de ungene som ikke er frigitt spiller det ingen rolle hvem som får adoptere eller ei, for de er ikke med i regnestykket.

Det ER rett og slett ikke slik at de nå er et barn som ikke får foreldre fordi det norske paret ikke får adoptere. Forholdet mellom barn frigitt for adopsjon og foreldre som skal adoptere er slik at adoptivforeldre må vente i måneder og år for å få barn.

Det er fryktelig synd for alle da andre barna. Men om det godkjennes mange flere adoptivforeldre, vil dette bare føre til lengre køer av ventende foreldre, ikke til flere adopsjoner....

Beste hilsen fra

[Gjest snø]

Hei Snø,

Men i dette tilfellet eksisterer det jo en ressurssterk person - mannen til denne berømte kvinnen.

===

Jeg vet at det er kø, men det er et administrativt problem. Det finnes utallige foreldreløse barn (hvor begge foreldre er døde pga krig/AIDS) og med litt politisk press kunne disse barnene fått et hjem, istedet for å sulte ihjel eller bli sexarbeidere.

Med vennlig hilsen

Jeg er dessverre høyst uenig i den form for "uhjelp". I stedet for å legge "politisk press" på myndighetene for å få adoptere barna, burde det legges politisk press på dem for å gjøre noe for barna sine!! Eventuelt burde vi bidra med penger/hjelp for å bedre situasjonen deres.

Utenlandsadopsjon er ikke en løsning for alle barn, og i alle fall ikke en løsning på all nød og elendighet i verden!!

Selv om foreldrene er døde, kan de fremdeles ha en en familie som kan/vil ta vare på dem under rette omstendigheter.

Fattige land er ikke en "barenfabrikk" for barnløse vestlite land, er de?

Når det gejdler dette paret, så har jeg ikke så veldig lyst til å diskutere det, da jeg kun vet hva som er kommet fram i media. Men jeg regner med at det er ingen røyk uten ild. Og selv om mannen kan ha en god omsorgsevne, så er det faktisk ikke uten betydning at barnet vil få en mor som ikke fungere særlig godt!

Hadde situasjonen vært som du fremstilte det, at barnet de ikke fikk vill dø eller lide en annen grusom skjebne, så kan jeg følge argumentasjonsrekken din. Men det er ikke virkeligheten. Virkeligheten er at barnet de ikke fikk vil få andre foreldre. Og at ingen barn vil lide eller dø pga denne avgjørelsen. Og det er virkeligheten vi må forholde oss til:

Vi ønsker alle at de barna som er frigitt for adopsjon skal få best mulig foreldre!

Beste hilsen fra

[Gjest barbeint]

Hei Poi,

Jeg vet at de ser på husstanden som en enhet, men her lyder det som om man *kun* fokuserer på "denne kvinnen" - mannen blir ikke nevnt engang! Han er tross alt en like stor del av adopsjonsprosessen som hun er.

Jeg synes insinueringene om at "her har det foregått noe korrupt" er forkastelige; kvinnen er kanskje ikke Einstein, men det betyr ikke at hun og mannen ikke kan ha (adopterte) barn.

Tror du familien ville blitt nektet å adoptere hvis det var mannen som var litt ressurssvak? (Etter det jeg fikk med meg er ikke kvinnen så ressurssvak at hun behøver omsorg. Hun er bare ikke så ressurssterk som en gjennomnsittsperson.)

Med vennlig hilsen

http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/05/20/258882.html

Jeg vil bare vise til en tidliger avisartikkel fra dagbladet, der det står at hun nok dessverre er litt mer en ikke fult så resurssterk som oss andre.

Du har i innlegg her blandet inn en hel rekke faktorer som ikke stemmer. Barnet blir ikke boende p barnehjem av den grunn. Du har også helt rett i at det finnes veldig mange barn uten foreldre som kunne trengt et godt og stabilt liv, men dessverre er ikke disse barna du sikter til frigitt for adopsjon. Det hjelper lite de barna at det kommer flere adopsjonsforeldre, vi må hjelpe dem på andre måte. Bli fadderforeldre gjennom VB f.eks.

Vi får begynne og kalle en spade en spade under 70 i iq er ikke noe og trakte etter. Hvordan kan en kvinne som aldri har vært i stand til og jobbe på noen måte kunne ta seg godt av ett barn. Noen i denne hustanden må jo mest sannsynligvis både hjelpe kvinnen + barnet.

Nei dette ble litt for mye for meg.

