Velkommen til verden

[Liljekonvall]

Et nydelig, velskapt og sprell levende barn. Jeg smiler og gratulerer. Jeg er oppriktig glad på deres vegne. De har ventet og lengtet så veldig lenge. Endelig var det deres tur. De har opplevd mye vondt, så dette er dem vel unt.

Så hvorfor denne voksende klumpen i halsen? Jeg føler meg med ett så utilpass, rastløs og "utenfor meg selv". Jeg får sånn lyst til å rope, skrike og stenge meg inne. Jeg har på ny fått en påminnelse om hva jeg selv har mistet.

To ganger har jeg født et dødt barn. Fysisk har jeg gjort det to ganger. Psykisk har jeg gjort det uendelig mange ganger. To år siden jeg mistet jenta mi. Snart fem måneder siden jeg mistet gutten min. Tiden går, men den tynne hinnen på såret i hjertet er så skjør. Den er på nytt revet av.

Jeg er glad på mine venners vegne. Jeg har selv fått beholde et barn, og er takknemlig for det. Sorgen og savnet etter de to som ble tatt fra meg, vil alltid følge meg. Glede og smerte hånd i hånd.

Så jeg gratulerer nok en gang. De vonde følelsene skal jeg holde for meg selv. I hvertfall ikke vise til dem. Det er godt å få bevis for at et svangerskap kan ende med et lykkelig resultat. Troen på den er ikke like sterk bestandig. Så, lille Malin, hjertlig velkommen til verden!

[numme]

Kjære Liljekonvall.

For en flott måte å ønske et barn vekommen til verden på. Utrolig sterkt gjort av deg. For to måneder siden fikk et vennepar av oss ei lita jente. Alva kom på dagen tre måneder etter vi mistet vår lille prinsesse. Venninna mi skjønte hvordan jeg hadde det, og godtok at jeg ikke kom på sykehuset. Dagen hun kom hjem, kom mor og barn på besøk. Tårene rant mens jeg holdt den lille for aller første gang. Når jeg ser tilbake på det, er jeg glad venninna mi kom, at hun bare la barnet i armene mine.

Alva er nå på en måte mitt spesielle tantebarn, og vi har fått den store æren av å være faddere. Det å kunne glede seg på andres vegne er ofte litt vondt når en må glede seg over noe en skulle hatt gleden over selv. Men det er godt å kjenne lykken over andres glede, smile litt gjennom tårene. Husker venninnen min spurte hvordan jeg følte det, jeg sa ærlig at det var helt pyton. Hvorfor kunne hun ikke heller ha fått en gutt. Hun lo, og sa at hun hadde ligget våken på natten og funnet ut at igrunnen kunne jeg bare få barnet, for hun hadde jo to fra før, og jeg hadde ingen... For en vakker og god tanke.

Ha det fortsatt bra Liljekonvall.

Mange klemmer fra Katrine.