Uff-og-uff

[Hugmee]

Nå må jeg få ut litt guff...

Har gledet meg siden vi fikk dato for hjemmebesøk og ryddet i hust og lest om sosialrapporten og i det hele tatt prøvd å forberede meg.

Men så kommer altså min mann og foreslår at vi skal be om å få det utsatt. Eller for å skulle være helt ærlig så var det jeg som først truet med det om han ikke ble litt mer engasjert(han lå på sofaen forran TVen)

Så i løpet av en krangel har vi plutselig blitt enige om at vi må be om et besøk senere og jeg som hadde gledet meg sånn til å komme igang.

Så begynner jeg selvsagt å bekymre meg for om å be om en ny dato vil gi et dårlig inntrykk?

Har noen av dere andre her måtte gjøre det? Og kommer vi da bakerst i køen igjen?

Mens jeg skriver dette merker jeg at det ikke var så mye frustrasjon over "håpløs mann" men mer dårlig kommunikasjon mellom oss.

Ja, jenter og gutter er forskjellige og tenker og uttrykker seg ulikt - jeg kan tydligvis ikke minne meg selv på det ofte nok.

Kanskje er vi begge litt skremt over å skulle bli vurdert på den måten. Og selvsagt livredde for ikke å bli funnet gode nok.

Samtidig er jeg litt redd for hvordan livet vårt vil forandre seg med barn i huset. De er hjertlige velkomne, men det er klart at hverdagen blir annerledes og ikke som før. Er vi egentlig klare for dette - hvordan kan man vite det?

Uff - det beste hadde nok vært og beholde avtalen og bli ferdige med dette isteden for nå å måtte grue seg enda lenger. Innimellom må jeg si jeg misunner de som kan få egne barn og slipper alt dette. Da er det bare koslig å skulle lage barna istedetfor all denne ventinga og bekymringa (dere trenger ikke nå skrive og fortelle at jeg maler det rosa - det har jeg allerede en venninne som gjør).

Avgjørelsen er tydligvis tatt for min kjære som nå har klart å tilbringe en hel dag i vannrett posisjon.

Kan ikke si jeg gleder meg til å ta den telefonen i morgen

Men når man er så dum og true med noe så fortjener jeg kanskje ikke bedre.

[Mamta]

...be mannen pent om unnskyldning og gjennomføre hjemmebesøket som planlagt? Nervene pleier som regel å stå på høykant like før slike milepæler i adopsjonsprosessen, og dette vil neppe endre seg om dere utsetter avtalen. Dessuten er det vel en viss fare for at dere stiller lengre bak i køen.

Bare et lite forslag :-)

fra

[Gjest pirk]

"Innimellom må jeg si jeg misunner de som kan få egne barn og slipper alt dette. Da er det bare koslig å skulle lage barna istedetfor all denne ventinga og bekymringa"

Er vel ikke noen som hindrere dere i det koselige man gjør for å lage barn? ;-)

Stå på, syns Mamta sier det godt, jeg.

Alle har tanker om hvisatte-omatte underveis i prosessen. Hovedsaken er å "stå han av"!

Lykke til!

[midnattsol]

Huff, så leit å høre at du og din kjære har hatt en uoverenstemmelse ang hjemmebesøket i morgen. Forstår godt at du har vært oppspilt og stått på for å forberede besøket. Hadde det akkurat likedan da vi ventet på hjemmebesøk. Nervene var i høyspenn og jeg vasket, bakte og tenkte som en gal. Da hun fra sosialkontoret kom var jeg fryktelig nervøs, men merkelig nok ga det seg etter noen minutter. Det ble så mye å snakke om og annet å tenke på, nervøsiteten fikk ikke spillerom. Skjønte fort at hun ikke var ute etter å finne feil og mangler ved oss, men snarere å finne ut hvem vi var. Dessuten brydde hun seg ikke om støvtørking og nybakte boller i særlig grad.... Når det gjelder kvinner og menn så har vi nok en ulik måte å forholde oss på i mange situasjoner. At menn i noen sammenhenger ikke kan virke like entusiastisk og engasjert som jenter ofte kan være, behøver ikke bety at de ikke bryr seg. Min mann overlot det praktiske til meg og det var jeg som ivret for å diskutere ting. Han på sin side hadde tenkt og reflektert mye, det skjønte jeg jo da vi hadde hjemmebesøk, da var faktisk han den som snakket mest! Kanskje vi jenter er flinkere til å prate om det vi tenker og grubler over enn menn? Håper at dere får snakket ut sammen og blir enige om hva dere skal bestemme dere for ang morgendagen. Stor klem fra meg her nord

