Se alltid lyst på livet....

[Gjest flo]

etter mange mnd frustrerte og litt missfornøyde innlegg her på forum, tenkte jeg at jeg kan jo alltids fortelle hvordan det er nå.

Ting tar tid og idag har jeg endelig funnet ut hvorfor.

Altså jeg har alltid sagt at hvis jeg blir gravid engang, skulle jeg vite hvilket kjønn det ble med engang det gikk an - i den situasjonen jeg er i nå, vil det si etter en eventuell godkjenning og lang prosess, og dvs jeg får vite det når jeg får barnet mitt. Nå er det jo ikke kjønnet på barnet som opptar meg - nå er det mer: lurer på hvor gammelt barn vi får, hvilken hudfarge har barnet, og hvor i det landet vi adopterer fra bor det? Hvorfor er det behov for nye foreldre osv osv. Det er derfor adopsjonsprosessen vår tar tid, for vi må ha tid til å oppdage spenningen, vi må få tid til å finne ut at selv om jeg får omtrent et år siden sa jeg vil helst ha et barn som er 1-2 år, så vil det også bli forskjellig ettterhver. Idag sier jeg, det hadde jo gått greit med en på 6-9 mnd også, eller på fire år. Det er akkurat det samme. Det betyr så lite i det store og hele. Det er sunt å lengte, for da gleder man seg så mye mer over underet man får. Dessuten kan man planlegge barnerom fem ganger å være sikker på å gjøre det riktig, man kan tenke på hvem man vil ha som faddere, hvor man skal døpe barnet, og sist men ikke minst - jeg har til og med skiftet på hvilke navn jeg liker best. Når vi da endelig blir foreldre har vi tenkt igjenom ting så mye at alt blir sikkert helt annerledes enn vi har tenkt, livet blir snudd opp på hodet for oss, og vi skjønner det ikke før vi starter på prosess nr to.

og imellomtiden kan vi ta et glass vin med god samvittighet, for det skader ikke et barn vi bærer i hjertet, vi kan gjøre som vi vil helt til den telefonen kommer.

Jeg kommer helt sikkert til å klage og syte mange ganger før vår rapport er ferdig, deretter venter vi og venter på bufa, og deretter hvis vi da blir godkjente der, så har jeg glemt alt det positive jeg har sågt i dag, for vi venter og venter på åfå tildeling, og deretter venter vi masse på å få reise. Blir vi tomme inne i oss etter på, eller? Når vi ikke venter lenger?

Ha en god helg du som giddet å lese dette lange, og til de som ikke leste det også!

hilsen en glad og positiv

[bringrid]

Hei flo

Du har mange fine tanker i venteprosessen. Jeg kan love deg at du ikke akkurat blir tom inni deg når du ikke venter lenger. Da har du fått et barn til å fylle opp alle tomrom i livet ditt og det er stort å oppleve.

Håper du vil oppleve det snart.

Hvor kommer barnet ditt fra? Hvilket land?

Hilsen Farmor til fire

[Koreandra]

Hei flo

Du har mange fine tanker i venteprosessen. Jeg kan love deg at du ikke akkurat blir tom inni deg når du ikke venter lenger. Da har du fått et barn til å fylle opp alle tomrom i livet ditt og det er stort å oppleve.

Håper du vil oppleve det snart.

Hvor kommer barnet ditt fra? Hvilket land?

Hilsen Farmor til fire

Hei Flo. Ja, ja. Jeg hadde ikke tenkt å skrive så mye mer her inni på Dol, synes det er så mye "rart" her til tider. Men når jeg leste ditt innlegg kjente jeg meg igjen, så da måtte jeg bare gi deg en liten respons. Jeg er helt enig at vi kan glede oss i ventetiden, og at det er det rette barnet som en gang kommer til oss osv.

Er det ikke deilig å tenke og drømme om det som venter oss i nær fremtid? Vi koser oss mye mannen min og jeg. Vi koser oss med vin, god mat og samtaler om barnet som vi venter så mye på. Takk for fint innlegg. Vennlig hilsen Jam

[Gjest ikke undertegnet]

Hei Flo. Ja, ja. Jeg hadde ikke tenkt å skrive så mye mer her inni på Dol, synes det er så mye "rart" her til tider. Men når jeg leste ditt innlegg kjente jeg meg igjen, så da måtte jeg bare gi deg en liten respons. Jeg er helt enig at vi kan glede oss i ventetiden, og at det er det rette barnet som en gang kommer til oss osv.

Er det ikke deilig å tenke og drømme om det som venter oss i nær fremtid? Vi koser oss mye mannen min og jeg. Vi koser oss med vin, god mat og samtaler om barnet som vi venter så mye på. Takk for fint innlegg. Vennlig hilsen Jam

synes det er så mye "rart" her til tider

Hva mener du er rart da?

[Koreandra]

synes det er så mye "rart" her til tider

Hva mener du er rart da?

Det er klart du måtte reagere på det jeg skrev om "rart" på Dol i innlegget mitt. Jeg synes det er en del negativt som kommer fram her innimellom, og det kan jeg få mene uten at du har noe med det å gjøre. Jeg hadde ingen planer om å skrive noe mer her på forumet, men fristelsen ble for stor. Overlater herved domenet til deg.

[Gjest BlirMammaSnart?]

Det er klart du måtte reagere på det jeg skrev om "rart" på Dol i innlegget mitt. Jeg synes det er en del negativt som kommer fram her innimellom, og det kan jeg få mene uten at du har noe med det å gjøre. Jeg hadde ingen planer om å skrive noe mer her på forumet, men fristelsen ble for stor. Overlater herved domenet til deg.