[brilleslangen]

Hei Megga,

Hvor er det bevist at hun fikk godkjenning fordi hun har venner i "politikerstaben"?

Slike løse påstander om korrupsjon (som faktisk er injurierende) bør du holde deg for god til å komme med, eller har selvrespekt nok til å trekke tilbake!

===

Og, på generelt grunnlag, så ser jeg det som en selvfølge at BUFA, som alle andre organer, kan ta feil.

Med vennlig hilsen

Å bevise at bekjentskaper innen politikken er grunnen til at godkjenningen gikk iorden i departementet kan jeg ikke, men som det står i VG så er kvinnens far politiker og han kontaktet den politiske ledelsen i departementet ang saken. At bekjentskapet ikke har noe å si skal de derfor få problemer med å få meg til å tro på...

Likevel jeg synes forferdelig synd på denne familien. Sorgen over å ikke bli akseptert hadde vært stor nok. Nå får de en enda verre bør å bære på iom at saken på nytt er brettet ut i mediene...

[Sør]

Ok, nå kommer jeg til å "rope litt" - JO; MEN DENNE UNGEN ER IKKE FRIGITT FOR ADOPSJON, SÅ DET SPILLER INGEN ROLLE FOR DEN OM DET NORSKE PARET FÅR ADOPTERE ELLER EI!!!! Sorry,det er ikke av mangel av respekt, sør, men nå blander du kortene alvorlig! De unger som er frigitt for adopsjon får foreldre! For de ungene som ikke er frigitt spiller det ingen rolle hvem som får adoptere eller ei, for de er ikke med i regnestykket.

Det ER rett og slett ikke slik at de nå er et barn som ikke får foreldre fordi det norske paret ikke får adoptere. Forholdet mellom barn frigitt for adopsjon og foreldre som skal adoptere er slik at adoptivforeldre må vente i måneder og år for å få barn.

Det er fryktelig synd for alle da andre barna. Men om det godkjennes mange flere adoptivforeldre, vil dette bare føre til lengre køer av ventende foreldre, ikke til flere adopsjoner....

Beste hilsen fra

Hei Snø,

Joda, men er neppe noe stort problem å få flere unger "frigitt for adopsjon", hvis det er det vi vil.

Det forblir perverst at "administrative problemer" skal forhindre foreldreløse barn fra å bli adoptert, og foreldre fra å få adoptere barn.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Har du noen tall som viser hvor mange barn frigitt for adopsjon som IKKE får familie? Jeg spør av ren nysgjerrighet siden jeg tolker innlegget ditt slik.

Hei ChiengMai,

Nei, jeg er sikker på at de som blir frigitt får foreldre, men hvis køen over godkjente foreldre blir lengre vil det legge trykk på politikerene i landene til å få frigitt flere barn til adopsjon.

Mitt ståsted er kanskje litt forskjellig fra de mange her - jeg forsøker å "se" tingene fra de foreldreløses barnenes synspunkt, og ikke utifra redsel for at politikere i land ikke skal like meg.

For svært mange politikere er disse barnene "en skam for landet" og de vil mye heller at barnene skal råtne på et barnehjem enn at landet skal "tape ansikt" og adoptere vekk sine barn.

Og det er barnene som blir taperene. Igjen.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Jeg er dessverre høyst uenig i den form for "uhjelp". I stedet for å legge "politisk press" på myndighetene for å få adoptere barna, burde det legges politisk press på dem for å gjøre noe for barna sine!! Eventuelt burde vi bidra med penger/hjelp for å bedre situasjonen deres.

Utenlandsadopsjon er ikke en løsning for alle barn, og i alle fall ikke en løsning på all nød og elendighet i verden!!

Selv om foreldrene er døde, kan de fremdeles ha en en familie som kan/vil ta vare på dem under rette omstendigheter.

Fattige land er ikke en "barenfabrikk" for barnløse vestlite land, er de?

Når det gejdler dette paret, så har jeg ikke så veldig lyst til å diskutere det, da jeg kun vet hva som er kommet fram i media. Men jeg regner med at det er ingen røyk uten ild. Og selv om mannen kan ha en god omsorgsevne, så er det faktisk ikke uten betydning at barnet vil få en mor som ikke fungere særlig godt!

Hadde situasjonen vært som du fremstilte det, at barnet de ikke fikk vill dø eller lide en annen grusom skjebne, så kan jeg følge argumentasjonsrekken din. Men det er ikke virkeligheten. Virkeligheten er at barnet de ikke fikk vil få andre foreldre. Og at ingen barn vil lide eller dø pga denne avgjørelsen. Og det er virkeligheten vi må forholde oss til:

Vi ønsker alle at de barna som er frigitt for adopsjon skal få best mulig foreldre!

