Vi teller ned........

[Noraførr]

....... mot Kina-reisen, folkens!!

Idag er det 1 uke til vi setter oss på Oslo-flyet og i morgen er det 1 uke til vi setter kursen mot Kina. De siste ukene har gått fort - Det er mye som skal ordnes nå. Har også siste innspurt på jobben, og det er hektisk. Gleder meg veldig til å gå ut i permisjon, men inntil videre er fokuset på reisen og reisens vidundelige formål ))

Snart-snart er vi der! Snart kan vår nye hverdag starte!

Unødvendig å si at vi har spennende dager vi går i møte?!

Gi oss noe *ventestøv* for den siste uka!

klem fra

[AAA]

Heia!

Her er ventestøvet: * + + + *

Tenk at det er bare en uke til.... Sommerfuglene i magen må vel ha fått størrelse med dinosaurer etterhvert (for ikke å snakke om alderen til dinosaurer etter alt ventingen...)

Gidder du å høre hvordan det går med oss som enda venter da? ;-) Vi har nå hatt papirer i Kina i 9 måneder og 6 dager. Dvs at vi nå har ventet ca like lenge som et "vanlig" svangerskap. Det går enda greitt så langt, kan ikke si annet, men det hadde ikke gjort noenting som helst hvis det plutselig hadde kommet et kjemperas med tildelinger framover nei...

Faktisk er det visst tildelinger på vei nå. De ble sendt fra CCAA på fredag, og det dreier seg om resten av juni og iallefall halve juli. :-)

Lykke til med innspurten og gooood tur Nordaførr og Nordaførr-mann! :-)

Klem fra

[Gjest kinamamsen]

En forsinket gratulasjon fra meg som var på ferie da den store nyheten om din/deres tildeling kom her på siden. Jeg skjønner godt at dere gleder dere og at sommerfuglene er mange og aktive om dagen :-)

Dere har mye å se fram til!

Riktig god tur til Midtens Rike, og jeg ønsker dere en fin overtagelse og et flott opphold i Kina.

Ventestøv ...***...***

fra

[rao]

Kjære Noraførr )

Håper dere får en flott tur til Kina. Tenk at nå skal dere snart få treffe det lille vidunderet deres !!

Gode ventevibber er herved oversendt *****

Klem fra

[bucaramanga]

Hei , så hyggelig at dere snart blir forent.

Jeg kjenner det kribler i kroppen.

Husker selv da jeg ble forent med mine foreldre. (Etter å ha ventet i 2 år, fra jeg fikk spørsmålet om jeg ønsket å bli adoptert til jeg fikk vite at nå hadde de funnet noen som ville adoptere meg)

Det ble mange laaaange dager fra og med da. og for å ikke snakke om alle de falske alarmene. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg fikk beskjed at i morgen kommer de, nei de kåm ikke likevel, så kommer de ., nei ikke idag allikevel. Men så en ettermidag rundt kl 18(etter å ha fått beskjed når vi sto opp kl. 6 påmorgen at idag er det helt sikkert, så du må ikke bli skitten, du må møte foreldrene dine ren og pen)

Der kåm det jaggu meg noen mennesker som lignet dem på bildene, jeg hadde godt forvart. ( det var flere adoptiv foreldre som kåm samtidig) Så rare og hvite de var, men de såg snille ut. Var de like spente og nysskjerrige som vi barna var? Jeg husker spesielt godt mamma, da hun fikk øye på meg, hun strakte armer og hviste ikke om hun skulle springe eller ......... så sprang hun og klemte meg. og klemte meg.... Den klemmen var den hardeste jeg noen gang har fått, var overbevist om at nå kveles jeg. Jeg var helt nummen i knærne også fryktelig sulten. ( hadde ikke spist siden frokost, da jeg skulle hentes den dagen, ble jeg sikkert tatt med på restaurang, mente de voksne)

Men hvorfor gråt de, var det noe galt klemte jeg så hardt eller...?

