Kjeder meg ihjel konstant....hjelp !!

[Gjest dør av kjedsomhet..]

Hei

Jeg er ei jente på 28 år som alltid har vært veldig livlig , glødende og livsglad med mye latter og glede i livet. Tidligere så kjedet jeg meg aldri, fordi jeg likteå finne på alt mulig rart å gjør. Helt enkle små ting gledet meg.

Har nå vært samboer i 5 år og gradvis har min glød og livsglede forsvinnet. ALT er kjedelig og uinteresant. Jeg orker ingenting lenger og gidder ingenting, nettop fordi jeg synes ALT er kjedelig og alt er et ork.

Har akkurat kjøpt meg bil, tidligere ville jeg vært kjempeglad og stolt og kjørt rundt å vist den frem - men nå så er det bare en gjenstand som er kjekk å ha som står på gårsdplassen, den har altså ikke gitt meg noe glede.

På samme måte gjelder det å feriere, ingen reisemål frister eller er spennende nok for meg, jeg som alltid har vært så glad i å reise rundt, uansett hvor og hva og har vært nysgjerrig og leken som et barn uansett ... - Nå er ingenting no kult lenger.

Kan også legge til at jeg ofte føler meg ensom. Jeg har jo samboer, men vi er oftest alene. Vi har egentlig mange rundt oss vi kan være sammen med, men jeg synes det også er kjedelig. Synes også det er kjedelig å gjøre tng alene sammen med kjæresten min:-( Til tross for at jeg elsker å ha folk og liv rundt meg. Er også egentlig sjenert og usikker på meg selv, kanskje dette legger en demper på det hele ??

SÅ: det jeg egentlig lurer på er om jeg har utviklet en slags depresjon ?? Eller er det at jeg har blitt eldre og forandret meg som gjør dette ?? Og hva kan gjøres for å finne tilbake til den gode gamle meg som jeg savner???

[neuni]

kjedsomhet er det nødvendige utgangspunktet for kreativitet. altså: man må kjede seg litt for å få ideer.

men du har komme til eit punkt der kjedsomheten vedvarer, det kjem ingen ideer slik som før.

eg tenker at det blir som ein slags utbrenthet, der påfunnene, ideene, ikkje kjem lenger.

det viktige er LYST. du må gjenerobre LYSTA til å gjere ting.

eg for min del har vært i akkurat den situasjonen - i mitt tilfelle blei eg slik pga depresjon, mens du kanskje står i fare for å utvikle depresjon pga manglende lyst.

da eg var som mest tiltaksløs, forsøkte min daværende psykolog å lage timeplaner sammen med meg - at eg skulle gjere eittelleranna kvar dag. hvis dette tiltaler deg, så kan du jo forsøke det, å tvinge deg til å gjere ting du veit du likte før. men eg kjente korleis motstanden mot å gjere noko vokste i meg under dette opplegget, og fikk forklart psykologen at dette ikkje fungerte for meg.

det som fungerte for meg (eg var sjukmeldt på denne tida og hadde derfor ingen forpliktelser utover terapien eg gikk i) var å rett og slett sitte stille i eit hjørne til eg blei så inderlig lei av hjørnet og av å sitte stille at eg berre MÅTTE gjere noko anna. litt etter litt, over lang tid, dukka det som smått opp lyst til å gjere ting. det kunne være små små ting, som å tørke støv av dataskjermen (som "tilfeldigvis" stod i det omtalte hjørnet ), rydde av eit bord, gå ein tur - eller større ting, som hadde med yrke o.l. å gjere. eg fulgte kvar aller minste impuls som måtte dukke opp - kvar minste tanke som kunne antyde at eg hadde _meir_ lyst til ein ting enn ein annan framelska eg av alle krefter.

eit halvt år seinere begynte eg i ny jobb og var blitt langt meir aktiv.

følelsen av lyst og interesse er noko eg stadig må jobbe med, men for meg har det lønt seg å roe alt ned og vente på at det skulle komme.

du seier ikkje så mykje om følelseslivet ditt ellers, men dersom du har lyst til det, så få ein henvisning til psykolog hos fastlegen din, og gå i terapi ein periode, for å få ein objektiv person som kan guide deg gjennom jobben med deg sjølv. man trenger ikkje være klin gæern for å gå til psykolog, sjølv opplever eg det som eit utrolig stort privilegium å få gå i terapi, og tenker at "dette burde alle gjere ein eller annan gang i løpet av livet".

eh - detta blei jaggu langt - men interesse, lyst, motivasjon er følelser som interesserer meg veldig, og som eg er opptatt av å jobbe med i meg sjølv. så her fikk du servert ein del av filosoferingene mine...

lykke til videre, ta tak i kvar minste ting!