Hva skal jeg gjøre???

[martis]

Jeg gikk ut av videregående våren 2001. Da strøyk jeg på to eksamener. Norsk hovedmål og matematikk 3my. Tok opp igjen begge eksamene til jul samme år. Da gikk det bra med norskeksamen, men jeg strøyk enda en gang i matematikk. Prøvde meg på igjen i vår, men strøyk da for 3. gang. I følge skolen kan det være mulig at jeg får prøve meg en 4. gang nå til jul, siden jeg var utsatt for et trafikkuhell bare 3 uker før eksamen. (Fikk kraftig hjernerystelse og hukommelsestap, gikk glipp av en del repetisjon før eksamen, og fikk ikke øvd så mye). Men mitt største problem er motivasjonen... Hvorfor skal jeg klare matteeksamen denne 4. gangen når jeg ikke har klart den 3 ganger før? På videregående fikk jeg karakteren 3 i matte, jevnt hele året (fikk også 3 som standpunkt). Følte da at jeg kunne pensumet ganske godt, og hadde ikke de største problemene med å forstå det som ble gjennomgått.

Et alternativ var at jeg fulgte undervisning på skolen, men jeg gjorde ikke det i fjor. Mente selv da at jeg kunne klare å lese selv på egenhånd...

I år har de skiftet om fra 3my til 3mz, og jeg har ikke særlig lyst til å følge undervisning på skolen nå som det er et helt år siden jeg egentlig var ferdig. Pensumet i 3my og 3mz er heller ikke helt det samme. Jeg får vel ta med at jeg har gått et år på Høgskole, og hadde da matte (samme type matte). Den eksamen tok jeg til jul 2001, og stod på den. (fikk begynne selv om jeg ikke hadde vitnemål, men med beskjed om å ta eksamene så fort som mulig)

Bare jeg tenker på dette, strømmer tårene ned, blir deprimert osv...

Har heller ikke så mange å snakke med, moren min mener jeg skal prøve på igjen om jeg får lov, men egentlig har jeg ikke så særlig lyst. Å sitte sammen med en av lærererne der har jeg heller ikke så lyst til.. Problemene med dette har også ført til at jeg ikke er så motivert på Høgskolen. Det har ikke gått så bra med eksamene der heller.. Har sagt til moren min at jeg vil slutte, og finne noe annet å gjøre, men føler at hun ikke tar meg på alvor..

Men uten vitnemål så kommer jeg vel ikke så langt i livet.. Påmeldingsfristen til eksamen i høst er 10. september.. Har enda ikke tatt motet til meg og snakket med de på skolen...

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Dette er så deprimerende at jeg har vurdert å ta mitt eget liv flere ganger. Føler at jeg ikke kommer til å klare det noen ganger. Sier hele tiden til meg selv at dette skal jeg klare, dette må jeg klare, men det fungerer jo ikke... Har noen et råd eller to til en dypt fortvilet jente??

(vet ikke helt hvilket forum som er det rette til å legge dette inn men....

[Bård]

Hei,

Du bør nok først og fremst få ned stressnivået ditt - det virker som om redselen for at hele livet skal gå i vasken er et mye større problem for deg enn selve matematikken. Det du holder på med nå kan vel mest sammenliknes med at du står på kanten av et stup og har høydeskrekk, og så vurderer du om ikke du like gjerne skal HOPPE utfor stupet fordi dun er sikker på at du likevel kommer til å FALLE utenfor.... Det er vel en litt meningsløs holdning, egentlig?

I steden for å se for mye etter "de andre" som du studerer sammen med, og som det har gått bra for ("De er heldige de, for de har jo klart det jeg ikke klarer..."), er det kanskje lurt å fokusere på de andre barnslige folka i VGS som skal ta det samme faget som deg. Du er jo mye bedre enn dem, ikke sant? Du har jo til og med bestått en VANSKELIGERE matematikk på høgskolen!

Tror dette handler mest om at man bare setter seg et mål som man SKAL nå, og så jobber jevnt og trutt mot dette målet (bestått 3MY).