Endelig var den dagen der, som jeg hadde ventet så lenge på nå var det min tur.

oi, jeg glemmer meg helt av. Var et øyeblikk tilbake i Colombia for snart 20 år siden Tiden flyr!!

jeg er forresten også nordfra, hyggelig å treffe andre nordlendinger.

Lykke til, du må fortelle om møtet. Blir å følge med spent.

Bucaramanga

[kanne]

Hei , så hyggelig at dere snart blir forent.

Jeg kjenner det kribler i kroppen.

Husker selv da jeg ble forent med mine foreldre. (Etter å ha ventet i 2 år, fra jeg fikk spørsmålet om jeg ønsket å bli adoptert til jeg fikk vite at nå hadde de funnet noen som ville adoptere meg)

Det ble mange laaaange dager fra og med da. og for å ikke snakke om alle de falske alarmene. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg fikk beskjed at i morgen kommer de, nei de kåm ikke likevel, så kommer de ., nei ikke idag allikevel. Men så en ettermidag rundt kl 18(etter å ha fått beskjed når vi sto opp kl. 6 påmorgen at idag er det helt sikkert, så du må ikke bli skitten, du må møte foreldrene dine ren og pen)

Der kåm det jaggu meg noen mennesker som lignet dem på bildene, jeg hadde godt forvart. ( det var flere adoptiv foreldre som kåm samtidig) Så rare og hvite de var, men de såg snille ut. Var de like spente og nysskjerrige som vi barna var? Jeg husker spesielt godt mamma, da hun fikk øye på meg, hun strakte armer og hviste ikke om hun skulle springe eller ......... så sprang hun og klemte meg. og klemte meg.... Den klemmen var den hardeste jeg noen gang har fått, var overbevist om at nå kveles jeg. Jeg var helt nummen i knærne også fryktelig sulten. ( hadde ikke spist siden frokost, da jeg skulle hentes den dagen, ble jeg sikkert tatt med på restaurang, mente de voksne)

Men hvorfor gråt de, var det noe galt klemte jeg så hardt eller...?

Endelig var den dagen der, som jeg hadde ventet så lenge på nå var det min tur.

oi, jeg glemmer meg helt av. Var et øyeblikk tilbake i Colombia for snart 20 år siden Tiden flyr!!

jeg er forresten også nordfra, hyggelig å treffe andre nordlendinger.

Lykke til, du må fortelle om møtet. Blir å følge med spent.

Bucaramanga

Dette var rørende lesning. Kjempespennende å høre hvordan du opplevde adopsjonen.

Fortell mer!

hilsen

[kanne]

Reise om en uke. høres vidundelig ut. Jeg krysser fingrene for at tildelingen vår kommer om en uke. kansje på avreisedatoen deres? *s*s hadde vært hyggelig for det er bryllupsdagen vår.

Håper inderlig ikke at dere får problemer pga regn og flom.

All mulig hell og lykke til dere og møtet med prinsessen.

Selv går jeg rundt meg selv og får gjort lite, de siste ryktene sier at tildelingene ikke ble sent fredag som først kom fram, men mandag pga været. Så om en ukes tid da må de vel komme hit`???

masser av ventevibber ´}][{{{ og klemmer fra

[mathilde -]

Goooooood tur Nordaførr! Reisefeberen din smitter litt over på meg også, enda det blir nok ikke noe reising på oss før til neste sommer omtrent... Alle gode ønsker fra

[mathilde -]

Hei , så hyggelig at dere snart blir forent.

Jeg kjenner det kribler i kroppen.

Husker selv da jeg ble forent med mine foreldre. (Etter å ha ventet i 2 år, fra jeg fikk spørsmålet om jeg ønsket å bli adoptert til jeg fikk vite at nå hadde de funnet noen som ville adoptere meg)

Det ble mange laaaange dager fra og med da. og for å ikke snakke om alle de falske alarmene. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg fikk beskjed at i morgen kommer de, nei de kåm ikke likevel, så kommer de ., nei ikke idag allikevel. Men så en ettermidag rundt kl 18(etter å ha fått beskjed når vi sto opp kl. 6 påmorgen at idag er det helt sikkert, så du må ikke bli skitten, du må møte foreldrene dine ren og pen)

