Anmelde drapsforsøk og drapstrusler.

[Gjest Livreddjeg]

Jeg (en gutt)har en venn (riktigere er å si hadde en venn)som også er gutt som har vært innlagt på lukket avdeling flere ganger p.g.a div. psykoser/schizofreni div.

Han er nå så og si "frisk" i henhold til psykologen og går nå til oppfølging en gang i mnd. Han har sluttet med medisiner selv om det sto i hans journal (som min venn har vist meg) at han skulle gått på medisin i 1-2 år TIL. Når min venn er hos psykologen er min venn er da en helt annen person og snakker psykologen helt etter det psykologen vil høre. Min venn er blitt veldig flink til det.

Imidlertid er "hans" andre side en helt annen. Han er blitt en ondsinnet psykopat. ((Har lest en del på nettet om hva som kjennetegner en psykopat, og jeg må si han dekker opp alle kriteriene fullt ut)

Jeg har fulgt han gjennom ild og vann i hans sykdomsforløp og vi har vært veldig knyttet til hverandre. Men i de siste mnd har han bare drevet med faenskap når han har vært på besøk, eller når vi har vært på turer, ferie ol, eier ikke vanlige manerer lenger og gir blanke i hvordan han oppfører sseg til meg. Han er ikke sånn til andre som han ikke kjenner så godt.

Han har truet med å ta livet av meg mange ganger, han har både slått meg ned helt uten grunn, knekt nesa mi, brukket et ribbein, han prøvde å kvele meg en gang jeg begynte å gråte etter at han hadde banket meg. Han stakk meg i ryggen med en kniv ved en annen anledning, samt kjørte i full fart mot en fjellskrent med bil samtidig som han sa at han skulle gjøre slutt på livet for oss begge.

Han er til tider helt tullete, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har prøvd å snakke med han "når han er seg sjøl" men da sier han at jeg bare lyver eller påstår at han ikke husker. Uansett så forsøker han ikke å antyde en aldri så liten unnskyldning en gang. Han kan feks si at : Hvis jeg banket deg så hadde jeg vel en god grunn da.

Nå orker jeg ikke mer.

Noe må gjøres.

Redd for at en gang greier han å fullføre...

Nå kommer jeg til å ta kontakt med psykologen hans og politiet. Jeg har nå "heldigvis" vitner til div. Selv fornekter han selvsagt alt.

Hvordan skal jeg gå frem for å komme helskinnet ut av dette??

Vær snill å svar meg. Det haster!!

[thinkerbell]

"Nå kommer jeg til å ta kontakt med psykologen hans og politiet. Jeg har nå "heldigvis" vitner til div. Selv fornekter han selvsagt alt."

Dette er riktig fremgangsmåte. Du har til nå funnet deg i alt for mye.

Lykke til videre.

ps- sørg for at flere enn deg vet om hva han har gjort/ gjør med deg

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har bare tre ting å gjøre:

Anmelde han til Politiet med opplysning også om vitnene.

Holde deg helt unna han. Bryte all kontakt.

Gi disse opplysningene til psykologen hans/dennes overordnede.

Lykke til :-)

[Gjest Been there]

Oi, dette var skremmende likt historien om min eks.

Han er også schizofren, og psykopat.

Hos psykologen sa han hele tiden "det rette". Dette gjorde han helt bevisst for å oppnå noe.En person som er psykopat vil gjøre hva som helst for å oppnå noe ved å gå til en psykolog. Det skal i utgangspunktet fryktelig mye til for å få dem til psykologer, men når din venn (som min eks) i tillegg er schizofren, er jo det et utgangspunkt for nødvendig behandling.(Behandling av psykopati er jo for psykopaten selv ikke nødvendig. Han er jo ikke syk i egne øyne) Så joda, jeg kan absolutt kjenne igjen mange ting i det du skriver.

Kombinasjonen schizofreni/psykopati er fryktelig tøff. I seg selv er psykopatene tøffe nok å hanskes med.

Du har hatt fryktelig mye nå, og det er bra du fraskriver deg ansvaret, samt melder dette. Han er ingen kammerat når alt kommer til alt, men en stakkars syk gærning. Ja, for det er vel litt synd på dem og. Jeg vet ikke.

