Når prøve igjen etter "dødfødsel"?

[Gjest Usikkert ektepar]

Hei,

Vi er et ektepar i 30-årene som fikk et tips om denne siden, men orker ikke gå gjennom alle innlegg...

Ikke så lenge siden vi mistet vårt barn i mors liv i 25 uke.

Har heldigvis et barn fra før, men vi vil alltid ha et barn for lite etter at dette skjedde.

Vi venter på obduksjonsrapport, men den tar 2-3 måneder.

Tenk om rapporten sier at vi ikke brude få flere barn eller.... Eller er det ikke noen risiko å ta? Foreløpige tilb.meldinger sa at barnet virket til å ikke ha noe handicap, men var noe mindre en normalen...

Spørsmålet vårt er da: Når kan vi "prøve" igjen (vi har lyst til det og ble anbefalt det av legen)??

Må vel uansett vente de 6 ukene renselesprosessen tar?

Har hørt at det er bedre sjans for å bli gravid igjen kort tid etter å ha mistet et barn?

Sikkert mange av dere i dette forumet som kan dele sine erfaringer med oss!!?!

På forhånd mange takk fra oss to som har lyst til å bli foreldre igjen, men vet ikke når - og om vi tør/bør...

[Iroe]

Hei usikkert ektepar

Så veldig leit å høre at dere mistet barnet deres. På dette forumet er vi mange som forstår dere.

Jeg selv mistet en sønn i januar i år ved 30.svangerskapsuke grunnet en alvorlig hjertefeil. Fra første dag hadde jeg et stort ønske om å bli gravid igjen. Vi var på Rikshospitalet og fikk beskjed av leger og jordmødre om at det er veldig normalt å ha et slik ønske. Det vil aldri kunne erstatte barnet som døde, men det vil kunne ta bort noe av sorgen.

Vi ble anbefalt å vente til jeg hadde fått en mens etter renselsen. Jeg fikk mensen etter 5 uker.

Jeg ble gravid igjen etter ca 3 måneder og er nå gravid i uke 23. Det å bli gravid igjen ga min mann og meg nytt håp og livsgnist samtidig som det medførte angst for å miste enda et barn. Jeg er mye redd, men heldigvis får vi ekstra mye oppfølging - det må dere sørge for å kreve!

Lykke til. Håper dere blir gravide igjen snart. Jeg tror dere vil oppleve at noe av smerten iallefall blir redusert og at man igjen får noe å glede seg over.

Hilsen Ingrid

[vew]

Hei usikkert ektepar.

Trist å lese at dere har mistet barnet deres.

Da vår sønn døde i mors liv i 40 sv.skaps uke, var vi veldig oppsatt på å raskt bli gravide igjen. Tanken om en ny graviditet og et nytt liv, var det eneste som kunne trøste meg i sorgen og savnet etter gutten vi ikke fikk beholde.

Denne reaksjonen er veldig normal, har jeg skjønt i ettertid.

Vi fikk anbefalinger om å vente i hvertfall 3 mnd etter fødselen og gjerne et halvt år, eller til vi psykisk var klare til å kunne gå igjennom en ny graviditet.

Vi begynte å prøve allerede 3 mnd. etter, men det tok 5 mnd, før vi ble gravide igjen.

Svangerskapet var veldig hardt psykisk.Kanskje litt hardere enn jeg hadde regnet med. Vi fikk godt oppfølgning, spesielt mot slutten, og fødselen ble "satt i gang" ca to uker før termin.

Vi fikk en velskapt datter som nå er 16 måneder!

Alt i alt kan jeg si at svangerskapet var tøft, men gleden over å ha fått et nytt barn overskygger det nå. Sorgen over han vi mistet er fremdeles sterk, men ikke så intens og vond lenger.

Vi fikk aldri vite hvorfor han døde så sent i svangerskapet.

Ønsker dere alt godt videre.

[juliet2]

Til usikkert ektepar

Vi er et ektepar som mistet tvillinger etter fertilitets behandling/assistert befrukning. Vi mistet en i uke 8 og den siste i uke 21.

