Mitt møte med antroposofi, leire, harper ... varme... .och kosser.

[thinkerbell]

De 8 ukene jeg var innlagt i sommer har vært den tøffeste innleggelsen jeg noensinne har hatt. Å bli innlagt ved et sykehus som er så inderlig annerledes enn vanlig og tradisjonelle steder.. var .... vel.. det var et kultursjokk,- i ordets rette forstand!

De 2 første ukene ville jeg dra hjem hver enda dag. Jeg forbannet -høylytt- de menneskene som hadde sendt meg dit. Ingen TV, ingen radio, kun vegetar mat, bare stillhet..stillhet.. og stillhet og noen skrekkelige rosa vegger. Hver gang jeg stillte spørsmål .. fikk jeg til svar at jeg skulle holde munn.."och öppleva" -eller hva faen. Jeg holdt på å gå fra vettet!!!!! Men så en dag.. oppdaget jeg menneskene.. og varmen som fantes der, og da snudde noe inni meg.

Mye av styrken til antroposofien, slik jeg ser det, er at man som pasient blir møtt og sett på så mange ulike områder.

Akkurat dette har jeg opplevd som skummelt og jeg har vært redd, -rett og slett fordi jeg ofte har følt meg blottlagt og naken i de ulike terapiene. Men måten jeg ble møtt på av de forskjellige terapeutene mine gjorde at jeg fortsatte terapien, selv om jeg naturligvis ofte hadde lyst til å velge "the easy way out", -nemlig å dra hjem. Den enorme varmen.. den oppriktige entusiasmen og tilstedeværelsen de viste meg gjorde meg rørt og ga meg styrke.

Det var for det meste 3 eller 4 mannsrom på avdelingen. Den første natten lå jeg på 2mannsrom, men...*kremt*.. ble flyttet fordi min granne syntes jeg bråkte for mye......*hmpf* (det er da ikke min feil at "ting" detter ned av seg selv!!!!!) Deretter lå jeg 7uker på 4mannsrom. Canser, kronisk trøtthetssyndrom, sårskader, fibromyalgi, hjerte-kar sykd., kroniske smerter, psykiatri osv osv.. hele pakka samlet på et rom. Det var herlig.. man fikk liksom følelsen av å være en anelse normal

Legen jeg hadde er et av de vakreste mennesker jeg noensinne har møtt. Foruten de faste "rundene" 3 dager i uken, satt hun på sengekanten og holdt meg i hånden hver gang jeg var dårlig og sengeliggende. Hun var alltid "der"... alltid synlig.

Jeg har aldri hatt en lege som har vært så lite opptatt av diagnoser og skjemaer som henne. Det var vidunderlig!

Jeg dro dit med alle mine "skjønne" diagnoser som jeg har pådratt meg etter noen år i psykiatrien....og hun kastet ALLE ut av vinduet(!).. Hun sa jeg led av: -"helt normal galskap".

Jeg fikk kun èn diagnose av henne.. for engangsskyld en -riktig- diagnose.

Det som også forbauset meg var at hun aldri var redd. Jeg fikk aldri følelsen av at jeg skremte henne bort.

Det er spes. en opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme.... og.. da handlet hun, uten å tenke, uten å nøle, uten å være forsiktig. Gud.. det var ubeskrivelig skjønt. Ved å gjøre det hun gjorde akkurat da -ga hun meg en enorm trygghet som det er lenge siden jeg har følt. På nettene mailet vi ofte hverandre. Ansiktsløse snakket vi om -rösten innom mennesket, mørket og glasshuset.

Sykehuset praktiserer lite (ingen) samtaleterapi (til min store glede!!), istede er det mye fokus på å lege de indre organene. i mitt tilfelle konsentrerte de seg om nyrer pga angst, og hjertet pga. depresjon. Fotbad, helbad i herlige dufter, omslag etter lunch, varmeflasker, kompress på hjertet og mye varme, -var en del av behandlingen.

Kossene (kuene) fikk jeg og et ..hm.. nært forhold til.de var i alt 36..(tellte dem hver dag).. Fikk beskjed av en spl. om at de skulle virke beroligende.. så hun DYTTET og DRO (!) meg avsted. Det hun ikke visste var at jeg er livredd kosser og de var ikke veldig snille.. eller tamme....... holdt dermed på å bli spist opp. En kosse døde også mens jeg var der... sykehuset ble liksom aldri helt det samme......

Terapiene jeg fikk var m-e-r-k-e-l-i-g-e (!). Jeg kryssforhørte de fleste av personalet og terapeutene, gjenntatte ganger, for å virkelig få bekreftet at de hadde peiling på hva de egentlig drev med!! Legen min måtte de første ukene ofte minne meg på at ..joda.. hun var ånkli lege også.. i tillegg til den antroposofiskeutd.

