Adoptert

[bucaramanga]

Siden jeg selv er adoptert fra Bucaramange i Colombia, ser jeg av og til innom web sider som handler om adopsjon. Bare for å følge med og holde meg litt orientert. Det er mange koselige på denne diskusjons siden, nå er jeg blitt avhengi av å lese innleggene, så jeg kan ikke dy meg og må sende noen ord.

[Gjest malun]

Jeg er også adoptert (norskadoptert) og pleier å kikke inn her fra tid til annen. Hyggelig, interessant og til tider rørende å følge med på diskusjoner og meninger.

Vi har jo litt å bidra med også, vi som har erfaring fra "den andre" siden.

;o)

[bucaramanga]

Jeg er også adoptert (norskadoptert) og pleier å kikke inn her fra tid til annen. Hyggelig, interessant og til tider rørende å følge med på diskusjoner og meninger.

Vi har jo litt å bidra med også, vi som har erfaring fra "den andre" siden.

;o)

er det flere som er adoptert som "stikker" innom denne siden, kunne tenke meg å få kontakt med noen av dere. Eller vet noen om det finnes noe organisasjon eller lignende side for oss som er adoptert og som er blitt voksen?

[Gjest lilja]

Alltid koselig å "se" adopterte her inne! Dere sitter inne med kunnskap, synspunkter og erfaringer som jeg er veldig takknemlig for å få ta del i.

Fortsett å les, du, og hjertelig velkommen med innspill er du også! :-)

Klem fra

[Wibecke]

Hei og velkommen hit på siden!!

S¨gøy å høre om andre og "voksne" som er adoptert fra vår datters fødeby.

Ville egentlig bare ønske deg velkommen og håper du kommer med innspill om det å være adoptert.

Hilsen

[vår]

Jeg er også adoptert (norskadoptert) og pleier å kikke inn her fra tid til annen. Hyggelig, interessant og til tider rørende å følge med på diskusjoner og meninger.

Vi har jo litt å bidra med også, vi som har erfaring fra "den andre" siden.

;o)

Hei!

Flott at dere skriver inn! Velkommen.

Ikke så ofte at man hører om norsk adopsjon, derfor synes jeg det er ekstra spennende. Vi står forresten på lista for adopsjon fra Norge.

Tror du det er forskjell på å være norsk adoptert kontra utenlands adoptert?

Håper du vil si noe om hvordan du har opplevd det!

Hilsen fra ei med mange spørsmål.

[Gjest malun]

Hei!

Flott at dere skriver inn! Velkommen.

Ikke så ofte at man hører om norsk adopsjon, derfor synes jeg det er ekstra spennende. Vi står forresten på lista for adopsjon fra Norge.

Tror du det er forskjell på å være norsk adoptert kontra utenlands adoptert?

Håper du vil si noe om hvordan du har opplevd det!

Hilsen fra ei med mange spørsmål.

Den største forskjellen mellom å være norsk- og utenlandskadoptert er nok at vi norskadopterte er mer «usynlige». Dermed har jeg for eksempel gjennom hele oppveksten fått høre hvor skrekkelig lik jeg er på faren min, noe vi selvsagt morer oss godt over. Folk ser jo gjerne de likhetene de vil se.

Dessuten har jo vi norskadopterte ofte litt større muligheter når det gjelder å spore opp vårt bio-opphav, ettersom lovverket er strengt og papirarbeidet som regel er i orden her til lands. For meg har det imidlertid ikke vært aktuelt, jeg har ikke hatt noen trang til å treffe mine bio-foreldre.

Det har sikkert også sammenheng med at jeg har et svært lite komplisert forhold til det å være adoptert. Kan ikke huske når de fortalte det, det var såpass tidlig at det alltid har vært naturlig. Mamma og pappa har hele tiden fremstilt det som at jeg er spesiell og utvalgt, og da jeg var liten, elsket jeg høre historien om da de hentet meg på et kontor i Oslo.

Da jeg nærmet meg atten og hadde muligheten til å finne ut om opphavet mitt, var det mamma selv som foreslo å kontakte adposjonskontoret. Det var tøft av henne, og hun ble med meg inn for å møte de som hadde håndtert min adopsjon. Der fikk jeg svar på en del ting, og tilbud om kontakt med bio-foreldrene mine. Det har jeg ennå ikke hatt noe behov for, som sagt. Men jeg har møtt en søster som er på min alder. Det var hyggelig, men ikke noe mer - vi hadde rett og slett lite til felles.

