Gjest victoria80 Skrevet 12. august 2002 Del Skrevet 12. august 2002 Var på vei til behandleren på poliklinikken i dag.Da jeg kom fram,satte jeg meg ned og ventet.Jeg ventet og ventet og ingen behandler kom.Da jeg hadde ventet i 20min,sa kontordama at han var på møte et annet sted i distriktet.Jeg begynte nesten å gråte.Hadde tårer i øynene, og kjefta litt på disse kontordamene som stod der fordi de ikke hadde sagt det før.Jeg er jo opptatt av behandlerne skal holde det dem sier og har avtalt.Ikke bryte det. Behandleren hadde sagt kl. 14 til meg da vi avtalte timen,men dessverre hadde behandleren surret og skrevet kl. 18 på kvelden i stedet for.Kontordama ba meg vente litt til, og til slutt kom behandleren min og sa at han hadde tid til meg. Samtalen vår startet med at jeg konfroterte ham med det han hadde sagt til mamma.Han ble veldig stille og det så ut som han tenkte.Etter en kort stund sa han at han stusset fælt på dette.Han kunne ikke huske at han hadde sagt dette mens de snakket på telefonen. Jeg forklarte ham at jeg skrev notater fordi jeg glemte ofte de jeg skulle si i timene hans.Det eneste han sa var at jeg var flink til å skrive, og lurte på om vi skulle fortsette å snakke sammen utover høsten.Jeg turde ikke noe annet enn å si at det var greit selv om jeg ville ha tilbake psykologen jeg snakket med i en periode i fjor da jeg var på habiliteringstjenesten. Behandleren min har søkt meg over til en annen psykolog i byen og lurte på om jeg hadde hørt noe i fra ham,noe jeg ikke har gjort.Snart har jeg vel vært hos alle psykologene som finnes her i byen. Angående tablettene mine,så skulle jeg trappe ned fra 2mg til 1 og et halvt mg.Han sa at det lønte seg å trappe ned langsomt.Jeg har sånn hast med å bli kvitt disse tablettene,så jeg har ikke tålmodighet til for lang tid på nedtrapping.Håper at det går fort etter hvert. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest tod Skrevet 12. august 2002 Del Skrevet 12. august 2002 Jeg syns det var modig gjort av deg å konfrontere behandleren din med det han hadde sagt. Hans reaksjon på dette tyder på at han enten lyver eller at han har svekka hukommelse - dette er ikke akkurat egenskaper som kjennetegner gode behandlere. Du sier at du ikke torte annet enn å samtykke i å fortsette å snakke med ham utover høsten - det høres ikke ut som et særlig godt utgangspunkt for videre terapi. Hvis du hadde gode erfaringer med psykologen fra habiliteringstjenesten, kunne du kanskje ringe ham/henne? Jeg veit ikke hvorvidt du har mulighet til å fortsette å gå til denne psykologen, men du kunne i alle fall fortelle om problemene med din nåværende behandler og be om et råd i forbindelse med dette. For meg høres det ut som du fortseter hos din nåværende behandler mest fordi du føler deg pressa til det - og det syns jeg ikke du burde. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ikke undertegnet Skrevet 13. august 2002 Del Skrevet 13. august 2002 Trapp ned sakte! Ikke prøv på noe annet. Du trenger ikke seponeringsproblemer nå, Victoria! Det kan faktisk være riktig ille. Sakte, sakte. Noe annet nytter ikke. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ikke undertegnet Skrevet 13. august 2002 Del Skrevet 13. august 2002 Jeg syns det var modig gjort av deg å konfrontere behandleren din med det han hadde sagt. Hans reaksjon på dette tyder på at han enten lyver eller at han har svekka hukommelse - dette er ikke akkurat egenskaper som kjennetegner gode behandlere. Du sier at du ikke torte annet enn å samtykke i å fortsette å snakke med ham utover høsten - det høres ikke ut som et særlig godt utgangspunkt for videre terapi. Hvis du hadde gode erfaringer med psykologen fra habiliteringstjenesten, kunne du kanskje ringe ham/henne? Jeg veit ikke hvorvidt du har mulighet til å fortsette å gå til denne psykologen, men du kunne i alle fall fortelle om problemene med din nåværende behandler og be om et råd i forbindelse med dette. For meg høres det ut som du fortseter hos din nåværende behandler mest fordi du føler deg pressa til det - og det syns jeg ikke du burde. 'Ikke egenskaper som kjennetegner gode behandlere'. Nei, det skal være sikkert. Men av erfaring kan du ikke stole mer på psykiatere enn på alle andre når deres posisjon blir truet. De kan gjøre ganske mye for å redde eget skinn/egen praksis. Taler av bitter erfaring, dessverre. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.