Farlige betroelser i timene (NHD).

[ulva]

Føler meg så fastlåst - akkurat nå trenger jeg virkelig å snakke med psykiateren min om hva jeg kan gjøre for å stå sterkere mot "de andre". Men det kan jeg jo ikke, fordi de hele tiden følger med, og vet alt jeg sier og gjør i timene. Jeg prøvde å skrive ned noe til ham i timen, og det gikk greit - inntil han begynte å snakke om det jeg hadde skrevet. Høyt, uten å bry seg om at de lytter. Så er nok en bro brent, og jeg har fått svi for det hele.

Hva i all verden skal jeg gjøre? Kan jeg be ham om å bli med meg ut? Hvordan kan jeg stole på at han ikke gjentar det hele? Han lovte at han ikke skulle snakke om det, men det glemte han jo raskt. Sa det bare var innbilning, og at det ikke ville gjøre noe om vi snakket om det. Er jo greit for han å si! Det er ikke hans hæler de tråkker ned hele dagen! Hjelp...

[thinkerbell]

hei ulva!

Hvorfor vil du ikke at de skal høre hva dere snakker om? Vil det bli verre for det om de hører deg snakke med terapeuten din?

-ønsker å forstå så godt det går.

[frosken]

Hei ulva:-)

Nå blir jeg usikker; er "de andre" sider ved deg selv - eller er det mennesker utenfor deg selv.

Hvis det er sider ved deg selv, så er det vanskelig å forstå at det kan hjelpe om psykiateren din er med på splittelsen. Du etterlyser i andre sammenhenger at han er objektiv og ikke lar seg styre av følelser, men i denne sammenhengen virker det som om du mener at han skal la seg styre av din virkelighetsopplevelse og ikke hans egen (som vel er mer sammenfallende med det de fleste av oss oppfatter som virkelig).

Hvordan skulle det i såfall hjelpe å treffe ham et annet sted enn på kontoret. De andre delene av deg selv vil jo være tilstede der også?

Kan hende jeg har misforstått deg fullstendig, ulva - og i såfall får du bare undskylde meg.

[ulva]

Hei ulva:-)

Nå blir jeg usikker; er "de andre" sider ved deg selv - eller er det mennesker utenfor deg selv.

Hvis det er sider ved deg selv, så er det vanskelig å forstå at det kan hjelpe om psykiateren din er med på splittelsen. Du etterlyser i andre sammenhenger at han er objektiv og ikke lar seg styre av følelser, men i denne sammenhengen virker det som om du mener at han skal la seg styre av din virkelighetsopplevelse og ikke hans egen (som vel er mer sammenfallende med det de fleste av oss oppfatter som virkelig).

Hvordan skulle det i såfall hjelpe å treffe ham et annet sted enn på kontoret. De andre delene av deg selv vil jo være tilstede der også?

Kan hende jeg har misforstått deg fullstendig, ulva - og i såfall får du bare undskylde meg.

De eksisterer utenfor meg - og de er onde. Har alltid vært der, og de ødelegger stadig for meg i terapien. Jeg krever ikke at han skal dele min virkelighetsoppfattelse, bare respektere den.

[ulva]

hei ulva!

Hvorfor vil du ikke at de skal høre hva dere snakker om? Vil det bli verre for det om de hører deg snakke med terapeuten din?

-ønsker å forstå så godt det går.

De vil ikke at jeg skal avsløre noe, de vil ikke at jeg skal bli bedre, de vil at jeg skal dø. Det er de som har fått "henne" til å velge ut en gravstein til meg. Vet hvor den står, ser den hver dag.

[thinkerbell]

De vil ikke at jeg skal avsløre noe, de vil ikke at jeg skal bli bedre, de vil at jeg skal dø. Det er de som har fått "henne" til å velge ut en gravstein til meg. Vet hvor den står, ser den hver dag.

det må være vondt å ha det slik ulva, og jeg forstår godt at du blir fortvilet.

- jeg håper du går roligere tider i møte.

Mvh.