snart 7 måneder er gått......

[Gjest maria- Marius mamma]

På fredag er det 7 mnd siden min sønn Marius kom til verden. Jeg hadde sett så frem til denne dagen, hadde gått 14 dager over terminen. Var sliten og spent, alt hadde gått så fint i svangerskapet. Både jeg og han hadde det fint hele tiden. Så skjedde det som ikke skulle skje, det oppstod komplikasjoner under fødselen, han fikk for lite surstoff og døde etter en uke på respirator. Skadene etter surstoffmangelen hadde påført han for store skader. En velskap og stor gutt måtte bøte med livet. Det første som slo meg da vi måtte skru av respiratoren, var "-nei, ikke en gang til"! Jeg måtte ta det samme valget om å avslutte behandling på min datter for 10 år siden, hun ble 3 uker gammel. Hva har jeg gjort "galt" som har mistet 2 barn, er et spørsmål jeg stiller meg selv hver dag. Jeg vet jeg ikke har gjort noe galt, men klandrer meg selv allikvel.

Livet og hverdagen er for alltid merket. Prøver å se positivt på fremtiden, men lett er det ikke.

Har helt siden Marius døde ønsket meg et barn til, men har valgt å vente med prøvingen. Det er jeg nå glad for, føler meg ikke klar for det. Både gruer og gleder meg til den dagen jeg blir gravid igjen. Et barn til vil ikke kunne ta vekk savnet etter mine to døde barn, men vil kunne gi hverdagen glede igjen.

Ønsker dere alle en fortsatt god sommer.

Hilsen

[Salina]

Kjære Maria!

Blir så lei meg hver gang jeg leser om din historie. Det må være så forferdelig hardt å miste en velskapt, fullbåren baby.. Kan ikke begynne å forestille meg smerten du følte og føler.

Og det at du opplevde noe den samme smerten for 10 år siden, gjør ikke akkurat sorgen over Marius noe bedre..

For min del er det 4 måneder siden nå. Og min Tor Erling ble jo bare 21 uker inni meg. Men hadde vi ikke tatt valget om å avbryte, så hadde han vært i magen min ennå. Men til hvilken fremtid?

4 måneder virker så lenge, men også så kort tid.. Synes ikke det er lenge siden jeg strøk meg over magen, kjente spark, og gledet meg til fremtiden.

Livet for alle oss som har mistet barn vi for alltid være merket. Vil vi noen gang smile og le 100%? Vi vil aldri glemme våre små barn som ikke fikk leve livet på jorden. Vi er merket fordi vi har en stor sorg gjemt i hjertet vårt, som ingen ser.

Skjønner godt at du gruer deg til den dagen du blir gravid igjen. Det gjør jeg også. Grue-gleder meg..

Vi har jo prøvd fra nesten første stund å bli gravide igjen. Men jeg er nå glad for at jeg ikke ble gravid igjen rett etter at Tor Erling døde. Nå har jeg vært bare hans mamma en stund. Og hadde alt vært anneledes, så skulle jo ikke Tor Erling ha vært født heller før på denne tiden. På en måte føler jeg at det ville ha vært galt å hatt et nytt barn i magen allerede nå.. Disse tankene forandrer seg fra dag til dag..Noen dager vil jeg bli gravid med det samme, og andre dager vil jeg vente.. Kanskje vi aldri er 100% klare for et nytt svangerskap?

Håper du også får en fortsatt god sommer, Maria. Du skal vite at tankene mine går ofte til din Marius og de andre englene her inne på DOL.

Klemmer fra Hanah