Ønsker å adoptere

[Gjest Nord-møre]

Vi er et par i tredveårene som ønsker å adoptere fra Kina. Vi får ikkje barn selv. Vi ønsker et så lite barn som mulig etter å ha lest om alle problemene vi kan få ved å velge et større barn. Hvordan ser foreningene på dette? Vil vi kunne få en baby fra Kina?

[Gjest @n@]

Du hadde nok hatt godt av å lese Kristin Holtedals kommentar i siste utgave av medlemsbladet til Verdens Barn.

De fleste barn som kommer fra Kina er omlag (+/-) ett år. Dette er ikke et stort barn i adopsjonssammenheng. Større barn regnes fra fire år og oppover, og få barn er faktisk så store.

[Gjest Speedo]

Hvis det er viktig for dere å få et så lite barn som mulig vil jeg anbefale at dere velger Korea. Der er barna sjelden mer enn 6 måneder ved ankomst.

Forøvrig går det ofte veldig bra med større barn også.....

[Gjest Nord-møre]

Du hadde nok hatt godt av å lese Kristin Holtedals kommentar i siste utgave av medlemsbladet til Verdens Barn.

De fleste barn som kommer fra Kina er omlag (+/-) ett år. Dette er ikke et stort barn i adopsjonssammenheng. Større barn regnes fra fire år og oppover, og få barn er faktisk så store.

Kan du si meg hva som stod i Kristin Holtedals kommentar? Vi har ikke meldt oss inn i noen forening ennå og er interessert i alt om adopsjon.

[Gjest også i adopsjonsprosessen]

Hei!

Det spørs hva dere mener med en baby og et større barn. Barna fra Kina er vel rundt ett år tror jeg. Det finnes land der barna er yngre, Korea f.eks. Den minste aldersgruppen en kan bli godkjente for er 0 - 2 år.

Jeg vet ikke hvor dere har lest at det er mere vansker med et barn jo større det er. Det er vel heller avhengig av hva barnet har opplevd og hva slags omsorg det har fått, og dette trenger ikke å være aldersavhengig. Forskning viser at det går bra med de fleste av barna. Et barn kan ha opplevd traumer. Når det gjelder en baby så kan det være medisinske forhold som ikke er avdekket, fordi man ikke har fått se så mye av utviklingen til barnet enda. Slik kan det også være med egenfødte barn.

Jeg syns dere kan diskutere dette med adopsjonsforeningen, det bør iallefall være takhøyde for å kunne spørre om slike ting.

Håper også at dere får svar her fra noen med erfaringer med å adoptere barn i ulike aldrer.

Lykke til!

Hilsen

[Gjest ChiengMai]

Kan du si meg hva som stod i Kristin Holtedals kommentar? Vi har ikke meldt oss inn i noen forening ennå og er interessert i alt om adopsjon.

Det siktes nok til arikkelen til Kristin Holtedahl der hun sier at de fleste som ringer for å få informasjon om adopsjon spør om hvor de minste barna kommer fra.

Hun ønsket seg visst flere foreldre som spurte om hvor det var størst behov for foreldre uavhengig av alder på barna.

Vi har forresten en gutt som var 2.5 år da vi hentet ham. Han var i fosterfamilie og var tydelig godt forberedt på det som skulle skje. Fin oppdragelse hadde han også fått. :-)

Overgangen til Norge og oss har gått smertefritt, og språklig ligger han nå i øvre skikt for hva som er vanlig for barn på hans alder, motorisk ligger han langt foran det som er alminnelig blant norske barn (i en alder av 3 år og fem måneder lærte han f.eks å sykle uten støttehjul).

Mange som treffer ham for første gang tror han har vært hos oss fra han var baby og slett ikke bare i overkant av ett år.

[Gjest Nord-møre]

Hei!

Det spørs hva dere mener med en baby og et større barn. Barna fra Kina er vel rundt ett år tror jeg. Det finnes land der barna er yngre, Korea f.eks. Den minste aldersgruppen en kan bli godkjente for er 0 - 2 år.

Jeg vet ikke hvor dere har lest at det er mere vansker med et barn jo større det er. Det er vel heller avhengig av hva barnet har opplevd og hva slags omsorg det har fått, og dette trenger ikke å være aldersavhengig. Forskning viser at det går bra med de fleste av barna. Et barn kan ha opplevd traumer. Når det gjelder en baby så kan det være medisinske forhold som ikke er avdekket, fordi man ikke har fått se så mye av utviklingen til barnet enda. Slik kan det også være med egenfødte barn.

Jeg syns dere kan diskutere dette med adopsjonsforeningen, det bør iallefall være takhøyde for å kunne spørre om slike ting.

Håper også at dere får svar her fra noen med erfaringer med å adoptere barn i ulike aldrer.

Lykke til!

