Navn, beholde eller nytt?

[Gjest nameless]

Bruker man å endre navn tilde man selv alltid har ønsket på sine barn, eller bør man bruke det de allerede har ?

Det kan vel være litt vanskelig dersom barnet er vant til et navn.

Ønsker synspunkter på det!!

[Gjest snø]

Hei :-)

Vi valgte å gi vår datter et nytt navn. Hun har ikke det "opprinnelige" navnet som mellomnavn heller. Hun var 10 uker da vi hentet henne. Årsaken til at vi valgte å gi henne et nytt navn var at vi likte veldig dårlig det navnet hun hadde fått på barnehjemmet (et navn som gikk helt fint på norsk).

For oss var det et poeng at barnehjemmet vårt brukte navn på samme måte som nummer - de har en liste de sirkulerer, det er til en hver tid bare et barn med samme navn på barnehjemmet. Vi hadde nok tenkt over saken litt mer om det var barnets biologiske mor som ga navnet.

En annen ting var om datteren vår var så stor at hun hadde et forhold til navnet.

Vi kommer sannsynligvis til å tenke likt neste gang. Beholder navnet om vi får et barn som har rukket å få et forhold til navnet eller om det er en spesiell historie knyttet til navnet. Eller om vi enkelt og greit bare liker det :-) Colombianske navn fungerer ofte veldig bra i Norge også, nemlig.

Beste hilsen fra

[polly1365380357]

Jeg har beholdt begge jentene sine navn - men fornorsket skrivemåten (gjalt en bokstav i hvert navn). Polske navn fungerer også godt på norsk - og jeg følte for å beholde de navnene de biologiske mødrene hadde valgt. Dessuten likte jeg begge.....

Jeg ville nok tenkt annerledes dersom det hadde vært svært fremmedartete (fx fra østen, da ville jeg nok ikke hatt det som mellomnavn heller tror jeg. De barna vi adopterer blir så til de grader norske at jeg ikke ville følt det riktig at de skulle beholde "sing" eller "Wu". Det er også enkelt å bytte navn som voksen dersom en vil hete det opprinnelige fornavnet igjen.

[Gjest ikke undertegnet]

Vi beholdt "stammen" i det opprinnelige navnet, dvs at vi "fornorsket" navnet litt. Uttalen ble ikke så veldig forskjellig, og det er jo viktig siden gutten vår var over to år gammel. Vi er litt opptatt av at barna skal ha norske navn, tror det gjør det lettere for dem senere, at de ikke blir forfordelt eksempelvis ved innkalling til jobbintervju osv. Men vi er veldig åpne for at barna selv når de blir eldre kan bytte tilbake til sitt opprinnelige navn. Vi kjenner en jente som gjorde det da hun var ti år gammel, en svært voksen bevisst avgjørelse.

[Mamta]

Dette praktiseres nok litt forskjellig, tror jeg.

Ettersom våre barn var nærmere 2 år ved omsorgsovertakelsen, valgte vi å beholde barnas opprinnelige navn som mellomnavn. Vi gav dem i tillegg internasjonale navn som går godt sammen med de indiske. Vi bruker begge navnene til daglig.

Vi har venner som har adoptert fra India hvorav noen har beholdt de indiske navnene til barna og bruker kun disse. Mens andre igjen har beholdt barnas opprinnelige navn som mellomnavn og bruker kun det norske osv. osv.

Jeg tror det viktigste er å gjøre det en selv føler blir riktig og pent, ikke se så mye på hva som oppfattes som "politisk korrekt".

Hilsen fra

[Gjest ChiengMai]

Det er sikkert avhengig av landet barna kommer fra hvorvidt de er vant til navnene sine eller ikke.

Sønnen vår var 2.5 år da vi hentet ham, og han kjente knapt til navnet sitt. Det er f.eks helt alminnelig at små barn i Thailand har kjælenavn som blir brukt til daglig.

Vi ga sønnen vår det navnet vi selv likte og beholdt hans egentlige navn som mellomnavn. For oss føltes det helt naturlig selv om vi bare bruker det norske navnet til vanlig. Overgangen til nytt navn gikk helt fint ettersom vi brukte det sammen med kjælenavnet hans de første ukene.

Man skal være klar over at man ofte sier navnene deres helt feil i forhold til riktig uttale i hjemlandet, dermed vil deres eget navn føles annerledes for barnet, det også.

Uansett finnes det ikke noe fasitsvar, det beste er å gjøre det en selv føler er rett.

Vår avgjørelse angående navn ble tatt både med tanke på at thailandske navn gjerne er svært fremmedartet, men også etter at min niese som kom fra India da ho var nesten sju år begrunnet godt for oss hvorfor vi burde gi barnet vårt et norsk navn.

[Gjest moonalisa]

Jeg vil bare slå et slag for at dere treffer barnet før dere tar en avgjørelse, om det er mulig...!

Vi har beholdt, og bruker til daglig, navnet som vår datter (fra Kina) hadde fått på barnehjemmet. Det er noe fremmedartet i forhold til de vanligste brukte norske navn, men vi synes det er både særdeles vakkert og "greit" i bruk. I tillegg har hun det norske navnet vi tenkte på "under unnfangelsen" d.v.s. før tildeling. Hun var 13 mnd. da vi traff henne, og det virket relativt tydelig for oss at hun hadde hørt navnet sitt før (vi prøvde oss fram), vi syntes også det var fint å kunne beholde den kontinuiteten i hennes liv...

Synes du har fått mange gode svar, -hva dere selv føler er best, vil jo være det beste for deres barn... For oss var det viktig å bli litt kjent med vår fantastiske største juvel, før vi avgjorde hvilket navn hun skulle bære. Vi tror navnet er gitt henne spesielt, og betydningen av det (i Østen har navn spesifikke betydninger) virker vakkert beskrivende for vår nydelige datter. Men alt dette er jo-, og må jo, vurderes helt individuelt. Kanskje tør jeg driste meg til å antyde at jeg synes for få beholder barnets opprinnelige navn,- dette er en start i livet som ikke skal skyves under teppet, men som de tvertimot skal kunne stå inne for med fullstendig rak rygg?

Vi er helt åpne for at vår datter skal få bytte til sitt "heilnorske" navn, men inntil det, synes vi hun skal få lov ...til å få muligheten... til å være stolt av ... at hun er født i Kina, og har et flott navn som hun ble gitt nettopp der!

Det var altså etter at vi traff vår datter, og hadde vært sammen med henne en stund, vi "turde" stole på følelsene om at dette var et riktig valg, nettopp for henne.