Ikke søster "på ordentlig"..

[Gjest lilja]

Storesøster på 9 har ei klassevenninne som hun har vært en god del ilag med, helt til hun for en tid tilbake kom uventet tidlig hjem - litt i ulage. Jeg spurte om det var noe i veien, men fikk bare til svar at "de er så ekle". (Den dagen var de mao. to andre jenter)

Etter litt om og men kom det fram at denne jenta (ved gjentatte anledninger!!) har sagt at storesøster egentlig ikke har noen søster. For lille-Ping kommer ifra Kina og har ikke ligget i magen min og har en annen mamma og pappa der borte, så det så!

Jeg fikk så vondt av henne, samtidig som jeg ble ganske så eitrande! Jeg ringte og snakket med foreldrene til denne jenta, fortalte hva som var blitt sagt, ba dem om å ta det opp med datteren, og kom med et par forslag til hvordan de kunne forklare dette med adopsjon for henne. Det virker som de tok dette på alvor, jenta har ikke kommet med flere kommentarer om dette.

Men likevel: Nå må dere hjelpe meg!! Jeg ønsker meg herved et kort, konsist (og om så var) iiiskaldt svar på sånne påstander! Et svar som ungene kan smelle i dem som måtte komme med slikt i framtida.

Vi har snakket mye om hva som er en "ekte" mamma, pappa, søster eller bror, hva det egentlig er som gjør en familie til en familie. Men lange utredninger holder ikke når det virkelig gjelder!

Det må være noe kort og greit, og som gjør slutt på enhver diskusjon. Forslag?

Hilsen en litt ulykkelig

[Solsikke]

Nå har ikke jeg adopterte unger, ei heller erfaring med akkurat dette spørsmålet. Men hva med å si noe slikt som jeg er glad i henne uansett?

Kanskje litt enkelt og ikke så forklarende. Men for unger må det vel være enkelt?

Skjønner godt at slike kommentarer sårer og det var flott at du tok det opp med foreldrene til jenta.

Lykke til uansett!

[Tabita]

Det var jo veldig bra at du fikk ut av henne hva som var problemet. Da kan man prate om det og skape en trygghet for barna, om hva de er for dere

Man har jo ingen garanti for hva man kan få høre der "ute". Men jo mer trygg man er på på seg selv, jo mer tåler man å høre.

Er selv adoptert, og da jeg var 7-8 år var det ei venninne av meg som sa "du har egentlig ikke noen ordentlig mamma og pappa du" Siden jeg i utgangspunktet var usikker på meg selv når det gjalt dette, tenkte jeg at, det var jo sant. Dette ble et stort problem for meg i mange år fremover, siden det ikke ble snakket om hjemme om sånt. Tok på en måte ubesvisst avstand fra mine adoptivforeldre og gikk mer og mer inn i meg selv.

Er så glad når jeg hører på dere som er adoptivforeldre her inne, at dere er så flinke til å prate med barna og at dere er så åpne med dem, og andre rundt dere. Fortsett med det, så kommer det nok til å gå bra.

Lykke til!!

[bringrid]

Hei

Dette fikk jeg lyst til å svare på. Selv ble jeg ertet fordi jeg ikke hadde noen mor (hun døde da jeg var 10 år), så det er mye man kan erte for.

Jeg har flere forslag til din datter: Hun kan jo si som sant er at hun er adoptivsøsteren hennes og at det er hun veldig glad for.

Jeg må av og til forklare at jeg er adoptivfarmor til mine barnebarn, og til ett av dem er jeg sågar stebestemor (tilført barnebarn av asiatisk opprinnelse). En grei rolig forklaring hjelper svært godt, og i tillegg lar jeg utspørrerne forstå at jeg anser meg som svært begunstiget med alle mine flotte barnebarn av ulik opprinnelse.

Det med å si at man ikke liker ting venner sier eller gjør, kommer man også langt med. Jeg husker min eldste sønn da han var 5-6 år. Han kom hjem og klaget på at en kompis stadig yppet til slåsskamp og han likte ikke å slåss. Men du kan snakke veldig bra, sa jeg og foreslo at han kunne forklare kompisen at han ikke likte det han gjorde og at han ikke ville leke mer med ham dersom han fortsatte med det. Jeg overhørte seansen på god avstand, min sønn gjenga ordrett mine ord, og det hadde en momentan virkning. De lekte fint sammen etter det.

Be din datter å si noe av det samme: at hun ikke liker det venninnen sier fordi søsteren hennes ikke kjenner de biologiske foreldrene sine eller noen annen søster enn henne selv, så hun er den "ordenligste" søsteren hun kan ha. Hun var kanskje med og hentet sin lillesøster til og med? Og ble ikke bare pådyttet en som kom fra magen til moren sin. Det må være spennende å fortelle om til venninnen. Verdens fineste lillesøster som hun selv var med å hente hjem.

Lykke til fra Farmor