Jeg mener.. er det rart jeg å rygget i døren når kunst-terapeuten min ba meg LYTTE (!) til leireklumpen som lå på bordet foran meg?? Fordi.. om jeg var helt stille, og lukket øynene.. så ville den snakke til meg.. ....(?)... Jeg fant raskt ut at min leireklump hadde språkproblemer (den var svensk!!!og den var pottesur.)

Jeg hadde også musikkterapi. Jeg fikk beskjed av min musikkterapeut (et nydelig lite vesen..forøvrig alltid kledd i lilla) om at jeg skulle spille harpe og cello i løpet av innleggelsen. Det låt vakkert kan du tro!!!) Mine medpasienter sa til meg at denne terapeuten var det mennesket som hadde mest tålmodighet på hele sykehuset. Nåvel. Jeg tror trygt jeg kan si at jeg sprengte grenser i forhold til den derre tålmodigheten...........

Eurytmien.. det tok meg lang tid... laaaaang tid.. før jeg forsto... at poenget var ikke å forstå...men å oppleve.

De 2 siste ukene ble terapien "tatt bort" fordi jeg reagerte så sterkt på den.

Det fine var at reaksjonene som kom aldri ble psykligjort.. eller betraktet som unormale. De var "bare" helt normale reaksjoner..

De 2 siste ukene traff jeg et vidunderlig menneske som jeg ble ufattelig glad i. Hun jobbet på "mor og barn" avdelingen, men drev også med massasje. De 2 gangene jeg var hos henne masserte hun hendene mine og vi hadde fine samtaler..... om.. mye.. Tross de få gangene jeg var der, var nok det den terapien som ga meg mest. Hun ga.. lyd.. til tankene mine.

De 3 siste ukene ved det rosa sykehuset var spesielt tøffe. Dagene var innholdsrike, på godt og vondt... Jeg ble dårligere, men.. man blir ofte det dersom terapien er riktig. Jeg trøstet meg med at dette er en prosess.. At for en gangs skyld så er jeg i en prosess... jeg flyter og driver ikke bare rundt.. Jeg holdt på å ta første skrittene.

Om natten hadde jeg lange og gode samtaler med leiren (..det var da den var mest medgjørlig!) Det var hardt, og jeg var helt skjelven da jeg ble utskrevet og kom hjem til meg selv. Men det går bedre nå. Og.. det var verdt det... -det var virkelig verdt det.

Jeg tror sykehuset...forøvrig det eneste antroposofiske sykehuset i norden.. er det nærmeste stedet man kan komme himmelen.. i levende live.

Det er rart.. at man må dra helt til sverige for å finne et slikt sted.

[birdie]

Jeg mener, når man først er internasjonal (og så fant jeg ikke noen passende frase på norsk). Du skriver godt, bellers.

[thinkerbell]

Jeg mener, når man først er internasjonal (og så fant jeg ikke noen passende frase på norsk). Du skriver godt, bellers.

takk snille fuglen

[Gjest Liza i London]

Du er så inderlig skjønn, din drittunge!

men Rotraut.nei, hun ble aldri den samme igjen.....

[thinkerbell]

Du er så inderlig skjønn, din drittunge!

men Rotraut.nei, hun ble aldri den samme igjen.....

*LOL*!

glad i deg ugla mi!

klem..

ps..birdie ropte på deg i sted.. ..på meldinger...... (jeg hakke gjort no gærnt!!!!)

[Gjest Ingrid26]

Du er utrolig skjønn som har så mye selvironi bella, og så skriver du helt fabelaktig.

Jeg tenker så mye på deg, og jeg har jo visst at du har vært innlagt og jeg har vært engstelig fordi jeg ikke har hørt noe fra deg.

Så utrolig godt å se deg igjen thinkerbell :-)

Dette oppholdet ditt virket så rart, så merkelig, så flott, så annerledes, så omsorgsfullt, kjærlig, trygt og utrygt på samme tid på en måte - hmm..spennende. Flott at du hadde utbytte av det.

*god klem til deg*

[Gjest rota]

For et herlig innlegg. Du skriver så levende.

Jeg skjønner at det var litt av et sjokk for deg og bli behandlet som et helt menneske...Fult og helt, ikke oppstykket og delt som det heter.

Ja du har lidd av helt normal galskap du også, som de fleste av oss andre hvis man skal følge Einsteins teori om galskap:

Å gjøre de samme tingene om og om igjen, og forvente forskjellig resultat.

Etter dette og dømme er jeg nok en smule gal enda, mens du ser forsyne meg ut som du er i ferd med og bli normal.

Fortsatt god sommer i helhetens tegn.