Der kåm det jaggu meg noen mennesker som lignet dem på bildene, jeg hadde godt forvart. ( det var flere adoptiv foreldre som kåm samtidig) Så rare og hvite de var, men de såg snille ut. Var de like spente og nysskjerrige som vi barna var? Jeg husker spesielt godt mamma, da hun fikk øye på meg, hun strakte armer og hviste ikke om hun skulle springe eller ......... så sprang hun og klemte meg. og klemte meg.... Den klemmen var den hardeste jeg noen gang har fått, var overbevist om at nå kveles jeg. Jeg var helt nummen i knærne også fryktelig sulten. ( hadde ikke spist siden frokost, da jeg skulle hentes den dagen, ble jeg sikkert tatt med på restaurang, mente de voksne)

Men hvorfor gråt de, var det noe galt klemte jeg så hardt eller...?

Endelig var den dagen der, som jeg hadde ventet så lenge på nå var det min tur.

oi, jeg glemmer meg helt av. Var et øyeblikk tilbake i Colombia for snart 20 år siden Tiden flyr!!

jeg er forresten også nordfra, hyggelig å treffe andre nordlendinger.

Lykke til, du må fortelle om møtet. Blir å følge med spent.

Bucaramanga

Kjære bucamaranga! Det var hyggelig at du delte ditt første møte med foreldrene dine med oss. Takk skal du ha! Klem fra

[thaimor]

Hei , så hyggelig at dere snart blir forent.

Jeg kjenner det kribler i kroppen.

Husker selv da jeg ble forent med mine foreldre. (Etter å ha ventet i 2 år, fra jeg fikk spørsmålet om jeg ønsket å bli adoptert til jeg fikk vite at nå hadde de funnet noen som ville adoptere meg)

Det ble mange laaaange dager fra og med da. og for å ikke snakke om alle de falske alarmene. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg fikk beskjed at i morgen kommer de, nei de kåm ikke likevel, så kommer de ., nei ikke idag allikevel. Men så en ettermidag rundt kl 18(etter å ha fått beskjed når vi sto opp kl. 6 påmorgen at idag er det helt sikkert, så du må ikke bli skitten, du må møte foreldrene dine ren og pen)

Der kåm det jaggu meg noen mennesker som lignet dem på bildene, jeg hadde godt forvart. ( det var flere adoptiv foreldre som kåm samtidig) Så rare og hvite de var, men de såg snille ut. Var de like spente og nysskjerrige som vi barna var? Jeg husker spesielt godt mamma, da hun fikk øye på meg, hun strakte armer og hviste ikke om hun skulle springe eller ......... så sprang hun og klemte meg. og klemte meg.... Den klemmen var den hardeste jeg noen gang har fått, var overbevist om at nå kveles jeg. Jeg var helt nummen i knærne også fryktelig sulten. ( hadde ikke spist siden frokost, da jeg skulle hentes den dagen, ble jeg sikkert tatt med på restaurang, mente de voksne)

Men hvorfor gråt de, var det noe galt klemte jeg så hardt eller...?

Endelig var den dagen der, som jeg hadde ventet så lenge på nå var det min tur.

oi, jeg glemmer meg helt av. Var et øyeblikk tilbake i Colombia for snart 20 år siden Tiden flyr!!

jeg er forresten også nordfra, hyggelig å treffe andre nordlendinger.

Lykke til, du må fortelle om møtet. Blir å følge med spent.

Bucaramanga

Takk skal du ha! Kjempespennende og rørende lesing.

Vi kunne godt merke at våre to-åringer var spente og merket av stundens alvor... langt mere da en elleve-åring. Skriv gjerne meeeer...!!!

[thaimor]

Ha en super reise!!!

Her kommer støv til alle anledninger: ***~%~%~%***#"#"##****----X-X-X***X-X-X----=^^¤¤=¤¤=$$$$$$$$$$$$$$$$$$~*~*~*~*~*...***...***.*.*.*.'*`´`´`´ @---`,----

[ketty]

Hei , så hyggelig at dere snart blir forent.

