Råd og tips mottas med takk

[bart1365380352]

Hei alle sammen

En stund siden jeg var her inne nå men er stadig inne og titter. Ble adoptivmamma for første gang til ei lita prinsesse fra Kina i september og er nå lykkelig tobarnsmor.

Alt går stort sette fint men føler vel at vi er kommet litt skjevt ut og kanskje har taklet storebror sin sjalusi litt dårlig. På hjemmebane går stort sett alt kjempefint men med en gang vi er på besøk eller farter litt er kranglinga i gang. Lillesøster er veldig sta og hissig og for frdens skyld når vi er borte får hun ofte viljen sin noe som ikke er rett og hun kan være ganske vrien mot storebror. Storebror på sin side ved akkurat på hvilkewn måte han skal trekke henne opp. Hvordan han skal se på henne eller lignende for å få henne sint. Innimellom er de kjempegode venner og koser seg veldig. Mitt problem er å få litt "skikk" på dem få bort denne ropinga fra lillessøster når hun ikke får det som hun vil. Jeg kvier meg for å ta en konfrontasjon med dem når vi er blant folk redd for at noen skal tenke at jeg gjør forskjell på dem at den lille som er adoptert ikke får rettferdig behandling noe som igjen fører til at jeg føyer henne på storebrors bekostning. Noe som igjen fører til enda mere sjalusi fra ham. Vi er kommet inn i en vond sirkel føler jeg og trenger råd for å bryte den. Ikke misforstå vi har to kjempeflotte barn som vi er veldig stolte og glade i og dette er jo egentlig ett luksusproblem men det kunne vært godt å få noen innspill fra andre. Til min kjære dolvenninne som så oss i aksjon i dag, er veldig glad for dine synspunkter også. Prinsessa deres var nyyydelig.

Sommerhilsen fra Bart

[Mor til to]

Hei.

Vi har en hjemmelaget storebror og en kinalillesøster. Det er åtte år mellom dem, men likevel kan de ikke unngå å krangle til tider. Vi har aldri vært redd for å ta en konfrontasjon med barna i offentlighet dersom det er påkrevet, så de vet at det ikke nytter å tøyle grenser mer når andre er til stede enn hva de ville ha gjort hjemme.

Om du er redd for andres reaksjoner på slike konfrontasjoner så vil jeg råde deg til å gjøre dette "halvoffentlig". Allier deg med venner eller familie. Fortell det du nå har fortalt oss, og si at du føler behov for å konfrontere barna med grenser også utenfor hjemmets fire vegger. Spør på forhånd om det er greit for dine venner om du konfronterer barna dersom de skulle lage problemer hjemme hos dem. Du skal selvfølgelig ikke provosere fram en konflikt. Oppfører barna seg som engler når dere er borte så bare vær lykkelig du. Men om skulle slå seg vrange vil du ha ryggdekning hos dine venner for å reagere.

Antakelig har dine venner allerede sett at barna dine tøyler grensene, og vil være glad for at du vil sette ned foten og si at her går grensa. Har de barn selv så er de vante til hyl og skrik fra sinte barn og tåler slikt.

Selv ville jeg reagere mer på om mine venner jattet med barna for "husfredens" skyld enn om de tok en konfrontasjon der og da, og ferdig med det.

For all del, om noen skulle være i tvil om hva jeg mener. Ikke bruk fysisk makt på barna! Men ingen barn har vondt av at foreldrene snakker til dem om de er vanskelige. Om ikke barna tåler å få litt kjeft, gjerne høyrøstet, av foreldrene vil det gå dem ille når de senere skal møte verden med vanskelige venner, skolekamerater, lærere og til slutt arbeidsgivere.

[bart1365380352]

Hei.

Vi har en hjemmelaget storebror og en kinalillesøster. Det er åtte år mellom dem, men likevel kan de ikke unngå å krangle til tider. Vi har aldri vært redd for å ta en konfrontasjon med barna i offentlighet dersom det er påkrevet, så de vet at det ikke nytter å tøyle grenser mer når andre er til stede enn hva de ville ha gjort hjemme.

Om du er redd for andres reaksjoner på slike konfrontasjoner så vil jeg råde deg til å gjøre dette "halvoffentlig". Allier deg med venner eller familie. Fortell det du nå har fortalt oss, og si at du føler behov for å konfrontere barna med grenser også utenfor hjemmets fire vegger. Spør på forhånd om det er greit for dine venner om du konfronterer barna dersom de skulle lage problemer hjemme hos dem. Du skal selvfølgelig ikke provosere fram en konflikt. Oppfører barna seg som engler når dere er borte så bare vær lykkelig du. Men om skulle slå seg vrange vil du ha ryggdekning hos dine venner for å reagere.

