Vår historie

[Gjest lykkelig mamma]

Det har vært mange spørsmål om adopsjon og psykiske problemer her inne i det siste. Jeg har fulgt med på diskusjonene uten å delta selv, men har gjort meg mange tanker.Og nå har jeg lyst til å fortelle vår families historie.

Vår første adopsjonsprosess var helt uproblematisk - og vi fikk en nydelig datter i tidens fylde.Etter noen år startet vi adopsjonsprosess nr.2. Også denne gangen gikk det greit med godkjenningen. Dessverre tok det lang tid med tildeling pga problemer i giverlandet.

I mellomtiden skjedde det ting i livet som gjorde at mor(jeg) fikk en depresjon. Depresjonen var alvorlig,men kortvarig. Jeg var heldig og kom raskt til behandling hos en dyktig psykiater.Bedringen kom fort, og min behandler var aldri engstelig for at dette var en langvarig, kronisk eller tilbakevennende depresjon. Den hadde klart utløsende årsaker. Jeg var sykmeldt fra jobben en periode, men fungerte hele tiden godt som mor.

På grunn av den lange ventetiden i giverlandet måtte forhåndsgodkjenningen fornyes. Den ble ikke fornyet - pga depresjonen. BV tjenesten gjorde en ny grundig utredning av familien,hvor det også ble nøye undersøkt hvordan vår datter hadde det, hennes utvikling på alle områder - og hvordan hun hadde hatt det den tiden jeg var deprimert. Etter lang og grundig utredning kom de fram til at det ikke var noen som helst grunn til bekymring. Vår datter var et velfungerende, trygt og harmonisk barn, som alltid hadde blitt fulgt opp på beste måte, både fysisk, psykisk og sosialt.Selv var vi til samtaler med BV, og det ble undersøkt (etter min tillatelse) hvordan jeg fungerer i jobben.De anbefalte fortsatt godkjenning uten forbehold. Min psykiater beskrev depresjonen og tilfriskningen, og sa helt klart at jeg var frisk, stabil og ikke hadde større sjanse for ny depresjon enn resten av befolkningen. Attesten fra fastlegen var også helt i orden. I tillegg hadde vi positive uttalelser fra nære omgangsvenner og andre.

Men SUAK og FU nektet og godta disse utredningene og uttalelsene. Og vi fikk avslag pga den tilbakelagte depresjonen.

Allerde 1/2 år etter avslaget i SUAK, og før ankebehandlingen var ferdig, fikk vi verdens herligste jente! Etter ny granskning av BV her i kommunen og fylkesbarnevernet,ble vi funnet verdige til å ta imot et fosterbarn for langtidsplassering. Hun er 4 år,har samme opprinnelsesland som vår datter, og fikk fosterhjem fordi adoptivforeldrene ikke lenger maktet den daglige omsorgen. Hun har store relasjonsskader.

Hele familien stortrives med veslejenta, og hun har falt til ro hos oss. Jeg har utdannelse og mange års arbeidserfaring på dette området,og har derfor muligheter til å hjelpe henne.

Vår datter ble selvsagt fra seg av sorg og fortvilelse da hun fikk vite at lillesøsteren eller lillebroren hun hadde gledet seg til i to år ikke kom allikevel. Hun er nå en kjempeglad og omsorgsfull storesøster for sin lille fostersøster.

Dette er vår historie. Den endte lykkelig for oss, men det er et tankekors at vi kunne bli så brutalt avvist i SUAK, når vi hadde dokumentasjon på at vi er friske og velfungerende på alle måter.

Lykke til alle dere som har fått barn - og dere som fortsatt venter !

[thaimor]

Jeg ble helt målløs nå. Du er "frisk" nok til å ta deg av et fosterbarn som har store relasjonsskader, men ikke til å adoptere!!??!! Ja, ja, det sier vel litt om systemet, og forstå det den som kan. Jeg er så dum at jeg fortsatt tror at motgang gjør sterk.

Alikevel er jeg glad for å lese at de så dere "verdige" til å bli fosterforeldre, og at jenta trives og har det bra.

...kanskje det var en mening med det tross alt ;-)

[Gjest]

For en flott historie.

Jeg ville gjerne ha spurt deg om noe, kunne du mailet meg på følgende adresse:

[email protected]

[Gjest lykkelig mamma]

For en flott historie.

Jeg ville gjerne ha spurt deg om noe, kunne du mailet meg på følgende adresse:

[email protected]

Hei!

Sender deg en mail.

Hilsen

[Gjest adoptivmamma]

Jeg er rystet, men egentlig ikke overrasket. Er glad på deres vegne for at det ble en lykkelig løsning. Men det er helt utrolig at BUFA kan opptre på den måten. Hva har dere gjort/ tenkt å gjøre i forhold til myndighetene? De skal vel ikke "få dø i synden"? Både av hensyn til dere selv og andre som kommer etter bør denne saken få et etterspill for de som er ansvarlige. Det er min klare mening!

