Først adopsjon - så prøverør?

[Gjest ikke undertegnet]

Hei jeg ønsker å lufte en liten problemstilling. Vi er et par som lurer på om vi skal adoptere et barn, og siden forsøke prøverør? Er det noe problem å gjennomføre dette. Vi kunne godt tenke oss begge deler, og siden en jo skal slappe av for å bedre mulighetene for svangerskap ønsker vi å adoptere først. Da er det ikke så mye som står på spill - vi har jo allerede barn.

Jeg håper noen kan komme med innspill på denne problemstillingen positivt/negativt.

[Tuttelutt]

Ut i fra det jeg har lest og hørt, er det lettere for en adoptert og komme etter egenfødte barn.

Følelsen av og være "nestbest" er ikke der når man vet at foreldrene valgte å adoptere, selv om man kunne få egne barn.

Men jeg vet ikke...

[Gjest ikke nick nå]

For meg virker det som om dere ønsker å adoptere fordi dere da tror det er enkere å lykkes med prøverør (=slappe av i forhold til det). Stakkars adoptivbarn!!!!!

[Lindsay]

Jeg tror det er viktig at du er opptatt av dette barnet du skal få i slutten av en adopsjons prosess... og ikke om dette barnet gir deg ro til å få egenfødte barn!

I vårt tilfelle valgte vi å gå en runde med IVF etter en 'mengde' div. hormonkurer og stimuleringer...

Jeg orket ikke gjøre fler forsøk (prøvde i tilsammen 8 år) og valgte så å sette igang adopsjonsprosessen,.. for på veien hit vi er i dag har vi funnet ut at det er barnet vi ønsker oss - en å dele all kjærligheten med ! ..og da spiller det faktisk mindre rolle hvem sin magen h*n kommer fra )

Jeg vet også i dag at jeg helt sikkert går igjennom denne adopsjons prosessen en gang til selv om det tilfeldigvis blir sånn at vi blir gravide selv en vakker dag... og det er bare fordi at DENNE 'graviditeten' ... ventetiden... er så spesiell og unik at jeg aldri vil være den foruten !

Jeg er glad for at jeg prøvde det jeg kunne ... men en ting; når venner og familie fikk vite at vi skulle adoptere så komenterte ALLE (uten untak av en..) at " å ja... så bra ! Da blir dere sikkert gravide vettu... straks dere har hentet det barnet... - da slutter dere sikkert å tenke på det ! "

vel... ! Det irriterer meg !

Jeg syns kanskje det er litt respektløst -

Men det er nok uvitenhet om hvor lang prosess det egentlig er å komme dit at man bestemmer seg for å adoptere...

Dette ble langt! )

og litt usammenhengende....

Det trigget bare et eller annet i meg...

Jeg kommer aldri til å ta noen flere prøverørsforsøk etter at vi har adoptert... men det er nok bare fordi jeg VET hva slike forsøk gjør med kroppen min!

Lykke til i alle valg !

Klem fra

[stromme]

Jeg tror det første spørsmålet dere må besvare for dere selv er hvorfor dere ønsker en av hver.

Barnevernet og BUFA er begge opptatt av hvordan dere har taklet det å ikke få egenfødte barn, sorgprosessen.

Adopsjon skal være et alternativ, ikke en erstatning eller foreløpig løsning.

Samtidig må man se barnet som adopteres. Hvordan vil det føles å ha foreldre som vil bruke store ressurser på å få et biologisk født barn? Ganske mindreverdig, tror jeg.

Jeg tror det blir noe heeeelt annet med et søsken som overraskende kommer fra maven, enn et søsken som blir til ved IVF.

[Gjest flo]

Jeg tror det er viktig at du er opptatt av dette barnet du skal få i slutten av en adopsjons prosess... og ikke om dette barnet gir deg ro til å få egenfødte barn!

I vårt tilfelle valgte vi å gå en runde med IVF etter en 'mengde' div. hormonkurer og stimuleringer...

Jeg orket ikke gjøre fler forsøk (prøvde i tilsammen 8 år) og valgte så å sette igang adopsjonsprosessen,.. for på veien hit vi er i dag har vi funnet ut at det er barnet vi ønsker oss - en å dele all kjærligheten med ! ..og da spiller det faktisk mindre rolle hvem sin magen h*n kommer fra )

Jeg vet også i dag at jeg helt sikkert går igjennom denne adopsjons prosessen en gang til selv om det tilfeldigvis blir sånn at vi blir gravide selv en vakker dag... og det er bare fordi at DENNE 'graviditeten' ... ventetiden... er så spesiell og unik at jeg aldri vil være den foruten !

Jeg er glad for at jeg prøvde det jeg kunne ... men en ting; når venner og familie fikk vite at vi skulle adoptere så komenterte ALLE (uten untak av en..) at " å ja... så bra ! Da blir dere sikkert gravide vettu... straks dere har hentet det barnet... - da slutter dere sikkert å tenke på det ! "

vel... ! Det irriterer meg !

