NHD: Litt provosert av dine holdninger i forhold til GAD.

[Annabell1365380355]

Jeg er en jente på 23 år med diagnosen GAD. Har levd med dette i rundt 5 år, og mener mye av grunnen er en utrygg barndom med alkoholiserte foreldre.

For to år siden kom jeg i kontakt med Kompetansesenteret for angstlidelser i forbindelse med et utprøvning av Zoloft på GAD pasienter. Jeg hadde da ikke hatt noen form for terapi tidligere. Måtte avbryte studien p.g.a bukspyttkjertel betennelse som ingen kunne garantere ikke kom av tablettene, men var så heldig at jeg fikk innpass på senteret og begynte med terapi og efexor tabletter der. Måtte slutte med efexor da jeg ble gravid, hadde da gått på tablettene i seks mnd og gruet meg veldig til å slutte da jeg syntes disse hadde bra effekt.Det ble bestemt at vi heller skulle intensivere den kognetive teraoien, har nå avtaler en gang i uken.

Så til poenget: Jeg ser du hele tiden understreker at GAD pasienter bør gå på medisiner så lenge som mulig, og at du ikke tar folk i behandling så lenge de ikke er klar over dette. Min erfaring er at jeg var mye mer mottakelig for terapi da jeg sluttet på tablettene;- synes det er en merkelig tankegang at man skal behandles for en lidelse som faktisk ikke er like tilstedeværende når man tar tabletter, jeg har jo mye lettere for å beskrive hva som plager meg og endre mine tankemønstre når de faktisk er tilstede!! Blir ikke disse tablettene noen ganger en hvilepute for terapauten, det er jo ikke så rart man kan se fremgang så lenge man faktisk tar medisiner som demper angstplagene?

For ordens skyld vil jeg legge til at jeg har blitt mye bedre, men at det er en vanvittig kamp å hele tiden kjenne igjen de negative tankene, og prøve å forholde meg på nye måter til mine tankemønstre og ritualer. Den eneste som virkelig kan gjørde noe med min situasjon, er meg selv;-)

[happy1365380345]

Jeg er bare så enig med deg i det du sier. Måtte bare få uttrykke det. SSRI preparatene har helt klart en funksjon, men bør ikke brukes i hytt og pine. Til det vet man for lite om dem. Ble selv fryktelig syk av dem og behandles i dag kun med kognitiv terapi hos psykolog + egeninnsats selvfølgelig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er godt at jeg greier å provosere enkelte. Om ingen ble provosert, hadde dette forum ingen nytte, og jeg ville følt meg som en tåkefyrste.

Du skiller deg ganske mye ut fra "den vanlige" GAD-pasient:

Du er 23 år, de fleste er over 30.

Du har hatt lidelsen i 5 år, de fleste i mer enn 10 år når de kommer til behandling.

Du har fått plass på det som skal være det mest kompetente senter i landet. De kan kun ta faglige hensyn, og har ikke de krav til "produksjon" som andre poliklinikker har.

Du høres ut som et mindre "ja men-menneske" enn de fleste som har hatt GAD lenge.

Jeg håper at du og ditt eksempel er begynnelsen på en trend hvor personer med GAD blir diagnostisert tidligere og kommer raskere til kompetente behandlere.

Håper du lykkes med din behandling :-)