til dere begge

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg får hjelp for spiseforstyrrelsen(lege, ernæringsfysiolog og ukentlige timer hos psykolog for å bygge opp selvbildet og selvtilitten min) men jeg har alltid hatt bulimi under behandlingen,intill nå nylig(3 mnd siden) har ikke kastet opp siden, men spiser bare 500 kcal daglig og har gått ned 10kg. jeg var ikke undervektig da jeg begynte å få behandling. dahadde jeg en BMI på 21, men nå har jeg blitt undervektig, og jeg vet ikke hvorfor, men noe inni meg ville vise andre at jeg kunne være sterk, at jeg kunne gå ned enda mer i vekt, og nå har det blitt en slags besettelse,fordi jeg veier meg hver uke, og derfor føler jeg et press på meg til å gå ned enda mer, slik at jeg viser folk hvor sterk jeg er. jeg har alltid følt meg svak som bulemiker. skitten,svak ..ja har akkurat følt meg som en wannebe anorektiker som prøver å slanke seg men alltid feiler.

Men nå har det gått for langt. jeg er bare så møkka lei av å tenke på de jævla kaloriene hver eneste dag. og jeg er lei av all planleggingen jeg driver med. vet liksom hva jeg skal spise søndag neste uke.

jaja.. tusen takk for svar iallefall.. får komme meg igjennom videregående.. dette er et slit!