Jeg burde vel egentlig ikke blande meg inn i dette, det har jeg jo ingen ting med, men nå ser vi på en kjempe kjedlig film i mine øyne, og noe må jo jeg også ha og gjøre.

Jeg tror ikke at "ikke undertegnet" kritiserte at "koreandra" sa at det ble skrevet mye rart her. (eller noe i den duren). Kanskje "ikke undertegnet" rett og slett bare lurte på hva som ble oppfattet som rart.

Men det er ett _men_ hvorfor ble innlegget da ikke skrevet under av et nickname? Man føler seg som regel mer "ille til mote" når man ikke har noe nick og henge komentaren til. Noe som jeg har forstått ikke er ett ukjent fenomen her på forumet.

Koreandra: Det behøver ikke og være skrevet av en som har nick.

Og til alle oss andre: Hvorfor er det så innmari vannsklig og spørre om noe under vårt eget nick?

Jeg har foreløpig ikke delt veldig mye her inne og føler meg derfor ikke veldig sårbar. For deler jeg for mye her om meg selv, vil jeg om jeg får en "anonym" bemerkning, bli fryktlig trist.

Jeg har delt endel på chatten noen ganger, og der føler jeg at jeg har mer kontroll. Vet i alle fall om hvem som vet hva om meg. Dette ville min kjære bestemor kalt falsk trygghet, og det har hun faktisk ganske rett i:o)

Nå har jeg selvsagt skrevet meg helt bort igjen, mistet tråden forlengst.

Det jeg i alle fall skulle frem til var at jeg synes ikke at "ikke undertegnet" kritiserte, men jeg kan skjønne at det er ekkelt med anonyme bemerkninger.

Men vennlig hilsen en som legger seg opp i ting hun ikke har noe med.

P:S:Koreandra kan jeg spørre om hvorfor du ikke vil skrive flere innlegg her på DOL, er det noe som har godt meg hus forbi?

Opptimistiske hilsninger fra en som kanskje

[Gjest en skuffet...]

Det er klart du måtte reagere på det jeg skrev om "rart" på Dol i innlegget mitt. Jeg synes det er en del negativt som kommer fram her innimellom, og det kan jeg få mene uten at du har noe med det å gjøre. Jeg hadde ingen planer om å skrive noe mer her på forumet, men fristelsen ble for stor. Overlater herved domenet til deg.

Det noe uhøflige svaret ditt er dessverre et bevis på det...

[thaimor]

Ja, du kan faktisk bli tom på venting!

Selv om du endelig får ditt etterlengtede barn og livet føles fullkomment, er den tilstanden du har levd i - kanskje over flere år - plutselig over!? Det høres rart ut, men slik kan det føles for mange.... litt tomt

Trøsten er at det går over, og snart er det det nye livet som blir normaltilstanden

Koselig og meget gjenkjennende skrevet, flo

[Koreandra]

Jeg burde vel egentlig ikke blande meg inn i dette, det har jeg jo ingen ting med, men nå ser vi på en kjempe kjedlig film i mine øyne, og noe må jo jeg også ha og gjøre.

Jeg tror ikke at "ikke undertegnet" kritiserte at "koreandra" sa at det ble skrevet mye rart her. (eller noe i den duren). Kanskje "ikke undertegnet" rett og slett bare lurte på hva som ble oppfattet som rart.

Men det er ett _men_ hvorfor ble innlegget da ikke skrevet under av et nickname? Man føler seg som regel mer "ille til mote" når man ikke har noe nick og henge komentaren til. Noe som jeg har forstått ikke er ett ukjent fenomen her på forumet.

Koreandra: Det behøver ikke og være skrevet av en som har nick.

Og til alle oss andre: Hvorfor er det så innmari vannsklig og spørre om noe under vårt eget nick?

Jeg har foreløpig ikke delt veldig mye her inne og føler meg derfor ikke veldig sårbar. For deler jeg for mye her om meg selv, vil jeg om jeg får en "anonym" bemerkning, bli fryktlig trist.

Jeg har delt endel på chatten noen ganger, og der føler jeg at jeg har mer kontroll. Vet i alle fall om hvem som vet hva om meg. Dette ville min kjære bestemor kalt falsk trygghet, og det har hun faktisk ganske rett i:o)

Nå har jeg selvsagt skrevet meg helt bort igjen, mistet tråden forlengst.

Det jeg i alle fall skulle frem til var at jeg synes ikke at "ikke undertegnet" kritiserte, men jeg kan skjønne at det er ekkelt med anonyme bemerkninger.

Men vennlig hilsen en som legger seg opp i ting hun ikke har noe med.

P:S:Koreandra kan jeg spørre om hvorfor du ikke vil skrive flere innlegg her på DOL, er det noe som har godt meg hus forbi?

Opptimistiske hilsninger fra en som kanskje

Jeg har ikke skrevet mange innlegg på Dol, men de få jeg har svart på eller sendt inn har av en eller annen årsak fått neg. bemerkning for eks. ett ord som "rart". Dette ordet var ikke neg. ment fra min side, så jeg forstår ikke helt en slik reaksjon fra -ikke

undertegnet- Jeg ser ofte at noen blir "slaktet" for feil ordbruk eller for noe de mener om en sak, og det er ikke riktig. Det er og diskursjoner her inne som, for meg, ikke er helt forstålig. Men vi er forskjellige! Jeg velger å være en aktiv observatør, mitt nick er borte i løpet av dagen. Hilsen en fremdeles lykkelig venter.