Jeg kjenner det kribler i kroppen.

Husker selv da jeg ble forent med mine foreldre. (Etter å ha ventet i 2 år, fra jeg fikk spørsmålet om jeg ønsket å bli adoptert til jeg fikk vite at nå hadde de funnet noen som ville adoptere meg)

Det ble mange laaaange dager fra og med da. og for å ikke snakke om alle de falske alarmene. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg fikk beskjed at i morgen kommer de, nei de kåm ikke likevel, så kommer de ., nei ikke idag allikevel. Men så en ettermidag rundt kl 18(etter å ha fått beskjed når vi sto opp kl. 6 påmorgen at idag er det helt sikkert, så du må ikke bli skitten, du må møte foreldrene dine ren og pen)

Der kåm det jaggu meg noen mennesker som lignet dem på bildene, jeg hadde godt forvart. ( det var flere adoptiv foreldre som kåm samtidig) Så rare og hvite de var, men de såg snille ut. Var de like spente og nysskjerrige som vi barna var? Jeg husker spesielt godt mamma, da hun fikk øye på meg, hun strakte armer og hviste ikke om hun skulle springe eller ......... så sprang hun og klemte meg. og klemte meg.... Den klemmen var den hardeste jeg noen gang har fått, var overbevist om at nå kveles jeg. Jeg var helt nummen i knærne også fryktelig sulten. ( hadde ikke spist siden frokost, da jeg skulle hentes den dagen, ble jeg sikkert tatt med på restaurang, mente de voksne)

Men hvorfor gråt de, var det noe galt klemte jeg så hardt eller...?

Endelig var den dagen der, som jeg hadde ventet så lenge på nå var det min tur.

oi, jeg glemmer meg helt av. Var et øyeblikk tilbake i Colombia for snart 20 år siden Tiden flyr!!

jeg er forresten også nordfra, hyggelig å treffe andre nordlendinger.

Lykke til, du må fortelle om møtet. Blir å følge med spent.

Bucaramanga

Hei!

Så flott du skriver, jeg gråt da jeg leste innlegget ditt. Nå som voksen forstår du jo hvorfor foreldrene dine gråt da de endelig fikk treffe deg, men som barn var det nok underlig. Kanskje er det også ulikt fra kultur til kultur hvordan tårer oppleves.

Da vi skulle få vår sønn i Colombia (Medellin), fikk vi vite på forhånd at vi måtte prøve å ikke gråte, fordi tårer kunne oppfattes som om vi var lei oss og at vi syntes noe var gale. Det er ikke lett å holde tårene borte når man er så utrolig glad, og endelig får treffe den man har lengtet sånn etter. Vi fikk vår sønn på et offentlig kontor. Der var utrolig mange folk tilstede (tolk, advokater, ansatte i ICBF osv), men vi så bare vår nydelige sønn. Han var da 9 mnd. Jeg fikk ham i armene mine først, og han så på meg med store, alvorlige øyne. Da jeg så bort på pappaen og klappet ham på kinnet, trillet gledestårene på oss begge. Nydeligere gutt hadde ingen av oss sett.

Nå er vi igang med nummer 2, og håper å få reise til våren igjen.

Jeg håper at du skriver mye mer, jeg har kost meg med dine innlegg,

Mange klemmer

[Gjest Colom]

Goooooood tur Nordaførr! Reisefeberen din smitter litt over på meg også, enda det blir nok ikke noe reising på oss før til neste sommer omtrent... Alle gode ønsker fra

Har dere fått sendt søknaden deres til Colombia? Vi fikk bekreftet i går at vår søknad er på vei nedover, og at det vil kunne ta alt fra 1-4 måneder før vi får svar på om vi var godkjent. Det føles lenge å vente, men det er jo antatt i siste kvartalsrapport (juni) at det tar ca 2 måneder så det er kanskje letter å forholde seg til det. Ser du ikke regner med å reise før til sommeren. Vi er optimister og går for ca påsketider.