Jeg syns kanskje det er litt respektløst -

Men det er nok uvitenhet om hvor lang prosess det egentlig er å komme dit at man bestemmer seg for å adoptere...

Dette ble langt! )

og litt usammenhengende....

Det trigget bare et eller annet i meg...

Jeg kommer aldri til å ta noen flere prøverørsforsøk etter at vi har adoptert... men det er nok bare fordi jeg VET hva slike forsøk gjør med kroppen min!

Lykke til i alle valg !

Klem fra

Lindsay, Jeg er så enig med deg at det er irriterende at folk sier at det er så vanlig at man blir gravid etter at man har adoptert. Mitt svar bruker å være: at det er vel kanskje hos de hvor barnløsheten er uforklarlig at det kan skje - for oss er det sædkvaliteten som er dårlig, og den blir ikke bedre selv om vi adopterer;)

Du har sikkert rett i at det er uvitenhet.

[Gjest xine]

Jeg synes det er overraskende netgative svar du har fått, - mye forsvar ute og går her?

For meg høres det ut som om det for dere er likeverdig om barnet er adoptert eller egenfødt, - men at dere ønsker å være sikre på å få et barn og at adpsjon derfor blir førstevalg.

Jeg synes det høres ok ut å adoptere først, for deretter eventuelt prøve ivf.

((Dog vil det nok ofte være verdifullt for et adoptivbarn å få søsken fra samme land.))

Et argument for ivf 2. gangen er jo at et svangerskap tar kortere tid enn en ny adopsjon.

Jeg vil tro det er sårere for et adoptivbarn å få vite om årevis med ivf prøving før adopsjon ble aktuelt.

Når adopsjon er førstevalget er det lettere for adoptivbarnet å forstå at foreldrene ser det som likeverdig med egenfødte.

Uansett tror jeg ikke at det er rekkefølgen av hhv adopson og ivf som blir det avgjørende for barnets selvfølelse/-bilde i oppveksten.

[Koreandra]

Jeg vet ikke om du er ute etter å provosere, eller om det er en reell problemstilling for dere. Det høres litt rart ut å skulle adoptere et barn for da å lettere kunne bli gravid.

Jeg mener at det å adoptere skal være en hjertesak!!!!!!!

[trompet]

Jeg tror det er viktig at du er opptatt av dette barnet du skal få i slutten av en adopsjons prosess... og ikke om dette barnet gir deg ro til å få egenfødte barn!

I vårt tilfelle valgte vi å gå en runde med IVF etter en 'mengde' div. hormonkurer og stimuleringer...

Jeg orket ikke gjøre fler forsøk (prøvde i tilsammen 8 år) og valgte så å sette igang adopsjonsprosessen,.. for på veien hit vi er i dag har vi funnet ut at det er barnet vi ønsker oss - en å dele all kjærligheten med ! ..og da spiller det faktisk mindre rolle hvem sin magen h*n kommer fra )

Jeg vet også i dag at jeg helt sikkert går igjennom denne adopsjons prosessen en gang til selv om det tilfeldigvis blir sånn at vi blir gravide selv en vakker dag... og det er bare fordi at DENNE 'graviditeten' ... ventetiden... er så spesiell og unik at jeg aldri vil være den foruten !

Jeg er glad for at jeg prøvde det jeg kunne ... men en ting; når venner og familie fikk vite at vi skulle adoptere så komenterte ALLE (uten untak av en..) at " å ja... så bra ! Da blir dere sikkert gravide vettu... straks dere har hentet det barnet... - da slutter dere sikkert å tenke på det ! "

vel... ! Det irriterer meg !

Jeg syns kanskje det er litt respektløst -

Men det er nok uvitenhet om hvor lang prosess det egentlig er å komme dit at man bestemmer seg for å adoptere...

Dette ble langt! )

og litt usammenhengende....

Det trigget bare et eller annet i meg...

Jeg kommer aldri til å ta noen flere prøverørsforsøk etter at vi har adoptert... men det er nok bare fordi jeg VET hva slike forsøk gjør med kroppen min!

Lykke til i alle valg !

Klem fra

En flott tanke du har , og den er ikke rettferdig besvart fra enkelte, men det at dere vil ha barn og at det er likegyldig om det eldste er adoptert,, da er du helt på bølgelengde med meg. for jeg også tror at det blir barn . og om dere da senere prøver prøverør, (det er det mange som har barn fra før som har gjort) skulle det ikke være noen god grunn å la det være fordi det eldste er adoptert!!!!Jeg ser ingen forskjell på mine egenfødte og mine adopterte barn, derfor gjør det du føler for, Ikke hør på andre som mener noe annet.Kanskje noe rotete formulert, men.. Om to år har du et barn.. om fire år har du kanskje et barn til , men det er uvisst i dag hvorfra nr. to kommer, (din mage eller en annen`s mage) og om ti år så vet du hva som ble resultatet.

). Hilsen en som vet hva det ble her hos oss, noe vi ikke ante da vi var barnløse. og nygifte.