Hjemmebesøk - hva med barna?

[Gjest @nonymousen]

Hvordan er det med dere som har vært gjennom adopsjon og har barn i huset fra før; hvordan har hjemmebesøkene foregått da?

Vi har avtale om hjemmebesøk om ikke så lenge og fikk beskjed om at sos.ktr. på første besøket ikke ønsket å ha barn tilstede. ER dette vanlig eller?

lurer

[Gjest ABCD]

Da vi hadde hjemmmbesøk for to uker siden var det et ønske at sønnen vår (3.5 år) skulle være til stede. Dette praktiseres tydeligvis forskjellig.

[Gjest ikke undertegnet]

Hei!

Vi har ett egenfødt barn. Vår saksbehandler ønsket å treffe bare oss to første besøk, og på andre besøk var datteren vår med på siste halvdel. Saksbehandleren snakket da med henne alene og så henne sammen med oss.

[Gjest @nonymousen]

Hei!

Vi har ett egenfødt barn. Vår saksbehandler ønsket å treffe bare oss to første besøk, og på andre besøk var datteren vår med på siste halvdel. Saksbehandleren snakket da med henne alene og så henne sammen med oss.

Hei!

Det var interessant å høre at dere har en liknende erfaring, samt at saksbehandleren også snakket med barnet. Kan du si noe om hvordan det foregikk, hva de pratet om, eller vet dere ikke noe om det?

mvh

[miluppa]

Vi hadde først aleneintervju på sosialkontoret. Deretter avtalte vi hjemmebesøk der kuratoren spesielt ba om at datteren vår skulle være tilstede. Jentungen var da 4 og et halvt år gammel. Hun viste damen rundt i huset og avslørte høylydt at sånt fruktfat som sto på bordet pleide vi aldri ellers å ha...Etterpå kjørte jeg datteren til barnehagen, og vi hadde en videre samtale hjemme hos oss.

mvh

[olga]

Første hjemmebesøk hadde vi uten barn, den andre gangen var han sammen med oss halve tiden.

Det var sånn passe vellykket, han følte seg usikker og trodde visst at dette hadde noe med han selv å gjøre, så

han oppførte seg ikke helt som vi skulle ønske........selv om vi hadde prøvd å forklare han litt på forhånd. Det var kanskje det vi ikke skulle gjort, men bare tatt det som et vanlig besøk.Men barn er barn, regner med sosionomene har sett litt av hvert.

[Gjest ikke undertegnet]

Hei!

Det var interessant å høre at dere har en liknende erfaring, samt at saksbehandleren også snakket med barnet. Kan du si noe om hvordan det foregikk, hva de pratet om, eller vet dere ikke noe om det?

mvh

Hei!

Hun lekte litt med barnet vårt på rommet hennes. Der snakket de litt om adopsjon og om jenta vår ønsket seg en lillesøster/lillebror. De snakket visst litt om hva jenta vår skulle gjøre sammen med lillesøster/lillebror. Det står om dette i sosialrapporten. Det var for å få et generelt inntrykk av barnet vårt og om hennes syn på å få et søsken fra et annet land. Jenta vår er 7 år.

Jeg syns alt dette gikk veldig greit, og at det er fint at det står om dette i rapporten.

[Gjest Xue04]

Vår datter på snart 3 hadde formiddagsluren sin det meste av tida. Vi voksne fikk snakket imens, så hadde BV-konsulenten "en prat" med henne da hun stod opp, sammen med oss. Hun ble vist rundt på rommet osv. Det fungerte fint. Vi hadde to lengre besøk og ett kort, pluss gjennomgang av rapporten på sosialkontoret. Datteren vår var med på tre av disse, men ikke så lenge av gangen. Da dette var sosialrapport nr to er hun jo en vesentlig del av det som har skjedd siden forrige rapport.

[thaimor]

Det høres ut på svarene her som det er vanlig.

Vi fikk beskjed ved annen gangs adopsjon at de helst så at sønnen vår var tilstede. Det var samspillet oss imellom de var mest opptatt av da, så det ut som. Vi hadde jo to år før vært gjennom hele "mølja" alene.

Hvis vi allerede var foreldre, men ikke hadde adoptert, kan jeg mer forstå behovet for å snakke i fred og ro. Det er som kjent en del "praktiske" opplysninger de skal ha også

Lykke til da ;-)

[Gjest kip]

Da vi hadde hjemmmbesøk for to uker siden var det et ønske at sønnen vår (3.5 år) skulle være til stede. Dette praktiseres tydeligvis forskjellig.

Jeg spurte aldri sosionomen om vår egenfødte datter på 4 år skulle være tilstede eller ei. Tok det som en selvfølge bare.Vår datter vet ikke noe om adopsjonen for vi vil ikke gi henne store forventninger til å få ei lillesøster før vi er godkjent i Bufa. Vi hadde 2 møter hjemme og de gikk helt fint. Jenta vår synes bare det hele var spennende med ei dame som kom for å spørre om alt mulig. Ellers aktiviserte vi henne med et pc-spill og tegnet litt . Når sosionomen snakket med den ene av oss, holdt den andre på med barnet og tisket og hvisket. Men tilslutt spurte jenta vår om ikke damen skulle gå snart.Dette tok hun med godt humør. Og i sosialrapporten vår står det at vi har et godt samspill med barnet vårt. Må jo si at vi hadde ei flott sosionom da! Veldig positiv og omgjengelig.