For enhver pris? - En oppfordring til mødre OG helsepersonell

[TOHEMA]

Vi snakker av og til om JANTE-

LOVEN her til lands, men den er faktisk rent morsom i forhold til AMMELOVEN!

Jeg fødte tvillinger for 4 år siden - en vanskelig fødsel med komplikasjoner for både barna og meg. Jeg var på sykehus i 10 dager med høy feber, depresjon og en kropp som ikke fungerte til å løfte barna engang. Da veslejenta ble slapp og måtte på Riks'en for intravenøs næring 'fikk jeg lov' å gi annenhvert måltid med flaske. Med feber og diare kom ikke akkurat melken som bestilt, og mens fysioterapeuten prøvde å hjelpe meg med smertene i skuldre og armer, kom en pleier med pumpemaskin som jeg er sikker på var beregnet for elefanter. Før jeg reiste hjem - fortsatt med feber - fikk jeg en lang tale om hvor viktig det var å amme, og hvor mye problemer det kunne skape å ikke gjøre det. Etter 8 uker hjemme med 2 sultne babyer, pumping hver ledige stund og fortsatt diare, fikk jeg en helsesøster som endelig ba meg kutte ut dette tullet. Etter dette fikk barna kun erstatning, de ble blide og fornøyde og jeg er vel den dag i dag den i vennekretsen som har hatt de friskeste barna!

Dette er jeg selvfølgelig veldig fornøyd med, men ennå sliter jeg med følelsen av 'udugelighet'. Ammerollen spiller fullt ut på det å være en god mor. Denne spiren har forplantet seg solid hos hele befolkningen, og man blir uglesett hvis man mater en baby med melk på flaske.

Jeg forstår at man vil fremheve ammingens positive og viktige egenskaper, men kan man ikke gjøre det uten å kaste dårlig lys over alternativet? Om Ford har en kampanje for å selge sin nye bilmodell, klarer de dette uten å gå ut og si at alle andre merker er 'møkkabiler'.

Til helsepersonell: Vær så snill å ikke presse, mødre presser seg selv mer enn nok.

Til mødre: La oss snu trenden med dårlig selvfølelse når man ikke får det til. Det er faktisk mange som ikke klare å amme, og i dag er det fullgode morsmelkerstatninger å få.

[vin]

Er enig i det ;o)

De to første mine ammet jeg til de var ca 14 mnd..

Den siste var prematur , jeg var syk , vi flyttet i det hun kom hjem og jeg mistet melken helt!

Følte meg uduglig og mislykket da helsesøsteren påstod at jeg kunne klare å få frem melken igjen!

Pjatt , sier jeg , HUN var vel ikke MEG!

Men den jenta som var ca 1400 gram var like stor og flott som jevnalderene da hun var 4 mnd !

Hilsen stolt mor !!

Lykke til

[Gjest Uglemor]

Jeg er veldig enig med deg i at det er blitt et for stort ammepress. Det virker nesten som at amming er blitt viktigere enn trivsel, og det er trist.

Morsmelk er den beste maten for barnet, det vet vi jo alle sammen. Men ikke for enhver pris.

[dewey]

Jeg er enig i at mange sykehusansatte og liknende etter en fødsel tar hardt i. Men samtidig er det faktisk endel mødre som ikke gidder amme når de møter den minste motstand - da kan det kanskje være på sin plass å pushe folk til å prøve litt hardere (kjenner flere eksempler på jenter som kuttet ut ved minimale problemer). Det kanskje helsepersonell bør være obs på er HVEM de maser på. Jeg har selv blitt mast på, et skudd over mål all den tid jeg er inngrodd lang-ammer.

Når det er sagt syns jeg du er lovlig hårsår. Det er ingen som sier at mødre som ikke ammer er _dårligere_ mødre, det er din tolkning. Mange steder i verden får vi sånne signaler, du trenger ikke suge det til deg og bli deppa av det.

Så fint ungene dine er friske, det er selvfølgelig ikke sånn at erstatnings-unger (tilgi ordbruken!) blir syke og morsmelkunger friske - akkurat som om det ikke er noen naturlov at morsmelkunger blir smartere enn de som "flaskes" opp. Vi snakker mer her om tendenser og generelle trekk.

[majeh]

Må si meg helt enig med deg her, ja.

Med min førstefødte så sleit jeg med amminga i en mnd. før jeg gav opp, og hadde da konstand dårlig samvittighet leeenge etterpå og følte meg som en kjempedårlig mor som engang ikke kunne amme barnet mitt. Men i bytte for slitet så fikk jeg en sønn som sov godt, var mett og god og skreik lite. Mens jeg ammet sov han lite, skreik (sikkert av sult) og var generelt missfornøyd.

Jeg traff også på en helsesøster - etterhvert- som sa at man ikke skal amme for en hver pris. Og hun så at jeg var utslitt og ba meg kutte ut. En mnd. prøving er mere enn nok.

Men uansett hva du leser om barn, i blader, bøker osv. så er det sååååå godt presisert at amming er det beste for barna våre. Well, vi vet vel det, og vi vil jo så gjerne, men det er ikke bestandig at ting går som man har planlagt. Jeg personlig hadde ikke tenkt tanken på at jeg ikke skulle få til å amme en gang og fikk jo nederlaget slengt i trynet.

Må legge til at jeg nå har ei datter på 4 uker som jeg ammer og det ser ut til at alt går mye bedre denne gangen :-)

[majeh]

Må si meg helt enig med deg her, ja.

Med min førstefødte så sleit jeg med amminga i en mnd. før jeg gav opp, og hadde da konstand dårlig samvittighet leeenge etterpå og følte meg som en kjempedårlig mor som engang ikke kunne amme barnet mitt. Men i bytte for slitet så fikk jeg en sønn som sov godt, var mett og god og skreik lite. Mens jeg ammet sov han lite, skreik (sikkert av sult) og var generelt missfornøyd.

Jeg traff også på en helsesøster - etterhvert- som sa at man ikke skal amme for en hver pris. Og hun så at jeg var utslitt og ba meg kutte ut. En mnd. prøving er mere enn nok.

Men uansett hva du leser om barn, i blader, bøker osv. så er det sååååå godt presisert at amming er det beste for barna våre. Well, vi vet vel det, og vi vil jo så gjerne, men det er ikke bestandig at ting går som man har planlagt. Jeg personlig hadde ikke tenkt tanken på at jeg ikke skulle få til å amme en gang og fikk jo nederlaget slengt i trynet.

Må legge til at jeg nå har ei datter på 4 uker som jeg ammer og det ser ut til at alt går mye bedre denne gangen :-)