Et vennepar av mamma og pappa adopterte ei norsk jente noen år før jeg ble adoptert, og de «glemte» å fortelle henne sannheten. Hun fikk vite det ved en tilfeldighet da hun var fjorten (!), noe som selvsagt var veldig vanskelig for henne. Til dags dato har de et anstrengt forhold og hun sliter mye med identiteten sin.

Det er nok uansett viktig å huske på at hver adoptert har sin egen historie, og at min virkelighet ikke er representativ for andre adopterte. Men ofte synes jeg bildet blir noe unyansert, og de negative historiene blir fremstilt som kollektive erfaringer. Nettopp derfor synes jeg det er greit å stikke innom her og dele noen erfaringer og tanker. Dessuten er det så hyggelig å lese om alle de forventningsfulle og spente foreldrene!

Det er bare å spørre meg om det er noe mer du vil vite!

[bucaramanga]

Hei og velkommen hit på siden!!

S¨gøy å høre om andre og "voksne" som er adoptert fra vår datters fødeby.

Ville egentlig bare ønske deg velkommen og håper du kommer med innspill om det å være adoptert.

Hilsen

Så morsomt.

Er det lenge siden dere adopterte henne? kommer hun fra et barnehjem, hva heter den? Var hun gammel da hun kåm til Norge?

[Wibecke]

Så morsomt.

Er det lenge siden dere adopterte henne? kommer hun fra et barnehjem, hva heter den? Var hun gammel da hun kåm til Norge?

Hei igjen:-)

Hun var 17 mnd når vi hentet henne, og hun kom via ICBF, men hadde bodd hos fostermor det siste året!

Hun er nå 3 år og har vært hjemme i Norge i 2 år.

Hvor gammel er du nå? og hvor gammel var du når du kom hjem til Norge? Kom du fra et barnehjem eller ICBF?

Hilsen

[Gjest en organisasjon]

er det flere som er adoptert som "stikker" innom denne siden, kunne tenke meg å få kontakt med noen av dere. Eller vet noen om det finnes noe organisasjon eller lignende side for oss som er adoptert og som er blitt voksen?

Du kjenner sikkert denne organisasjonen? http://www.nuan.no/

[bucaramanga]

Hei igjen:-)

Hun var 17 mnd når vi hentet henne, og hun kom via ICBF, men hadde bodd hos fostermor det siste året!

Hun er nå 3 år og har vært hjemme i Norge i 2 år.

Hvor gammel er du nå? og hvor gammel var du når du kom hjem til Norge? Kom du fra et barnehjem eller ICBF?

Hilsen

He!

Jeg bodde på et barnehjem som heter Santa Teresita, vi var mange barn i alle allder. Selv var jeg nesten 11 år da jeg trødde mine barne sko i Norge for første gang. Så jeg har nettopp fylt 30 år (sukk)

Det er skjelden at så store barn blir adoptert, eller kanskje det er blitt mer vanlig nå???

Lurer på om vi er mange som kåm så stor eller eldre til Norge?

Hilsen Bucaramanga

[bucaramanga]

Du kjenner sikkert denne organisasjonen? http://www.nuan.no/

Hei, takk skal du ha!

Ja, oppdaget den for noen dager sider.

Jeg har prøvd dens hjemmeside, men kommer ikke igjennom. Det kan virke som om den er under forbedringer, har også prøvd å sende e-mail, men ikke fått noe svar. Jeg får prøve å ringe da.

Hilsen Bucaramanga

[thaimor]

He!

Jeg bodde på et barnehjem som heter Santa Teresita, vi var mange barn i alle allder. Selv var jeg nesten 11 år da jeg trødde mine barne sko i Norge for første gang. Så jeg har nettopp fylt 30 år (sukk)

Det er skjelden at så store barn blir adoptert, eller kanskje det er blitt mer vanlig nå???

Lurer på om vi er mange som kåm så stor eller eldre til Norge?