Antakelig har dine venner allerede sett at barna dine tøyler grensene, og vil være glad for at du vil sette ned foten og si at her går grensa. Har de barn selv så er de vante til hyl og skrik fra sinte barn og tåler slikt.

Selv ville jeg reagere mer på om mine venner jattet med barna for "husfredens" skyld enn om de tok en konfrontasjon der og da, og ferdig med det.

For all del, om noen skulle være i tvil om hva jeg mener. Ikke bruk fysisk makt på barna! Men ingen barn har vondt av at foreldrene snakker til dem om de er vanskelige. Om ikke barna tåler å få litt kjeft, gjerne høyrøstet, av foreldrene vil det gå dem ille når de senere skal møte verden med vanskelige venner, skolekamerater, lærere og til slutt arbeidsgivere.

Hei

Takk for godt svar. Er så enig så enig med deg. Har ofte tenkt når vi har hatt venner på besøk, rart at de ikke setter ungene mere på plass når de går for langt, og jammen er jeg ikke blitt likedan selv he he.

Vi skal på ferie til Bornholm om to uker og jeg håper på en fredelig og avslappet ferie. Skal til noen venner i morgen med de to "søte" små. Får ta første "oppgjør" da. Jeg som er "allergisk" mot skriking etter at storebror holdt meg våken hver natt til han var ett år.

Igjen takk for svar.

[Noraførr]

hei bart,

ikke lett å bli utfordret på denne problemstillingen, men jeg prøver likevel.

For det første var det veldig hyggelig å ha dere på besøk og at unger fører lyd med seg er vi veldig vant med )) Jeg syns slett ikke at dine barn er mer 'uskikkelig' enn andres barn, men jeg så jo de tendensene du snakket om - at lillesøster vet hvordan hun skal 'tyrannisere' storebror for å få viljen sin. Når man i tillegg vet at storebror sliter med sjalusi tror jeg det er ekstra viktig å ta tak i problemstillingen.

For det første syns jeg det er veldig lurt at dere av og til gjør ting bare sammen med storebror - sånn som den gangen dere to kom til oss. Da får han 100% oppmerksomhet fra den voksne som er med og mye av 'opplegget' kan legges etter hans premisser.

Når de er sammen tror jeg at det er viktig at lillesøster ikke får viljen sin på bekostning av storebror. Dette kan være med på å forsterke hans sjalusi. Lillesøster er i mine øyne så stor nå at hun må kunne 'settes litt på plass'. Hun må ikke få lov til å ture fram som hun vil, og dersom hun ikke kan snakkes til, så bør hun avledes med å ta henne bort fra situasjonen. Se om man får sysselsatt henne med noe annet. Klart at det kan bli skrik og rop av sånnt, men det vil gi seg når hun skjønner hvem som bestemmer.

Tror helt bestemt at dere ikke må være redd for å ta en konfrontasjon med ungene når dere er på besøk - Det tåler de fleste voksne, men som 'Mor til to' skriver så kan man jo alliere seg med noen på forhånd, hvis man synes det er 'tryggest'.

Det blir fort feil dersom bare storebror får refs og irettesettelse, spesielt dersom det er lillesøster som ofte legger opp til

'konfliktene'. Lillesøster har nok oppdaget at hun får viljen sin dersom hun bare roper litt først - De er jo smarte disse søte små *ler*

At det går greiere på hjemmebane er vel naturlig. Storebror har mulighet til 'å stikke' seg bort hvis lillesøster blir for intens (= stort hus, lekekamerater han kan oppsøke, osv.) Når man er på besøk eller på reising blir ungene mer 'oppå hverandre' og gnisninger oppstår lett.

Når nå alt dette er sagt så må jeg jo si at det er to flotte unger dere har!! Vi tar gjerne mot besøk ved en senere anledning, og hos oss skal du i alle fall ikke være redd for å ta en konfrontasjon for å markere hvor grensen går!

Vet ikke om du ble så veldig mye klokere av dette. Flott at du tar opp sånne problemstillinger i alle fall, og LYKKE TIL!

mange varme klemmer fra

[Mamta]

...her i huset heller:-) Det er utrolig hvor utspekulerte slike små Gull kan være overfor den store broren sin...

Det gikk nok en stund før vi oppdaget "spillet" hennes. Men da vi så hva hun drev med, begynte vi å sette ned foten med det samme. D.v.s. pappa'n som ikke var hjemme til daglig, brukte litt lengre tid for å skjønne at også det lille gullet vårt trengte å bli satt på plass innimellom.

Men hun begynner nå å skjønne at hun ikke kommer noen vei med å sladre på storebror, lage scener osv.

Når det gjelder konfrotasjoner utenfor hjemmets fire vegger, så er det ikke det letteste, nei. Syns det var et godt forslag å alliere seg med venner/ familie de første gangene. I vår familie er det full akksept for å ta seg av uønsket atferd i sosiale sammenkomster, dersom det oppstår.