[Gjest lykkelig mamma]

Jeg er rystet, men egentlig ikke overrasket. Er glad på deres vegne for at det ble en lykkelig løsning. Men det er helt utrolig at BUFA kan opptre på den måten. Hva har dere gjort/ tenkt å gjøre i forhold til myndighetene? De skal vel ikke "få dø i synden"? Både av hensyn til dere selv og andre som kommer etter bør denne saken få et etterspill for de som er ansvarlige. Det er min klare mening!

Vi har ikke gjort noe hittil,bortsett fra at vår advokat har fått alle papirene i saken.Han sier han er en barka mann, men er allikevel sjokkert over behandlingen vi har fått i FU/SUAK. Han er jo advokat og mener vi bør søke erstatning,og at vi har gode muligheter til å få det i vår situasjon. Vi hadde bla betalt en del av adopsjonen og har bare fått igjen en brøkdel av dette fra adopsjonsforeningen (etter gjeldende regler).

Vi har nå lyst til å legge hele saken bak oss.Det har jo vært en slitsom og belastende prosess.Samtidig føler vi at det er feil.Det er jo nettopp det myndighetene skor seg på. At folk ikke orker å gå videre.Dermed kan de fortsette å skalte og valte som de vil.

Det har nok vært mange lignende saker opp igjennom årene.Og det har også vært flere saker parallelt med vår.Det kommer ikke til å bli noen endring så lenge vi godtar usaklig behandling,uten å gjøre noe med det.

Vi har nå lyst til å bruke all vår tid til å kose oss med jentene våre.Den yngste krever naturlig nok mye ekstra også.Så vi får se hva vi gjør.

[Gjest lykkelig mamma]

Jeg ble helt målløs nå. Du er "frisk" nok til å ta deg av et fosterbarn som har store relasjonsskader, men ikke til å adoptere!!??!! Ja, ja, det sier vel litt om systemet, og forstå det den som kan. Jeg er så dum at jeg fortsatt tror at motgang gjør sterk.

Alikevel er jeg glad for å lese at de så dere "verdige" til å bli fosterforeldre, og at jenta trives og har det bra.

...kanskje det var en mening med det tross alt ;-)

Takk for innlegget ditt "thaimor".

Ja det er et tenkekors at vi kan få være fosterforeldre når vi ikke kan adoptere. Men så har ikke SUAK vært inne i bildet når det gjelder fosterbarnsaken da vet du. Og det var i SUAK adopsjonssaken stoppet opp for oss.Alle som hadde truffet oss og utredet oss anbefalte jo godkjenning.

Jeg kan ikke slutte å undre meg over at personer som aldri treffer søkerne, men som bare har papirer å forholde seg til, er de som skal ha det avgjørende ordet i adopsjonssaker.Det hadde vært greit dersom de skulle være en kontrollinstans på at regler og retningslinjer vedr adopsjon blir fulgt,men når de benekter uttalelser barnevern,leger og andre som kjenner søkerne kommer med, og trekker sine helt egne konklusjoner som ikke har noe med virkeligheten å gjøre - uten å kunne dokumentere noe, da er det ille.Vår advokat sier at ingen andre enn godkjente fagpersoner som har undersøkt noen ,har lov til å uttale seg skriftlig eller offisielt om andres helsetilstand,for ikke si stille diagnose. Så de gjør ganske alvorlige overtramp når de slår fast at søkere er syke,når de har dokumentasjon på det motsatte.

Men saken fikk jo en lykkelig løsning for oss. Vi er mer enn tilfredse med veslejenta vi har fått til låns.Nå som vi har henne kunne vi selvsagt ikke tenke oss et annet barn i steden.

[Gjest @nonymus]

Kjære lykkelig mamma!

Det er både godt - og trist å lese historien deres. Godt fordi den endte lykkelig for deres og fosterdatteren deres sin del. Vondt og trist fordi det utfra det du har formidlet i denne tråden, virker som et skikkelig overtramp mot dere fra myndighetenes side.

Jeg forstår inderlig godt at dere ønsker å legge saken bak dere og konsentrere dere om barna dere har fått, tross alt. Likevel opplever jeg at du også ser at dere selv og fremtidige adoptivsøkere blir skadelidende under myndighetenes skalting og valting med enkeltmennesker og familier.

Myndighetene fortjener i aller høyeste grad at man sier ifra om de misforhold som finnes. Og dere - ikke minst - fortjener oppreisning!

Selv har vi hatt våre feider med ulike godkjennende instanser og ser nok for oss kommende viderverdigheter i fremtidige saker. Er beredt til å føre kampen. Men som sagt, skjønner jeg godt dem som ikke orker...

Ønsker deg og dine mange gode dager og år sammen!