Hilsen Bucaramanga

Så spennende å lese. Tenk å komme hit som 11 åring! Jeg har aldri hørt om så store barn som har blitt adoptert før nå, og det må ha vært en kjempeovergang for deg. Har du lyst å fortelle litt om hvordan det var? Jeg tror det er flere enn meg som gjerne vil vite hvordan et større barn takler dette.

Du trenger selvfølgelig ikke hvis du synes det blir for privat, men litt sånn generelt...du vet;-)

Selv har jeg to barn og trodde toget var kjørt for lengst for ett til, men nå ble jeg litt "inspirert" her :-))

Hyggelig at du skriver på forumet forresten. Det er alltid så godt å ha "ekspertisen" for hånden.

[vår]

Den største forskjellen mellom å være norsk- og utenlandskadoptert er nok at vi norskadopterte er mer «usynlige». Dermed har jeg for eksempel gjennom hele oppveksten fått høre hvor skrekkelig lik jeg er på faren min, noe vi selvsagt morer oss godt over. Folk ser jo gjerne de likhetene de vil se.

Dessuten har jo vi norskadopterte ofte litt større muligheter når det gjelder å spore opp vårt bio-opphav, ettersom lovverket er strengt og papirarbeidet som regel er i orden her til lands. For meg har det imidlertid ikke vært aktuelt, jeg har ikke hatt noen trang til å treffe mine bio-foreldre.

Det har sikkert også sammenheng med at jeg har et svært lite komplisert forhold til det å være adoptert. Kan ikke huske når de fortalte det, det var såpass tidlig at det alltid har vært naturlig. Mamma og pappa har hele tiden fremstilt det som at jeg er spesiell og utvalgt, og da jeg var liten, elsket jeg høre historien om da de hentet meg på et kontor i Oslo.

Da jeg nærmet meg atten og hadde muligheten til å finne ut om opphavet mitt, var det mamma selv som foreslo å kontakte adposjonskontoret. Det var tøft av henne, og hun ble med meg inn for å møte de som hadde håndtert min adopsjon. Der fikk jeg svar på en del ting, og tilbud om kontakt med bio-foreldrene mine. Det har jeg ennå ikke hatt noe behov for, som sagt. Men jeg har møtt en søster som er på min alder. Det var hyggelig, men ikke noe mer - vi hadde rett og slett lite til felles.

Et vennepar av mamma og pappa adopterte ei norsk jente noen år før jeg ble adoptert, og de «glemte» å fortelle henne sannheten. Hun fikk vite det ved en tilfeldighet da hun var fjorten (!), noe som selvsagt var veldig vanskelig for henne. Til dags dato har de et anstrengt forhold og hun sliter mye med identiteten sin.

Det er nok uansett viktig å huske på at hver adoptert har sin egen historie, og at min virkelighet ikke er representativ for andre adopterte. Men ofte synes jeg bildet blir noe unyansert, og de negative historiene blir fremstilt som kollektive erfaringer. Nettopp derfor synes jeg det er greit å stikke innom her og dele noen erfaringer og tanker. Dessuten er det så hyggelig å lese om alle de forventningsfulle og spente foreldrene!

Det er bare å spørre meg om det er noe mer du vil vite!

Hei!

Takk for at du orket svare. Dette er en veldig spennende prosess, man kan jo bare stå i norsk kø i 1 år. Så da er det bare å vente og håpe på det beste. Lengter veldig etter mitt eget barn!

Tror det er veldig viktig å være ærlig og legge det inn som en naturlig del at barnet er adoptert, og samtidig fokusere på hvor inderlig ønsket det er...

Vi venter i nesten ulidelig spenning.

Godt å høre din historie, at du opplever det slik du gjør.

sommerhilsen fra meg

[Gjest malun]

Hei!

Takk for at du orket svare. Dette er en veldig spennende prosess, man kan jo bare stå i norsk kø i 1 år. Så da er det bare å vente og håpe på det beste. Lengter veldig etter mitt eget barn!

Tror det er veldig viktig å være ærlig og legge det inn som en naturlig del at barnet er adoptert, og samtidig fokusere på hvor inderlig ønsket det er...

Vi venter i nesten ulidelig spenning.

Godt å høre din historie, at du opplever det slik du gjør.

sommerhilsen fra meg

Lykke til videre - skal krysse fingrene!

;o)