I dag igjen

[Rotta Nytt Liv]

Først litt historie.

Da jeg var lita var jeg vitne til en tragisk teltbrann. Etter som årene har gått har jeg opplevd mye brann, ulykker og voldtekt, far og bror som var alkoholikere og narkomane. De tingen er ikke blitt bearbeidet eller snakket om i det hele tatt. Det skal veldig lite til før jeg får reaksjoner på dette nå.

Som f.eks forrige onsdag da jeg var på psykehuset: de skulle ut å grille.....det var nok til å sette meg ut av spill og jeg fikk helt hetta/panikk. Dro hjem.

Så skjedde det igjen. En ny onsdag og en ny grilling.....heldigvis klarte jeg å få tak i personalet og fikk sagt i fra. De tok seg veldig godt av meg og geleidet meg gjennom de vanskelige timene jeg hadde forran meg.De presset meg og det er det som skal til for å få meg til å snakke.

Har bedt om å få ny psykolog. Fikk brev i går om at det vil ta fire nåneder før jeg får ny. Huff, det er lenge til....

Har det helt jævlig nu. Kutter meg nesten hver dag. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Er helt bunn fortvila.

Æsj,,,, dette var et lite sukk fra meg.

*klem*

[ftmffm]

Håper virkelig du klarer å fortelle den nye behandleren din om alle de vonde hendelsene og at du om 4 måneder får begynte på den lange veien med å bearbeide alt det vonde.

Vet at 4 måneder er lang tid. Klarer ikke forestille meg hvor lenge det egentlig er. Jeg skal tross alt bare holde ut i 5 uker uten behandler og sliter med å holde ut den tiden. Så jeg kan bare tenke meg hvordan det må bli å holde ut i 4 måneder

Vi får bare krysse fingrene og håpe at du får en ok behandler som virkelig ønsker å forstå deg og hjelpe deg.

Vet at det ikke er mange ord som kan trøste deg nå, men du får bare bruke det hjelpeaparatet som finnes der ute tilgjengelig for alle (regner med du vet hva jeg tenker på). Prøv å bruk dagsenteret også. Der vil du jo treffe kjent folk og folk du kan prate med om vær og vind.

Jeg er nå her jeg også og kan prate med deg :-)

Vi snakkes