Siden vi på ny må gjennom behandling, satte vi oss opp på venteliste igjen. Men vi fikk klar beskjed om at jeg måtte ha minst tre vanlige peroider for vi kunne prøve igjen, dette for at kroppen trenger tid å innhente seg frasvangerskapet og aborten.

Håper dette kan være til hjelp.

[Gjest storemeg]

Hei,

Trist å lese om tapet deres. Jeg mistet min datter i uke 23 i fjor sommer grunnet alvorlig svangerskapsforgiftning/ HELLP.

Var først oppsatt på å bli gravid så snart som mulig, legene ba oss vente minst 3 måneder.

Jeg var sykmeldt både før og etter dette og fikk beskjed fra legene at jeg ville bli sykmeldt hele tiden i et nytt svangerskap.Heldigvis var det noe som fikk meg til å sjekke med trygdekontoret. Dersom jeg hadde blitt gravid etter 3 måneder, mens jeg fremdeles var sykmeldt ville jeg ha fått store problemer.

Jeg ville ha gått "tom" for sykepenger ( har jo bare rett på ett år). Jeg ville ha fått attføring og da ikke kvalifisert til barselspermisjon. Dette ville ha medført økonomisk usikkerhet.

I forhold til det å miste et barn er jo dette et lite problem, men jeg gikk ut fra at graviditet ville bli tøfft nok uten denne bekymringen i tillegg.

Jeg valgte derfor å ta det rolig. Jeg brukte lang tid på å vedne tilbake i full jobb. Tok imot all den hjelp vi kunne få. Spesielt hjalp det oss med psykolog. Vi fikk mer forståelse for hverandres reaksjoner.

Vi valgte å ta sommerferie rundt årsdagen fra vår datters død. Vi begynte samtidig å prøve. Vi ble gravide på første forsøk.

I ettertid er jeg glad for at jeg valgte å bruke dette året. Jeg er faktisk glad for disse trygdereglene nå. Det har gitt meg tid til å sørge skikkelig og bearbeide sorgen. Jeg tror ikke en ny grviditet skal brukes til å lette denne fordi jeg tror det vil komme tilbake siden.

Mitt bilde på det er at du må bli istand til å bære sorgen med deg fordi du aldri klarer å springe fra den.

Som sagt er jeg nå gravid igjen. Bare i uke 13, men det føles som mye mere da jeg er sykmeldt. Får fantastisk oppfølging med ukentlige kontroller. Psykisk gikk det bra de første ukene men det har blitt litt tøffere den siste uken. Plages med drømmer som jeg ikke forstod før psykologen hjalp meg.

[totning]

vi mistet vår førstefødte i dødfødsel etter 9 mnd's svangerskap. Noe av det første legen sa til meg etterpå, var at vi måtte sette igang med å prøve igjen så fort som mulig. Jeg ble gravid etter bare 2,5 mnd, og er veldig glad for det. Vi feiret 1-års dag for tulla vår for to uker siden. Jeg har hørt mange forskjellige utsagn, anngående hvor lenge man bør vente etter en abort eller dødfødsel, og ble veldig glad da en lege sa til meg at det var bare å prøve, for kroppen ble ikke gravid før den er klar for et nytt svangerskap. Dette uavhengig om det har gått en eller ti måneder.

Lykke til!!!!!!!!!!

[numme]

Ville bare sende et lite svar. 6 februer mistet vi jenta vår etter 22 uker i mammas mage. Hos oss ble det oppdaget store misdannelser og vi valgte å avbryte da disse ikke var forenelig med liv. Vi ville vente litt med å prøve igjen, men skjebnen ville noe annet. Nå venter vi barn nummer 2, er 21 uker på vei. Det var vondt i begynnelsen, mange spørsmål og mange bekymringer. Med denne lille ser alt bra ut.

Det er vanskelig å anbefale noe tidspunkt, for dere må selv se tid dere er klare. Mitt råd er derfor, ta tiden til hjelp og ikke føl dere presset til noe. Uansett, lykke til videre. Det å miste et barn er en stor sorg. Tenker på dere.

Klem og gode tanker fra Katrine.