Hilsen

Vi har både lest at større barn har lettere for å få språkproblemer, tilknytningsproblemer og problemer i forbindelse med identiteten etterhvert som de vokser opp. Dette snakket vi også med barnevernet om, og de sa også at de hadde mange saker som involverte adopterte. De sa at rundt hver fjerde adopterte ville trenge profesjonell hjelp. Vi har ikke hatt møte i forbindelse med sosialrapporten ennå.

[seinfeld]

Hei og velkommen hit!

Hvor har du lest at større barn får problemer?

Det spørs litt hva dere mener med 'større barn'. Majoriteten av barna som adopteres bort er 1 - 2 år, og er fortsatt små. Imidlertid vil folk utenom adopsjonsmiljøet ofte referere til disse som 'store'. Dersom målestokken er et nyfødt barn, vil de fleste adoptivbarn framstå som 'store'. Dette er noe potensielle adoptanter får et litt mer avklart forhold til etterhvert, adopsjonsprosessen er ikke bare venting, men også modning.

Våre gutter var hhv 2 og 2 1/2 år ved overtakelse. Vet ikke om du vil karakterisere de som store, men jeg kan i alle fall forsikre deg om de på ingen måte framsto slik! De var to små uskyldige og forsvarsløse gutter som har akkurat like mye krav på en mamma og pappa som det babyer har.

Våre gutter har tatt overgangen til ny familie, nytt land, nytt språk og nytt klima på strak arm. De har vært hos oss i hhv 4 og 1 år, og vi har foreløpig ikke støtt på problemer av noe slag. Tvert i mot, de er vår store 'Pride & Joy'. Ting kan skje etterhvert som de blir store, men det skjer med barn som kom hit som babyer også. Forskerne har funnet ut at det viktigste ikke er alder, men hvordan barnet har hatt det før h*n kom til Norge.

En eller annen her på forumet (Thaimor?) refererte artikkelen fra VB sitt blad her tidligere, den tåler vi å lese igjen. Oppfordring!

[Gjest Hermine]

Vi har både lest at større barn har lettere for å få språkproblemer, tilknytningsproblemer og problemer i forbindelse med identiteten etterhvert som de vokser opp. Dette snakket vi også med barnevernet om, og de sa også at de hadde mange saker som involverte adopterte. De sa at rundt hver fjerde adopterte ville trenge profesjonell hjelp. Vi har ikke hatt møte i forbindelse med sosialrapporten ennå.

Hei!

Bare lurer på hva dere mener med større barn? Hvor gammelt barn?

En toåring er nå etter min mening et lite barn...

Tror at det med ønske på alder på barnet er noe som ikke lenger blir så viktig etter at man har fått tildelt et barn. Det blir det riktige uansett.

Det at hvert 4. adopterte barn vil trenge profesjonell hjelp høres mye ut, men det kan godt være at det stemmer.

Er dette tall fra barnevernet?

Vennlig hilsen

[Gjest @@nonym]

Vi har både lest at større barn har lettere for å få språkproblemer, tilknytningsproblemer og problemer i forbindelse med identiteten etterhvert som de vokser opp. Dette snakket vi også med barnevernet om, og de sa også at de hadde mange saker som involverte adopterte. De sa at rundt hver fjerde adopterte ville trenge profesjonell hjelp. Vi har ikke hatt møte i forbindelse med sosialrapporten ennå.

Mitt inntrykk, både i forbindelse med egen adopsjonssak og etter diskusjoner med andre adoptivforeldre (er etter hvert temmelig mange), er at de som arbeider med sosialrapporter innenfor barnevernet har en tendens til å blåse opp denne problemstillingen.

Dette gjøres sikkert i beste mening for at vi som adopterer skal være forberedt på de problemene som _kan_ komme, men for meg virker det som om de har en voldsom trang til å overdramatisere.

Undersøkelser viser f.eks at barn under fire år som bytter språk sjelden får vesentlige språkproblemer som de ikke ellers muligens ville hatt.

Hadde jeg vært deg ville jeg heller prøvd å få tak i de undersøkelser som er gjort i forbindelse med adoptivbarns utvikling enn å stole blindt på det barnevernsetaten sier. Uansett hvor mange adoptivbarn de kjenner med problemer vil jeg tro at de kjenner prosentvis flere egenfødte barn med tilsvarende problemer. :-)

Slike undersøkelser finnes sikkert hos adopsjonsformidlingene hvis du er interessert.

Jeg kjenner flere, både barn og voksne, som er adopterte og kun ei jente som var seks år da ho kom har hatt problemer med begrepsforståelsen. Likevel vil det være feil av meg å kategorisk si at dette "beviser" at få har problemer.