Beste hilsen fra

Hei Snø,

Jeg er enig i at landene bør "gjøre noe med barnene sine", men det er (dessverre) urealistisk å tro at vi kan "løfte" hele den 3. verden opp på et slikt økonomisk nivå (innen nær fremtid) at barnehjemsbarn (som stiller absolutt lavest blant de lave) får et anstendig liv. Bemerk at HELE resten av befolkningen står foran foreldreløse barn i køen på "et bedre liv"! Disse barnene er ikke "verdt" noe som helst i mange land.

Nei, selvsagt er ikke fattige land en "barnefabrikk" for oss, men faktum er at det allerede finnes en "overflod" av foreldreløse barn. Enig - de er ikke "frigitt for adopsjon", men det er et politisk/administrativt problem.

Vi er sikkert relativt enige i hva u-hjelp bør bestå av, men inntil regjeringen vedtar å bruke 5 flate øre MER på u-hjelp, så vil situasjonen bestå: ungene trenger hjelp, enten det skjer i landet, i Norge eller andre steder. Adopsjon hjelper faktisk unger.

Alternativet til de som ikke får hjelp er kjent.... :-(

Med vennlig hilsen

[Sør]

Jeg betviler ikke at du har sett/opplevd mye tragedie.Og det er tragisk at det skal være slik!

Men alle barn som lider er ikke frigitt for adopsjon, og adopsjon MÅ foregå i strengt kontrollerte former - for å unngå direkte salg av barn.

Mange av de barne du snakker om kan hjelpes der de er - de er ikke nødendigvis foreldreløse, eventuelt har de en familie som kan ta seg av dem, om de får hjelp (økonomisk) til det.

Adopsjon er en nødløsning. Adopterete fortjener de beste og mest ressurssterke foreldrene de kan få. Og flertallet får adoptere, det er kun et mindretall som blir avvist.

Og i denne saken er det jo _egentlig_ lite å diskutere, det er de KINESISKE myndighetene som sier nei!!

Og i Kina er det faktisk slik at det står foreldre i kø for å få barn, ikke mottsatt. Så klart finnes det barn som lider i Kina - men så lenge disse ikke er frigitt for adopsjon, har de ingenting i denne diskusjonen å gjøre!! Dette norske paret stod i kø for å adoptere et kinsisk barn, frigitt for adopsjon. Og da sier det seg selv at kinesiske myndigheter velger bort foreldre som de anser som mindre egnet.

Det er utrolig grusomt at det er mange barn som lider, men disse kan ikke nødvendigvis reddes gjennom adopsjon! De som er på barnehjem er sånn sett de priviligerte barna.

De stakkars som lider uten mulighet til å bli adoptert, er rett og slett utenfor regnestykket. Og de kan ikke brukes som argument for å senke kravene til dem som skal adoptere!!

Beste hilsen fra

Hei Snø,

Du skriver: "og adopsjon MÅ foregå i strengt kontrollerte former - for å unngå direkte salg av barn."

Jeg forfekter selvsagt ikke at det skal være "fritt for alle" eller at "nesten hvem som helst" skal få adoptere. Forøvrig salg av barn foregår allerede. Det er en realitet.

Men vi må se på hvilket liv barn som ikke adopteres går i møte. Når vi setter kravene så høyt, så betyr det (til syvende og sist) at barn ikke blir adoptert, og mange av disse ender som prostituerte og/eller narkolangere. (Å få flere barn "frigitt" er et administrativt problem som kan løses.)

Med vennlig hilsen

[Calileo]

Hei ChiengMai,

Nei, jeg er sikker på at de som blir frigitt får foreldre, men hvis køen over godkjente foreldre blir lengre vil det legge trykk på politikerene i landene til å få frigitt flere barn til adopsjon.

Mitt ståsted er kanskje litt forskjellig fra de mange her - jeg forsøker å "se" tingene fra de foreldreløses barnenes synspunkt, og ikke utifra redsel for at politikere i land ikke skal like meg.

For svært mange politikere er disse barnene "en skam for landet" og de vil mye heller at barnene skal råtne på et barnehjem enn at landet skal "tape ansikt" og adoptere vekk sine barn.

Og det er barnene som blir taperene. Igjen.

Med vennlig hilsen

Så da mener du at en lang kø av ventende Norske adoptivsøkere vil være et press på myndighetene i de ulike land til å frigi flere barn for adopsjon?