[Gjest snø]

jeg støtter Mamta sitt forslag :-)

Nervene ligger nok utenpå dere begge nå i forkant av hjemmebesøket, og jeg forstår dere begge, veldig, veldig godt! Men det er bare til å hoppe i det, og det kommer til å gå kjempebra!

Gå og gi mannen en stor kos der han ligger i horiosontalen og be om godt vær igjen. Noen ganger er det best å være den som "kryper", dette er en av gangene :-))

Tvi-tvi og lykke til på tirsdag!

Beste hilsen fra

[Gjest ChiengMai]

Hos oss var det også mye damp som skulle ut før første gang vi hadde hjemmebesøk. :-)

Rett før, også. *grøss og gru*

Så kom barnevernslederen og alt gikk som på skinner, tror neppe ho merket at temperaturen sto i taket bare minutter før ho ringte på. Når jeg nå ser på den store lille karen som pusler på gulvet med rydding av leker, så kan jeg ikke skjønne at vi noen sinne tenkte på å gi oss på grunn av en _krangel_...

Se om dere ikke kan følge Mamtas råd. Ting har liksom en tendens til å roe seg ned, og det vil være dumt å utsette hjemmebesøket hvis det da ikke har seg sånn at dere fremdeles mener det samme _etter_ at ting har roet seg.

Uansett: Lykke til!

[Gjest Hermine]

Hei!

Huff at dette skulle skje nå da. Det er nok nervene som begynner å melde seg. Tror nok de fleste bekymrer seg unødig omkring det med å ikke skulle bli godkjente. Men de aller, aller fleste blir jo godkjente.

Ikke så rart heller at man underveis i prosessen lurer på hva man har begitt seg ut på, barn forandrer jo livet, ja. Men på en sånn måte at man overhodet ikke kunne tenke seg å være dem foruten! Det er en så stor kjærlighet at en på forhånd nesten ikke kan tenke seg det.

Når det gjelder mannen sitt engasjement, så tror iallefall jeg at de ofte er engasjert på en annen måte enn oss kvinner. Noe som kan være irriterende, ja.

Jeg støtter fullt ut Mamta sitt forslag. Håper det ordner seg slik at dere slipper å utsette heimebesøket.

Vennlig hilsen

[Hugmee]

...med å skrive mine beklagelser her.

Tusen takk for alle svar.

For noen timer siden fikk vi pratet ordentlig å ble enige om å gjennomføre dette likevel.

Det er helt riktig som dere sier at nervene ligger utenpå akkurat nå.

Nå ligger jeg hvertfall bra ann iforhold til "rydde-og-vaske-skjemaet" så i morgen er det bare og vaske over gulvene også er jeg klar til møtet på tirsdag morgen ;-)

[Koreagull]

Kjære Hugmee!

Jeg tror også det er noe i det Mamta sier.Min bedre halvdel og jeg vasket ikke bare gulvene, men tak og vegger også... Jeg følte nok at det var jeg som stod for vaskingen, men jeg slo meg til ro med at slik er det bare. Det hadde nok ikke hjulpet å utsette besøket, det hadde gjerne gjort det verre.

Jeg kan jo også fortelle at vi kunne spart oss alt stresset (greit å ha det gjort, da), for vi holdt på å glemme hele rundturen etter halvannentimes trivelig prat. Og kanelbollene husbonden hadde laget kom seg aldri til bordet...

Det kommer helt sikkert til å gå strålende! Lykke til ;o)

[Gjest slett ikke undertegnet]

...med å skrive mine beklagelser her.

