Til bankok og andre søskenadopterere!

[Gjest vordende mamma]

Vi har hatt barnevernet på besøk i dag pga tilleggsrapporten for søsken. Vet at det er vanskelig å bli godkjente som søskensøkere, men vi er klare for dette selv, og mener vi klarer dette helt greit. Vet at det blir en stor overgang, men det er vi forberdte på.

Hva er så "spesielt" med dere andre som har søkt og eventuelt fått søsken? hva er deres bakgrunn? Har dere barn fra før av, og hvor gamle er dere.

Vi er hhv 27 og 31 år gamle.

Takker for alle svar!

Mange gode hilsener fra:

[Koreagull]

Håper alt gikk som det skulle på besøket deres ;o)

[Gjest vordende mamma]

Håper alt gikk som det skulle på besøket deres ;o)

Joda, det gikk greit, selv om de nesten prøver å fraråde oss å gjøre det. Men vi føler selv at vi er så klare for det, og vil beherske det greit!

[Gjest ikke undertegnet]

Hei. Vi ble godkjent for å adoptere søsken, men fikk bare et barn likevel. Det stilles med rette strengere krav til å adoptere søsken.

Vi måtte virkelig sannsynliggjøre at vi ville ha kapasitet til å få søsken, ha spesielle erfaringer med barn, kunnskaper om barn o.l

Nå i ettertid vet vi hvor krevende det kan være med et adoptivbarn, og at det ene også krever ekstra ressurser. Å få to barn ville være krevende på en annen måte, men vi har iallfall vært glad vi bare fikk en tildelt i denne omgang.

Men lykke til, det er flott hvis dere får søskengodkjenning - og gled dere. Kanskje er dere heldig å få barn som ikke vil være unormalt ressurskrevende.

[bangkok]

Hei :-)

Jeg tror vi fikk søskengodkjenningen på bakgrunn av min manns yrke - barnevernspedagog, bortsett fra det så har ingen av oss spesiell erfaring med barn ut over det vanlige :-)

Jeg har hørt andre også som sier at barnevernskontoret kan virke usikker på om de vil anbefale søsken godkjenning, dette fordi de vet at det medfører en del mer "arbeid" på dere som foreldre, men om dere mener at dere virkelig ønsker det og har kapasitet til det så vær tydelig på det at dette er noe dere virkelig ønsker !

Vi har har bare positive erfaringer med å får to samtidig - selv om det har vært tøffe tak innimllom.

Men jeg er overbevist om at i vårt tilfelle så har det at de har hatt hverandre hele tiden - gjort hele adopsjonenprosessen lettere for dem.

Om du vil så kan du sende meg en mail, så kan vi "snakkes" mer.

[email protected]

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg tror det er helt riktig at blivende adoptivforeldre som ønsker å adoptere søsken skal ha spesiell erfaring med barn. Sannsynligheten for å få små barn er liten, derfor må dere være forberdt på at i hvert fall det ene barnet er ganske stort. Jeg har en venninne som har adoptert søsken som var 5 og 7 år da de kom fra Brasil. De er skjønne barn, men de har sin historie. De har svært ulike behov, og i tillegg er de svært sjalu på hverandre. Men selvfølgelig ville min venninne aldri vært dem foruten, men jeg tror nok ikke de var forberedt på at det skulle være så strevsomt. Hun har jobbet med barn i mange år, og er derfor i stand til å se en del av mekanismene som er ute og går både barna imellom, måten hver av dem forholder seg til mor og far, språkutvikling, snakke om hvordan de hadde det før osv. Jeg skjønner at dere veldig gjerne ønsker dere to barn på en gang, men synes dere skal tenke godt igjennom om dere føler dere sikre på at dere kan gi to barn som tross alt har opplevd en del i livet nok oppmerksomhet. Dersom det er Brasil dere adopterer fra ville jeg også spurt foreningen om hvor gamle søskenpar som har kommet de siste årene. Jeg syntes det var strevsomt å få et barn om gangen jeg, og er faktisk glad for at vi ikke søkte om å få adoptere to.