Hjemme igjen.........fra Kina

[benie]

Natten har senket seg, mann og barn sover søtt.Her sitter jeg å kjenner meg så ubeskrivelig heldig.

På torsdag kom vi hjem, etter to fantastiske (og hektiske) uker i Kina.Vår lille prinsesse er 10 måneder i dag, og er så nydelig som bare det.

Hun er veldig avhengig av kroppskontakt, så når vi setter henne ned på gulvet eller i en stol, begynner hun å gråte. Dette gjør hun selv om vi er der sammen med henne.

Vi forstår selvsagt at hun trenger masse nærhet, men det er vanskelig å finne balansen mellom kroppskontakt og det å kunne sitte/ligge litt for seg selv. Vi jobber med saken.

Storebror strever også med sitt. Det er ikke bare enkelt å ikke være midtpunkt lenger. Første dagen vi var hjemme sa han: -Eg vil ikkje ha ho her! Kan du ikke kast ho i søppla!! (han er 3 1/2 år). Også er han drittlei alle som spør han om hva ho lillesøster heter, og forteller han om hvor heldig han er som har fått en slik ei søt lillesøster. Dette kan jeg godt forstå. Han har ikke på noe tidspunkt ønsket seg noen søsken i hele tatt. Men jeg merker allerede at tilvenningen er på gang. Jeg har tatt han i å ta forsiktig på henne og å gi henne leker, når jeg egentlig ikke skulle se det. Han vil helt bestemt bli en god og snill storebror.

Det er ubeskrivelig godt og være hjemme igjen selv om Kina er et flott land.

Jeg kunne ha fortalt masse om reisen men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg svarer gjerne på spørsmål hvis det er noen som lurer på noe.

Jeg vil ønske alle "høygravide" Kina søkere lykke til i uken som kommer )) Dere har virkelig noe å se frem til.

God tur til deg også Noraførr, håper dere får en fantastisk reise.

Klæm fra

[Gjest Melis]

Velkommen hjem! Så fint at det går bra med dere. Det er jo en stor omveltning for alle.

Det med kroppskontakt var det samme her. Å sette LilleLing i vognen eller legge henne i sengen eller sette henne på gulvet var helt uaktuelt for hennes del. Det gikk bedre etterhvert, men det var best å sitte på fanget og bæres.

Det er 6 uker siden vi fikk henne nå og hun begynner å skjønne at vi er her hele tiden. Så det er helt greit med vognen og hun våkner opp i sengen sin i godt humør, som regel. Men hun er i sitt ess når vi leker med henne. Det er greit at hun er litt brelete (på en positiv måte). Det er kanskje en del av tilknytningen.

Det med at hun er veldig avhengig av oss syntes jeg var litt mer slitsomt i begynnelsen enn nå. Det var kanskje litt fordi jeg ikke fikk gjort noe og jeg hadde trodd hun ville sitte litt opptatt og ikke bare stå oppetter bena mine når jeg f.eks. laget mat til henne. En venninne av meg sa at de fleste barn er sånn, og da var det liksom greit. det var ikke en adopsjonsgreie. Jeg ser ikke på det som noe problem lenger. Og hun på sin side er blitt litt lettere å aktivisere så lenge vi er i nærheten.

Storebroren venner seg nok til den nye tilværelsen også snart. Da jeg var liten og fikk en lillebror, ville jeg slett ikke ha ham og ba min mor sende ham tilbake til der han kom fra (til magen hennes).

Gratulerer med 10-månedersdagen til den lille. Kos dere!