Tusen takk for alle svar.

For noen timer siden fikk vi pratet ordentlig å ble enige om å gjennomføre dette likevel.

Det er helt riktig som dere sier at nervene ligger utenpå akkurat nå.

Nå ligger jeg hvertfall bra ann iforhold til "rydde-og-vaske-skjemaet" så i morgen er det bare og vaske over gulvene også er jeg klar til møtet på tirsdag morgen ;-)

Tror nok det kan være lurt å telle både til ti og hundre før man spyr ut slik eder og galle på forum. :-)

Som beskyttelse mot seg selv, mener jeg.

[wilma1365380317]

...med å skrive mine beklagelser her.

Tusen takk for alle svar.

For noen timer siden fikk vi pratet ordentlig å ble enige om å gjennomføre dette likevel.

Det er helt riktig som dere sier at nervene ligger utenpå akkurat nå.

Nå ligger jeg hvertfall bra ann iforhold til "rydde-og-vaske-skjemaet" så i morgen er det bare og vaske over gulvene også er jeg klar til møtet på tirsdag morgen ;-)

Jeg må le! Kjenner igjen situasjonen og stemningen. At nervene står på høykant er ikke så rart. Det er mye som står på spill, og de færreste liker å bli vurdert på denne måten. Men vårt inntrykk av møtene for sosialrapporten var at det kom en person som ønsket å bli kjent med oss, og ikke en som kom for å sjekke hvor rent vi hadde det osv. Men bevares, vi gjorde akkurat det samme som deg, vasket og rydda som vi aldri har gjort før. Så jeg håper du tar deg tid til å gjøre noe hyggeligere i morgen enn å vaske, jeg er faktisk overbevist om at det er mer enn rent nok hos dere :-) Og når det gjelder usikkerhet i forhold til deres nye liv så er det slett ikke sikkert at disse tankene forsvinner med det første. Det er ikke til å komme fra at det å få et barn inn i livet sitt er en stor omveltning, og når man får barn ved adopsjon får man all verdens god tid til å grunne over dette. Hvis det kan være noen trøst så fordunstet disse tankene her i huset etter at vi kom hjem med vår lille. Lykke til med sosialrapporten! Noe sier meg at dette kommer til å gå bra!

Klem fra

[Gjest Litt privat, dette....]

vi venter på nr. 3, og hadde jeg ikke visst bedre, så hadde jeg vel snart tatt livet av gubben i håp om å få utav han noe som ligner engasjement for disse familieforøkelsene våre. Men innimellom kommer de søteste og mest omsorgsfulle og lengtende kommentarer, og når ungene er her: Bedre pappa er ikke å oppdrive!! Vet at flere har det på samme måten -- enten man venter ungene sånn eller slik. Du får bare lære deg å leve med det for det blir sikkert mye mer av slik frustrasjon...... Og dere kommer i mål likevel!! Lykke til idag!!

[seinfeld]

...med å skrive mine beklagelser her.

Tusen takk for alle svar.

For noen timer siden fikk vi pratet ordentlig å ble enige om å gjennomføre dette likevel.

Det er helt riktig som dere sier at nervene ligger utenpå akkurat nå.

Nå ligger jeg hvertfall bra ann iforhold til "rydde-og-vaske-skjemaet" så i morgen er det bare og vaske over gulvene også er jeg klar til møtet på tirsdag morgen ;-)

Forberedelse til hjemmebesøk er ingen spøk!! Du er helt sikkert i samme båt som de fleste av oss, vi er veldig spente og føler sterkt på at hele framtida ligger i barnevernets hender. Det er helt naturlig at stemningen i heimen blir noget amper like før det hele tar løs.

Som en annen skriver, det er ikke alltid disse mennene er like engasjerte - og slett ikke i husvask: Et lite raid med støvsugeren midt på gulvet og en sveiving med kluten over salongbordet sånn ca. 5 min. før de kommer må vel være nok!!??

Det var godt at det ordnet seg for dere, Hugmee. Gleder meg til å høre hvordan besøket forløp.