En riktig god ferie ønskes deg & dine!

[bart1365380352]

hei bart,

ikke lett å bli utfordret på denne problemstillingen, men jeg prøver likevel.

For det første var det veldig hyggelig å ha dere på besøk og at unger fører lyd med seg er vi veldig vant med )) Jeg syns slett ikke at dine barn er mer 'uskikkelig' enn andres barn, men jeg så jo de tendensene du snakket om - at lillesøster vet hvordan hun skal 'tyrannisere' storebror for å få viljen sin. Når man i tillegg vet at storebror sliter med sjalusi tror jeg det er ekstra viktig å ta tak i problemstillingen.

For det første syns jeg det er veldig lurt at dere av og til gjør ting bare sammen med storebror - sånn som den gangen dere to kom til oss. Da får han 100% oppmerksomhet fra den voksne som er med og mye av 'opplegget' kan legges etter hans premisser.

Når de er sammen tror jeg at det er viktig at lillesøster ikke får viljen sin på bekostning av storebror. Dette kan være med på å forsterke hans sjalusi. Lillesøster er i mine øyne så stor nå at hun må kunne 'settes litt på plass'. Hun må ikke få lov til å ture fram som hun vil, og dersom hun ikke kan snakkes til, så bør hun avledes med å ta henne bort fra situasjonen. Se om man får sysselsatt henne med noe annet. Klart at det kan bli skrik og rop av sånnt, men det vil gi seg når hun skjønner hvem som bestemmer.

Tror helt bestemt at dere ikke må være redd for å ta en konfrontasjon med ungene når dere er på besøk - Det tåler de fleste voksne, men som 'Mor til to' skriver så kan man jo alliere seg med noen på forhånd, hvis man synes det er 'tryggest'.

Det blir fort feil dersom bare storebror får refs og irettesettelse, spesielt dersom det er lillesøster som ofte legger opp til

'konfliktene'. Lillesøster har nok oppdaget at hun får viljen sin dersom hun bare roper litt først - De er jo smarte disse søte små *ler*

At det går greiere på hjemmebane er vel naturlig. Storebror har mulighet til 'å stikke' seg bort hvis lillesøster blir for intens (= stort hus, lekekamerater han kan oppsøke, osv.) Når man er på besøk eller på reising blir ungene mer 'oppå hverandre' og gnisninger oppstår lett.

Når nå alt dette er sagt så må jeg jo si at det er to flotte unger dere har!! Vi tar gjerne mot besøk ved en senere anledning, og hos oss skal du i alle fall ikke være redd for å ta en konfrontasjon for å markere hvor grensen går!

Vet ikke om du ble så veldig mye klokere av dette. Flott at du tar opp sånne problemstillinger i alle fall, og LYKKE TIL!

mange varme klemmer fra

Takk for svar alle sammen

Sender en mail til deg Noraførr

klem fra Bart

[Gjest Wasserfaldfelder]

Hei, bart!

Har ingen gode råd og tips til deg, men lurer på om du kan gi meg noen. Vi har også en hjemmelaget gutt og venter en søster eller bror i vinter (sansynligvis) fra Colombia. Hvordan tror du vi kan forberede gutten vår og hvordan kan vi unngå de "store tabbene" som lager sjalusi?

En overgabg blir det vel alltid, men vi håper jo at det skal skli best mulig.

Hilsen

[bart1365380352]

Hei, bart!

Har ingen gode råd og tips til deg, men lurer på om du kan gi meg noen. Vi har også en hjemmelaget gutt og venter en søster eller bror i vinter (sansynligvis) fra Colombia. Hvordan tror du vi kan forberede gutten vår og hvordan kan vi unngå de "store tabbene" som lager sjalusi?

En overgabg blir det vel alltid, men vi håper jo at det skal skli best mulig.

Hilsen

Hei Wasserfaldfelder.

Morsomt nick forresten. Beklager at jeg ikke har svart før men har vært borte på en liten ferie.

Om jeg har noen gode råd vet jeg ikke, syns vi har gjort mye for å forebygge men sjalusien kom likevel. De nærmeste vennene var veldig flinke til å vise storebroroppmerksomhet og hadde med storebror gave etc. Det gjorde godt. De første par ukene stresset jeg veldig for at ikke han skulle føle seg utenfor. Fant på masse ting bare jeg og han. Tror noen barn har mer anlegg for sjalusi og den vil komme uansett. Dere får uansett ha lykke til med adopsjonen, vet ikke om du ble noe klokere av svaret mitt.

vennlig hilsen

Bart

Ps etter ferien ser det ut som sjalusien har gitt seg endel, får håpe det varer.