[mathilde -]

Har dere fått sendt søknaden deres til Colombia? Vi fikk bekreftet i går at vår søknad er på vei nedover, og at det vil kunne ta alt fra 1-4 måneder før vi får svar på om vi var godkjent. Det føles lenge å vente, men det er jo antatt i siste kvartalsrapport (juni) at det tar ca 2 måneder så det er kanskje letter å forholde seg til det. Ser du ikke regner med å reise før til sommeren. Vi er optimister og går for ca påsketider.

Hei! Vi har nettopp fått sendt inn alle papirer til AF nå. Max kom i jobb igjen nå skjønner du, og da måtte vi oppdatere sosialrapporten. Legaliseringen kunne ta inntil 3-4 uker. Håper derfor at våre papirer kan gå til Colombia i midten av september.

He, he... sommern og sommern... Håper jo på tilldeling ved påsketider vi også, men sommern er litt tryggere å si, for da er vi liksom forberedt på litt lang venting...

Hyggelig å høre at papirene deres er sendt, og krysser fingrene for tilbakemelding etter nærmere 1 måned enn 4!

*sommerfuglegrøsser*

[grot]

Å , så heldige dere er. Kan ikke helt sette meg inn i hvordan dette føles etter å ha ventet i så mange måneder (selv om dere ikke venter så lenge etter tildeling) Klarer du i det hele tatt å sove om nettene? Tror nok jeg vil få problemer der når tiden nærmer seg....

Tenker på dere og håper reisen blir fantastisk.

Kunne tenkt meg litt kontakt med deg i forbindelse med en søknad jeg skal sende kommunen om velferdspermisjon. Så i et tidligere innlegg at du også jobbet i kommunen. Jeg føler meg litt blank og aner ikke hvordan jeg skal stile et slikt brev. Kunne du gi meg noen tips tror du? Er også veldig spent på om du fikk lønnet velferdsperm på hentereise. Ser at kommuner praktiserer forskjellig. Kan du kontakte meg på min hotmailaddresse, så hadde det vært kjempefint :-)

[email protected]

[bucaramanga]

Hei, det var meninga at innlegget litt lenger nede skulle være et svar til dere, men jeg gjordet noe galt, så den kåm litt for seg selv.

Hold oss orientert når dere er tilbake om hvordan det var.

Det er så spennende å følge med og ta del i adoptiv foreldrenes hverdag, får på den måten litt mer fårståelse for hvordan mine hadde det for lenge siden.

Sender mange tanker.

Til dere andre fortsett å dele med oss, selvom jeg ikke er i en adopsjonsprosses,så er jeg veldig innteressert.

Bucaramanga

[Mamta]

dager...og vips sitter dere på flyet på vei mot det store eventyret! Ønsker dere lykke til med reisen og det hele!

Masse hilsener fra

[Mamta]

Hei , så hyggelig at dere snart blir forent.

Jeg kjenner det kribler i kroppen.

Husker selv da jeg ble forent med mine foreldre. (Etter å ha ventet i 2 år, fra jeg fikk spørsmålet om jeg ønsket å bli adoptert til jeg fikk vite at nå hadde de funnet noen som ville adoptere meg)

Det ble mange laaaange dager fra og med da. og for å ikke snakke om alle de falske alarmene. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg fikk beskjed at i morgen kommer de, nei de kåm ikke likevel, så kommer de ., nei ikke idag allikevel. Men så en ettermidag rundt kl 18(etter å ha fått beskjed når vi sto opp kl. 6 påmorgen at idag er det helt sikkert, så du må ikke bli skitten, du må møte foreldrene dine ren og pen)

Der kåm det jaggu meg noen mennesker som lignet dem på bildene, jeg hadde godt forvart. ( det var flere adoptiv foreldre som kåm samtidig) Så rare og hvite de var, men de såg snille ut. Var de like spente og nysskjerrige som vi barna var? Jeg husker spesielt godt mamma, da hun fikk øye på meg, hun strakte armer og hviste ikke om hun skulle springe eller ......... så sprang hun og klemte meg. og klemte meg.... Den klemmen var den hardeste jeg noen gang har fått, var overbevist om at nå kveles jeg. Jeg var helt nummen i knærne også fryktelig sulten. ( hadde ikke spist siden frokost, da jeg skulle hentes den dagen, ble jeg sikkert tatt med på restaurang, mente de voksne)

Men hvorfor gråt de, var det noe galt klemte jeg så hardt eller...?

