Garvid hva nå?

[Gjest gravid på feil tidspunkt.]

Jeg er overaskende gravid! Jeg skjemmes for og si det, men jeg var jo allerede "gravid" jeg.Og jeg skulle ønske dette ikke hadde skjedd akuratt nå.Papirene er sent til utlandet og alt er i orden.

Hva skjer nå. Jeg må uten untak avslutte adopsjonsprossessen for en tid, må jeg ikke?

Jeg føler jeg mistet mitt barn i 9 mnd.

Kan noen forstå min sorg?

Jeg føler meg slem da jeg ikke blir hoppende glad når jeg nå er gravid. Jeg ønsket meg nå et "hjertebarn" jeg, og ikke ett "biobarn".

Når jeg kommer over sjokket tenker jeg nok ikke slik som jeg gjør nå. - Skal fortelle mannen min det etter på. Etter det kan jeg ikke lenger være trist.

[Puccini]

Kjære deg !

Gratulerer så masse !!!

Jeg kan forstå at det føles som en liten sorg, samtidig som du sikkert er lykkelig. Det er så rart med følelser... Det at du må legge adopsjonen på "is", føles sikkert vanskelig. Du ventet jo barn !! Uansett kommer lykkefølelsen før eller senere, og kanskje den lar vente på seg. Jeg ønsker dere all lykke.

Hilsen meg.

[Gjest Biomamma og snart adoptivmamma.]

Kjære deg !

Gratulerer så masse !!!

Jeg kan forstå at det føles som en liten sorg, samtidig som du sikkert er lykkelig. Det er så rart med følelser... Det at du må legge adopsjonen på "is", føles sikkert vanskelig. Du ventet jo barn !! Uansett kommer lykkefølelsen før eller senere, og kanskje den lar vente på seg. Jeg ønsker dere all lykke.

Hilsen meg.

Hei!

Gratulerer med graviditeten! Skjønner godt at du føler at du også har mistet et barn nå, men samtidig kommer nok lykkefølelsen etterhvert. Hadde dere fått tildelt et barn enda? Kanskje det går an å legge adopsjonen på is en stund, og så få barn nr. 2 som et hjertebarn?

Lykke til videre iallefall, det er fantastisk og herlig det du nå skal igjennom også!!

hilsen

[Gjest lykkelig mor til 3]

Hei

Gratulerer med graviditeten!

Jeg kan godt forstå din sorg, for vi opplevde akkurat det samme. Vi hadde sendt papirene våre til utlandet og gikk og ventet på tildeling, da jeg plutselig ble gravid. Det som ikke skulle gå an, hadde plutselig skjedd.

Vi ble kjempeglade, men samtidig litt vemodig fordi der var jo kanskje allerede et barn i utlandet som gikk og ventet på oss. Følte det som det var et barn vi mistet, og det tok en stund før vi kom over det at vi ikke skulle få reise og hente barnet vårt. Samtidig hadde vi dårlig samvittighet fordi vi hadde slike tanker, når vi endelig hadde blitt gravid.

Men etterhvert som en kommer over det første "sjokket", og magen begynner å vokse og en begynner å kjenne liv, er alt bare glede.

Vi er så heldige at vi har fått oppleve begge deler, både det å adoptere barn, og det å få egenfødt barn, og begge deler er like stort.

Vi la saken vår på is, inntil barnet var født. Det er jo så mye som kan skje underveis i et svangerskap.

Lykke til videre!

Hilsen

[Bali]

Vi opplevde det samme og har nå en datter på 2 mnd.

Vi fikk ikke muligheten til å legge "saken på is", vi måtte avslutte hele adopsjonssaken.

Hva er egentlig riktig, og hva har man egentlig krav på???

Det er jo ikke rett at de skal gjøre forskjell på søkerne!!

[Koreagull]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, og tenker vel litt slik selv. Er så innstillt på adopsjon at det hadde passet "veldig dårlig" å bli gravid nå. Samtidig tror jeg den følelsen,for meg, fort ville gått over i glede over at mitt "biobarn" om noen år ville blitt en super storesøster/bror til sin lille "hjertesøster/bror"

Gleden kommer den, og det er viktig å sørge hvis en føler sorg.

Masse lykke-til-vibber er ;o) herved sendt

~~~~~~~~~