[neuni]

kjære lille venn!!

så godt å lese dette innlegget...eg trur ikkje eg har kjent meg så varm innvendig på lenge...)

terapien du har vært i hørtes fantastisk ut! diagnoser er noko forbanna tull man er da eit heilt menneske, uansett! det hørtes ut som ein svært utvida variant av gruppeterapien eg gikk i i fjor, som var veldig bra...og som også tok med fleire sider av mennesket. og det med å hive diagnosene ut av vinduet, er slik psyken min jobber, slik at alle mine reaksjoner og følelser er ein del av MEG, og ikkje noko som passer inn i eitt eller anna generalisert mønster..

utrolig godt å høre fra deg!! håper at _eg_ får høre meir fra deg...mitt liv gått jevnt og trutt framover mot bedre tider, og jaggu dukka det ikkje opp ein aldeles vidunderlig, kjekk ung mann også )))

sms, mail, ranglere...(eg er forresten relativt lite på ranglere for tida) du veit eg har savna deg! og eg er spent på å høre meir om terapien du har vært i, tida som har gått, tida som kjem...som eg har sagt før: eg glømmer deg aldri!

*klemme lenge*

[Zirine]

Så flott å lese innlegg av deg igjen. Jeg har lurt så forferdelig på hvordan du har det og har hatt det - ditt fravær etterlot seg en bråkete stillhet.

Det er godt å høre at du har det bra.

*klem*

[thinkerbell]

Du er utrolig skjønn som har så mye selvironi bella, og så skriver du helt fabelaktig.

Jeg tenker så mye på deg, og jeg har jo visst at du har vært innlagt og jeg har vært engstelig fordi jeg ikke har hørt noe fra deg.

Så utrolig godt å se deg igjen thinkerbell :-)

Dette oppholdet ditt virket så rart, så merkelig, så flott, så annerledes, så omsorgsfullt, kjærlig, trygt og utrygt på samme tid på en måte - hmm..spennende. Flott at du hadde utbytte av det.

*god klem til deg*

Ja.. det var godt å få varmet seg litt. det er et flott sted..ingen tvil.

håper du har en fin kveld, mail er sendt.

klem

[thinkerbell]

For et herlig innlegg. Du skriver så levende.

Jeg skjønner at det var litt av et sjokk for deg og bli behandlet som et helt menneske...Fult og helt, ikke oppstykket og delt som det heter.

Ja du har lidd av helt normal galskap du også, som de fleste av oss andre hvis man skal følge Einsteins teori om galskap:

Å gjøre de samme tingene om og om igjen, og forvente forskjellig resultat.

Etter dette og dømme er jeg nok en smule gal enda, mens du ser forsyne meg ut som du er i ferd med og bli normal.

Fortsatt god sommer i helhetens tegn.

Det er mer reaksjonene mine.. angst- derpresjoner/drikkingen/selvsk./ selvmordstanker osv.. som er den naturlige galskapen.. i følge henne.

Det var også skjønt å få en diagnose som for en gangs skyld stemte.... jeg mener.. det skjer jo relativt sjelden.. eller hur?

håper du har en ok kveld rota, og takk for fint svar

klem

[thinkerbell]

kjære lille venn!!

så godt å lese dette innlegget...eg trur ikkje eg har kjent meg så varm innvendig på lenge...)

terapien du har vært i hørtes fantastisk ut! diagnoser er noko forbanna tull man er da eit heilt menneske, uansett! det hørtes ut som ein svært utvida variant av gruppeterapien eg gikk i i fjor, som var veldig bra...og som også tok med fleire sider av mennesket. og det med å hive diagnosene ut av vinduet, er slik psyken min jobber, slik at alle mine reaksjoner og følelser er ein del av MEG, og ikkje noko som passer inn i eitt eller anna generalisert mønster..

utrolig godt å høre fra deg!! håper at _eg_ får høre meir fra deg...mitt liv gått jevnt og trutt framover mot bedre tider, og jaggu dukka det ikkje opp ein aldeles vidunderlig, kjekk ung mann også )))

sms, mail, ranglere...(eg er forresten relativt lite på ranglere for tida) du veit eg har savna deg! og eg er spent på å høre meir om terapien du har vært i, tida som har gått, tida som kjem...som eg har sagt før: eg glømmer deg aldri!

*klemme lenge*

*klemmer flat*

Du har vært heldig med å finne en slik terapeut... de vokser ikke på trær.

takk for fint svar neuni...

mange mange gode klemmer, bella

[thinkerbell]

Så flott å lese innlegg av deg igjen. Jeg har lurt så forferdelig på hvordan du har det og har hatt det - ditt fravær etterlot seg en bråkete stillhet.

Det er godt å høre at du har det bra.

*klem*

Takk kjære du... for den varmen du alltid møter meg med.

du er tvers i gjennom skjønn..

gode klemmer,

bella