Endelig var den dagen der, som jeg hadde ventet så lenge på nå var det min tur.

oi, jeg glemmer meg helt av. Var et øyeblikk tilbake i Colombia for snart 20 år siden Tiden flyr!!

jeg er forresten også nordfra, hyggelig å treffe andre nordlendinger.

Lykke til, du må fortelle om møtet. Blir å følge med spent.

Bucaramanga

Hei, Bucaramanga!

Det var rørende å lese om hvordan DU opplevde det å vente på dine nye foreldre. To lange år, det må ha vært en tøff tid for en 9 - 11 åring... Men så endte det godt likevel.

Jeg hører også gjerne mer fra deg om dine opplevelser som adoptert. Forresten er jeg også nordlending:-)

Mange hilsener fra en rørt

[Majata]

Ønsker dere en fantastisk god tur til Kina.....helt uvirkelig at den store reisen er så nær.........som du sikkert ser så har vi begynt å vente spent nå....rykter om tildelinger )

Snakka med VB i går, de håpet på at vi ville være med ved neste tildeling nå i månedskiftet.....dersom vi ikke er det må vi nok vente til slutten av september...OG DET ORKER VI IKKE :0)

Nå er jeg kjempeklar for å bli mamma for aller første gang !

Vi mailes !

[Gjest BlirMammaSnart?]

Hei , så hyggelig at dere snart blir forent.

Jeg kjenner det kribler i kroppen.

Husker selv da jeg ble forent med mine foreldre. (Etter å ha ventet i 2 år, fra jeg fikk spørsmålet om jeg ønsket å bli adoptert til jeg fikk vite at nå hadde de funnet noen som ville adoptere meg)

Det ble mange laaaange dager fra og med da. og for å ikke snakke om alle de falske alarmene. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg fikk beskjed at i morgen kommer de, nei de kåm ikke likevel, så kommer de ., nei ikke idag allikevel. Men så en ettermidag rundt kl 18(etter å ha fått beskjed når vi sto opp kl. 6 påmorgen at idag er det helt sikkert, så du må ikke bli skitten, du må møte foreldrene dine ren og pen)

Der kåm det jaggu meg noen mennesker som lignet dem på bildene, jeg hadde godt forvart. ( det var flere adoptiv foreldre som kåm samtidig) Så rare og hvite de var, men de såg snille ut. Var de like spente og nysskjerrige som vi barna var? Jeg husker spesielt godt mamma, da hun fikk øye på meg, hun strakte armer og hviste ikke om hun skulle springe eller ......... så sprang hun og klemte meg. og klemte meg.... Den klemmen var den hardeste jeg noen gang har fått, var overbevist om at nå kveles jeg. Jeg var helt nummen i knærne også fryktelig sulten. ( hadde ikke spist siden frokost, da jeg skulle hentes den dagen, ble jeg sikkert tatt med på restaurang, mente de voksne)

Men hvorfor gråt de, var det noe galt klemte jeg så hardt eller...?

Endelig var den dagen der, som jeg hadde ventet så lenge på nå var det min tur.

oi, jeg glemmer meg helt av. Var et øyeblikk tilbake i Colombia for snart 20 år siden Tiden flyr!!

jeg er forresten også nordfra, hyggelig å treffe andre nordlendinger.

Lykke til, du må fortelle om møtet. Blir å følge med spent.

Bucaramanga

Tusen hjertlig takk for at du ville dele denne nydlige fortellingen om din side av saken. For en som har nerver på høykant om dagen, har jeg problemer med og la tårene slutte og renne.

Kjempe glad for og se at adopterte også bruker forumet.

Go klem til deg fra