Selvfølgelig skal man ikke stikke udner en stol at svært mange adoptivbarn har hatt en dårlig start i livet. Men man skal heller ikke stikke under en stol at omtrent alle adoptivbarn som viser seg å være psykisk utviklingshemmet har kommet hit som svært små. Adoptivbarn gir ingen garantier - det samme gjelder egenfødte.

[Mamta]

Jeg skjønner ønsket om å få et så lite barn som mulig, men begrunnelsen blir litt feil, sett med mine øyne.

Av all den litteratur jeg har pløyd omkring emnet adopsjon, er det intet som skulle tilsi at barn som først kommer til sine nye foreldre når de er over spebarnsstadiet, kommer dårligere ut enn de barna som er yngre ved omsorgsovertakelse. Som seinfeld sier, er det forholdene barnet har levd under _før_ adopsjonen som har størst betydning her.

I tillegg har jeg lyst til å understreke at det er kun et fåtall spebarn som frigis for adopsjon, og køene er lange av potensielle foreldre som ønsker å adoptere dem. Til sammenlikning er det nok mange flere "større" barn som venter på å få en ny mamma og pappa, mens der er færre søkere som "ønsker" et barn over spebarnsalderen. M.ao. en omvendt kø...

Vi har fått to skjønne gudegaver fra India, et land det sjelden kommer spebarn fra. Grunnen er bl.a. at landets myndigheter gjør en grundig jobb med å søke å finne gode løsninger for de foreldreløse barna i hjemlandet _før_ de evt. kan frigis for utenlands adopsjon.

Våre barn var hhv. 20 og 22 mnd. ved omsorgsovertakelse, og vi har ihvertfall opplevd dem som små da vi tok imot dem. Riktignok vokser de seg raskt store, flotte og selvstendige, men det ser jeg bare på som et pluss!

Selvom vi har vært forberedt på ulike problemer som vi har lest om, så har de altså uteblitt. Vi kunne ioverhodet ikke blitt mer fornøyde om vi hadde fått spebarn;-)

Lykke til med adopsjonen!

Hilsen fra

[thaimor]

Hei!

Bare lurer på hva dere mener med større barn? Hvor gammelt barn?

En toåring er nå etter min mening et lite barn...

Tror at det med ønske på alder på barnet er noe som ikke lenger blir så viktig etter at man har fått tildelt et barn. Det blir det riktige uansett.

Det at hvert 4. adopterte barn vil trenge profesjonell hjelp høres mye ut, men det kan godt være at det stemmer.

Er dette tall fra barnevernet?

Vennlig hilsen

Jeg har også lest at adoptivbarn oftere får hjelp av støtteapparatet, men... det ble understreket i samme artikkel at adoptivforeldre var flinkere til å bruke tilbudene rundt seg, og mye mer observante enn "folk flest"

Dette er ikke mine ord og ingen "nedvurdering" bare så det er sagt, men noe jeg har lest svart på hvitt

[thaimor]

http://forum.doktoronline.no/forum/bin/gotomsg.wa?msgid=1237181

Håper dette blir riktig nå da ;-)

[ell1365380357]

Hei og velkommen hit!

Hvor har du lest at større barn får problemer?

Det spørs litt hva dere mener med 'større barn'. Majoriteten av barna som adopteres bort er 1 - 2 år, og er fortsatt små. Imidlertid vil folk utenom adopsjonsmiljøet ofte referere til disse som 'store'. Dersom målestokken er et nyfødt barn, vil de fleste adoptivbarn framstå som 'store'. Dette er noe potensielle adoptanter får et litt mer avklart forhold til etterhvert, adopsjonsprosessen er ikke bare venting, men også modning.

Våre gutter var hhv 2 og 2 1/2 år ved overtakelse. Vet ikke om du vil karakterisere de som store, men jeg kan i alle fall forsikre deg om de på ingen måte framsto slik! De var to små uskyldige og forsvarsløse gutter som har akkurat like mye krav på en mamma og pappa som det babyer har.

Våre gutter har tatt overgangen til ny familie, nytt land, nytt språk og nytt klima på strak arm. De har vært hos oss i hhv 4 og 1 år, og vi har foreløpig ikke støtt på problemer av noe slag. Tvert i mot, de er vår store 'Pride & Joy'. Ting kan skje etterhvert som de blir store, men det skjer med barn som kom hit som babyer også. Forskerne har funnet ut at det viktigste ikke er alder, men hvordan barnet har hatt det før h*n kom til Norge.

En eller annen her på forumet (Thaimor?) refererte artikkelen fra VB sitt blad her tidligere, den tåler vi å lese igjen. Oppfordring!

Hei seinfeld

Så godt å lese det du skriver akkurat der. Vi skal adop. vårt første barn fra Col. og har fått tildeling i aldersgr. 0-4 år. Først var tanken "litt" skremmende, men vi slo den fort fra oss, og syns ikke lenger det er noe avgjørende for adop. eller ikke. Vi skal nok klare det også.