Mine råd er at du gjør som du sier du skal gjøre - og se å kom deg i huleste så langt vekk som du kan fra denne typen.

Jeg vet hva det kan føre til om du fortsetter å bli...

Kom deg unna.Bryt ALL kontakt.

Lykke til videre.

Hilsen en som har vært der.

[Gjest Livreddjeg]

"Nå kommer jeg til å ta kontakt med psykologen hans og politiet. Jeg har nå "heldigvis" vitner til div. Selv fornekter han selvsagt alt."

Dette er riktig fremgangsmåte. Du har til nå funnet deg i alt for mye.

Lykke til videre.

ps- sørg for at flere enn deg vet om hva han har gjort/ gjør med deg

Takk for svar. Ville bare kommentere at det vanskeligste har ikke vært å fortelle andre om det, men å få andre til å tro meg, for han oppfattes av omverdenen som DEN hyggelige, ømme og omtenksomme fyren, liksom. Han er veldig kjekk å se på ikke sant, og mange er så naive at de tror at en så kjekk og pen mann ikke kan gjøre noe sånt som jeg har fortalt om. Merkelig...

Dette har vært en veldig belastning på meg, for da føler jeg at det er MIN skyld det meste. Jeg vet jo at det ikke er det, men likevel tenker jeg på hva jeg kunne ha gjort for at han ikke skulle ha agert sånn mot meg, igjen selv om i de fleste tilfeller har utbruddene kommet fra "klar himmel"..

En kommentar fra ei jeg kjenner er at: Jeg burde ikke ha behandlet han med silkehansker (hun har ikke vært involdvert når denne omtalte EX vennen var veldig dårlig psykisk).

Selvsagt har hun på en måte rett, for hva annet kunne jeg gjøre enn å prøve å støtte han så godt som mulig under sykdomsforløpet, vise at jeg var der for han, som en nær venn.

Det er da jeg nesten gir opp, i tillegg til at jeg er redd, når andre tilsynelatende oppegående mennesker nesten mener at det er min egen skyld at jeg blir utsatt for drapsforsøk og trusler.

...men det meste er jo lett å si når man ikke har opplevd det selv.

[thinkerbell]

Takk for svar. Ville bare kommentere at det vanskeligste har ikke vært å fortelle andre om det, men å få andre til å tro meg, for han oppfattes av omverdenen som DEN hyggelige, ømme og omtenksomme fyren, liksom. Han er veldig kjekk å se på ikke sant, og mange er så naive at de tror at en så kjekk og pen mann ikke kan gjøre noe sånt som jeg har fortalt om. Merkelig...

Dette har vært en veldig belastning på meg, for da føler jeg at det er MIN skyld det meste. Jeg vet jo at det ikke er det, men likevel tenker jeg på hva jeg kunne ha gjort for at han ikke skulle ha agert sånn mot meg, igjen selv om i de fleste tilfeller har utbruddene kommet fra "klar himmel"..

En kommentar fra ei jeg kjenner er at: Jeg burde ikke ha behandlet han med silkehansker (hun har ikke vært involdvert når denne omtalte EX vennen var veldig dårlig psykisk).

Selvsagt har hun på en måte rett, for hva annet kunne jeg gjøre enn å prøve å støtte han så godt som mulig under sykdomsforløpet, vise at jeg var der for han, som en nær venn.

Det er da jeg nesten gir opp, i tillegg til at jeg er redd, når andre tilsynelatende oppegående mennesker nesten mener at det er min egen skyld at jeg blir utsatt for drapsforsøk og trusler.

...men det meste er jo lett å si når man ikke har opplevd det selv.

hei.

Siden dine venner ikke helt klarer å se hvilken stor påkjenning dette har vært for deg tror jeg jeg vil råde deg til å finne en proffesjonell. Det er viktig at du får luftet dette, snakket om det for å forebygge at det fester seg i deg.

Vær obs på at når alt er over er det normalt å føle at man "klapper sammen", nettopp fordi du har vært under stort press.

Mvh

[Gjest TuvaLill]

Lurer på om du som skrev dette innlegget for ørten måneder siden enda er på nett?

Kan du gi et lite vink?

Vennlig hilsen et annet offer