Kjäre dere.

[Gjest Barbie]

Har selv mistet en sönn,men har også värt så heldig å få flere barn. Fikk barn både för og etter min lille gutt som döde.

Jeg skjönner så godt hvordan dere har det. Smerten.Fortvilelsen.Og det typiske "nå er det jo så lenge siden, skal du ikke pröve igjen? Du må slutte å sörge, du mistet ham jo för du fikk tid til å bli kjent med ham"

Hallo!!! Jeg VAR kjent med ham. Inni min mage lå han. Jeg vil alltid ha et barn for lite. En liten perfekt sönn,som döde för han fikk livet.

Men vet dere hva? Jeg vil möte ham igjen, når det er min tur å reise hjem. Til Himmelen, der hvor han er. For han har det godt, han blir passet på av Jesus, han leker med alle de andre barna som er der oppe.

Jeg föler med dere alle. Og skulle önske vi slapp å oppleve å miste et barn. Men sånn er ikke livet,dessverre.

En stor og god klem til dere alle, fra en annen mamma med et barn for lite.

[Salina]

Rett etter at jeg hadde mistet Tor Erling, og noen ganger ennå, er min tillit til Gud liten.

Jeg har mange ganger tenkt at det ikke finnes en Gud der ute som kan gjøre meg noe så vondt. Iallefall vil jeg ikke tro på en slik Gud.. Mens andre ganger tør jeg ikke å ikke tro på en Gud, for hvor er min lille gutt nå, om han ikke er hos Gud? Jeg velger å tro nå at Tor Erling er en plass hvor han har det trygt og godt, og at vi en vakker dag vil møtes igjen, og da få lære hverandre å kjenne.

Jeg synes tanken om sommerlandet høres så fin ut.

Leit å høre at også du har mistet et barn. Opplevd den uutholdelige smerten som det innebærer. Ingen skulle ha måttet oppleve denne smerten, men desverre gjør noen av oss det. Og det at du og jeg er av de så som mistet vårt barn, det er ikke annet enn utrolig urettferdig.

Klemmer til deg fra Hanah