Klem fra en for anledningen

[Gjest Si Ling]

Takk for innlegget ditt "thaimor".

Ja det er et tenkekors at vi kan få være fosterforeldre når vi ikke kan adoptere. Men så har ikke SUAK vært inne i bildet når det gjelder fosterbarnsaken da vet du. Og det var i SUAK adopsjonssaken stoppet opp for oss.Alle som hadde truffet oss og utredet oss anbefalte jo godkjenning.

Jeg kan ikke slutte å undre meg over at personer som aldri treffer søkerne, men som bare har papirer å forholde seg til, er de som skal ha det avgjørende ordet i adopsjonssaker.Det hadde vært greit dersom de skulle være en kontrollinstans på at regler og retningslinjer vedr adopsjon blir fulgt,men når de benekter uttalelser barnevern,leger og andre som kjenner søkerne kommer med, og trekker sine helt egne konklusjoner som ikke har noe med virkeligheten å gjøre - uten å kunne dokumentere noe, da er det ille.Vår advokat sier at ingen andre enn godkjente fagpersoner som har undersøkt noen ,har lov til å uttale seg skriftlig eller offisielt om andres helsetilstand,for ikke si stille diagnose. Så de gjør ganske alvorlige overtramp når de slår fast at søkere er syke,når de har dokumentasjon på det motsatte.

Men saken fikk jo en lykkelig løsning for oss. Vi er mer enn tilfredse med veslejenta vi har fått til låns.Nå som vi har henne kunne vi selvsagt ikke tenke oss et annet barn i steden.

Til lykkelig mamma! Vi skulle gjerne hatt kontakt med deg og spurt om noe, om du har tid og anledning. Vår adresse er [email protected]

[Gjest lykkelig mamma]

Til lykkelig mamma! Vi skulle gjerne hatt kontakt med deg og spurt om noe, om du har tid og anledning. Vår adresse er [email protected]

Hei!

Har sendt deg en mail.

Hilsen

[Gjest kinadoptant]

Jeg får nesten tårer i øynene når jeg leser deres historie,Både på godt og vondt.Så maktesløs man må føle seg når systemet dømmer en til å være uegnet, og ingen dokumentasjon på det motsatte hjelper.Jeg forstår at dere har vært igjennom en hard og vanskelig prosess og skjønner nesten ikke hvordan dere kan holde dere på bena.

Jeg er så glad på deres vegne for å høre om den vesle jenta dere har overtatt omsorgen for, og at dere virker så fornøyde med det.Lykke til videre!

Jeg forstår at det kan føles vanskelig å gjøre noe mere i forhold til myndighetene nå.Men jeg skulle ønske dere ville orke.Dere er rett og slett utsatt for alvorlige krenkelser og burde få oppreisning, i det minste i form av unnskyldning.Det ville kanskje også gi myndighetene en tankevekker med hvordan de behandler lignende saker.Vet BUFA om at dere har fått et fosterbarn med spesielle omsorgsbehov, og altså er funnet "verdige" til den store oppgaven så kort tid etter deres avslag? Så langt jeg kjenner til er utredningen rundt godkjenningen av fosterhjem veldig grundig.Og det er vel heller ikke perifere folk som avgjør.

[Gjest lykkelig mamma]

Jeg får nesten tårer i øynene når jeg leser deres historie,Både på godt og vondt.Så maktesløs man må føle seg når systemet dømmer en til å være uegnet, og ingen dokumentasjon på det motsatte hjelper.Jeg forstår at dere har vært igjennom en hard og vanskelig prosess og skjønner nesten ikke hvordan dere kan holde dere på bena.

Jeg er så glad på deres vegne for å høre om den vesle jenta dere har overtatt omsorgen for, og at dere virker så fornøyde med det.Lykke til videre!

Jeg forstår at det kan føles vanskelig å gjøre noe mere i forhold til myndighetene nå.Men jeg skulle ønske dere ville orke.Dere er rett og slett utsatt for alvorlige krenkelser og burde få oppreisning, i det minste i form av unnskyldning.Det ville kanskje også gi myndighetene en tankevekker med hvordan de behandler lignende saker.Vet BUFA om at dere har fått et fosterbarn med spesielle omsorgsbehov, og altså er funnet "verdige" til den store oppgaven så kort tid etter deres avslag? Så langt jeg kjenner til er utredningen rundt godkjenningen av fosterhjem veldig grundig.Og det er vel heller ikke perifere folk som avgjør.

Som jeg har skrevet tidligere har vi enda ikke bestemt oss for om vi skal gjøre noe mer i forhold til BUFA. Advokaten vår synes vi bør. Vi skal ha et møte med han nå i midten av september, så da får vi ta en avgjørelse. Vi har ikke informert BUFA om at vi har fått et fosterbarn, og kommer ikke til å gjøre det heller.