Sannheten er vel heler at en kø av ventende adoptivsøkere på verdensbasis, åpner for profittjegere som skal "selge" oss barn.

Vi må gjerne presse landenes myndigheter til å åpne for mer omfattende adopsjonsprogram, men det må bli samtidig som vi hjelper de til å hjelpe sine egne barn der de er.

En kø av adoptivsøkere legger ikke press på disse myndighetene.

Du blander sammen en hel masse ting som ikke har med saken å gjøre, og tror altså på fullt alvor at Norges fromhet på området menneskeretter skal endre politikken i et land som f.eks. Kina.

Dette er intet mindre enn latterlig.

Jeg har også selv vært på barnehjem i Colombia og i sluområder, men det har ikke rokket ved min tro på at det er foreldrene som må velges til barna.

Hvordan skal det bli ellers da. Skal vi risikere at disse landene priser barna og lager rangordninger for barna, slik at de mest ressurskrevende barna (les mindre perfekte) tildeles "annenrangs" adoptivforeldre til en rimeligere penge?

Adopsjon har aldri vært u-hjelp og skal heller aldri bli det. Adopsjon er i tillegg til hjelpearbeid. At resultatet av adopsjon oftest er en lykkelig historie både for barn og foreldre er en helt annen sak.

[Sør]

Langt de fleste som søker blir godkjente for å adoptere. Jeg syns vi viser respekt for landene vi adopterer fra når lista ligger såpass høyt at en liten del nordmenn ekskluderes som adoptivforeldre.

Og jeg mener altså vi skal være glad for såpass klare signaler som nå de kinesiske myndighetene gir. På den måten unngår vi kanskje at mennesker som henvender seg om adopsjon gis falske forhåpninger.

Hei ABO,

Men adoptere vi "for barnas beste", eller "for å vise respekt for landene vi adopterer fra"?

Vi snakker ofte om barn hvis eneste fremtid er (både gutter og jenter) som prostituerte og/eller narkolangere. De er døde før de er 16.

For mange politikere i mange land er disse barnene en "skam for landet", og anses nesten som "rotter". Der jeg bodde fikk politiet 2 kasser øl for hver unge de skjøt. (Jeg hørte skuddene som drepte de berømte gatebarnene i Rio de Janeiro.)

Og Brasil er et mellomklasse-land - forsøk å tenk deg hvordan situasjonen er i Angola, Sierra Leone og lignende steder.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Så da mener du at en lang kø av ventende Norske adoptivsøkere vil være et press på myndighetene i de ulike land til å frigi flere barn for adopsjon?

Sannheten er vel heler at en kø av ventende adoptivsøkere på verdensbasis, åpner for profittjegere som skal "selge" oss barn.

Vi må gjerne presse landenes myndigheter til å åpne for mer omfattende adopsjonsprogram, men det må bli samtidig som vi hjelper de til å hjelpe sine egne barn der de er.

En kø av adoptivsøkere legger ikke press på disse myndighetene.

Du blander sammen en hel masse ting som ikke har med saken å gjøre, og tror altså på fullt alvor at Norges fromhet på området menneskeretter skal endre politikken i et land som f.eks. Kina.

Dette er intet mindre enn latterlig.

Jeg har også selv vært på barnehjem i Colombia og i sluområder, men det har ikke rokket ved min tro på at det er foreldrene som må velges til barna.

Hvordan skal det bli ellers da. Skal vi risikere at disse landene priser barna og lager rangordninger for barna, slik at de mest ressurskrevende barna (les mindre perfekte) tildeles "annenrangs" adoptivforeldre til en rimeligere penge?

Adopsjon har aldri vært u-hjelp og skal heller aldri bli det. Adopsjon er i tillegg til hjelpearbeid. At resultatet av adopsjon oftest er en lykkelig historie både for barn og foreldre er en helt annen sak.

Hei,

Profittjegerene vil eksistere (og enda mer, faktisk) hvis det er store køer pga mange på frigitte barn! Og til din informasjon er prisen på et spebarn ca 200 kr hvis du vet hvor du skal henvende deg.

Og ingen (andre enn deg) snakker om å rangere hverken barn eller foreldre - igjen utidig sammenblanding fra deg.

Selvsagt skal ikke adopsjon være istedet for hjelpearbeid, men mens du sitter der på dine høye prinsipper om "hvordan verden burde være" - blir ikke-adopterte barn "forvandlet" til sexarbeidere.....

Med vennlig hilsen