Hjelp meg ???

[alya]

Vær så inderlig snill...jeg trenger hjelp. Men vet ikke helt hvilken hjelp jeg trenger, eller hvilke muligheter jeg har. Vet bare at jeg ikke greier dette alene.

Psykologen spør hvordan hun kan hjelpe meg, men jeg kan ikke gi henne noe svar.

Vet bare at verden er et eneste stort kaos. Har mista oversikten fullstendig...jeg drukner.

Trives ikke med meg selv, med livet mitt, med tilværelsen min.

Tidligere har liksom skoledagen vært redningen, har kunnet koble ut meg selv og problemene litt, men nå klarer jeg det ikke lenger.Problemene er der uansett hvor jeg snur meg. De er med meg i våken tilstand, og nå også når jeg får noen stakkars timer med søvn.

Hvilken form for hjelp kan jeg evt. få? Jeg går til samtaler, men livet er like jævli å takle for det. Tips mottas med takk.

Løsningen nå for tiden er selvskading, men det er bare det at flukten gjennom selvskadinga varer så kort tid. Jeg vil ha noe mer varig..

Jeg er panisk, desperat....hjelp meg..

Takker for at du gidder å lese, og også for evt.svar

[Gjest calestia]

hmm. vet ikke helt hva jeg skal si..

det har tatt meg 8 mnd å finne ut hva som er problemene mine.. noen av de ihvertfall.

I denne perioden har jeg og psyken blitt bedre kjent, har snakket om ulike temaer, han har latt meg velge tempo, osv osv..

Mange ganger har jeg ikke klart å svare. Klarer ikke det så ofte nå heller, men verden begynner å bli litt klarere.. ihvertfall problemene.

Jeg har skrevet en liste. jeg har føyd til ting etterhvert som jeg har kommet på ting, det er så vanskelig å komme frem til noe når du må..

Skrevet det jeg synes er vansklig her i livet. hvilke av de vanskelighetene jeg vil gjøre noe med. hvilke jeg burde gjøre noemed, men som jeg ikke tør.. og de jeg vil la være helt..

dette har jeg brukt lang tid på. ble bare kaos i begynnelsen, men nå går det bedre, får frem problemene klarere nå.

en måte å finne frem i kaoset på.

Skriv tekster. når du føler for det, hvordan har du det nå, hvordan hadde du det i går, hva skjedde før du skadet deg, hva tenkte du på når du skadet deg.., skriv det ned.

gå inn på www.psykopp.no

der kan du besille et hefte som heter " selvskade, arbeidsbok for undom og voksne", koster 60 kr, eller du kan be psyken din om å skaffe det.

det kan hjelpe deg til å forstå deg selv bedre, du har noe konkret å jobbe med, oppgaver..

Du kan også lage oppgaver til deg selv.

_ hvorfor er jeg som jeg er..

osv osv..

skriv en stil om det. Kreves mye av deg, du blir matt i hodet, det er mye jobbing, men du kommer deg videre etterhvert.

La psyken få innsyn i det meste, men det du vil holde for deg selv, holder du for deg selv.

eneste (u) fornuftige jeg kommer på..

bare spør mer. vil gjerne hjelpe deg ut av kaoset, for jeg vet godt hva det er.. og det er vondt og frustrerende, og ting stangerer, føles det som.

klemz, mange av de..

[Gjest Miss Saigon]

Hvis du synes det er vanskelig å finne ut hvilken type hjelp du trenger og hvilken type hjelp som finnes der ute, så fortell det til behandleren din. Si til behandleren din at du synes det er vanskelig å se hva du trenger, men at det kanskje blir lettere å finne det ut hvis du vet hva som er der ute av hjelp. Få behandleren din til å fortelle deg hva som finnes og hva det kan gjøre for deg.

[EvaStv]

Hei,

jeg syns at burde prøve å snakke med foreldrene dine om disse problemer... kanskje med en beste venn/venninne, og selvfølgelig med din behandler.

Jeg syns at det er en veldig god begynnelse fakta at du søker hjelp *sss*.

Om du skulle skrive litt mer om deg, alder (er du i pubertetalderen ?), kjønn..etc, eventuelt hva slags problemer har du(med skolen, karakterer, foreldrene, kjærester, venner, etc), kunne jeg kanskje hjelpe deg mer...

Om jeg husker fra tiden jeg gikk på skolen, i puberteten, så hadde jeg små problemer med alt og alle.... men de gikk over fort.

Kos *s*

[goliane]

hmm. vet ikke helt hva jeg skal si..

det har tatt meg 8 mnd å finne ut hva som er problemene mine.. noen av de ihvertfall.

I denne perioden har jeg og psyken blitt bedre kjent, har snakket om ulike temaer, han har latt meg velge tempo, osv osv..

Mange ganger har jeg ikke klart å svare. Klarer ikke det så ofte nå heller, men verden begynner å bli litt klarere.. ihvertfall problemene.

Jeg har skrevet en liste. jeg har føyd til ting etterhvert som jeg har kommet på ting, det er så vanskelig å komme frem til noe når du må..

Skrevet det jeg synes er vansklig her i livet. hvilke av de vanskelighetene jeg vil gjøre noe med. hvilke jeg burde gjøre noemed, men som jeg ikke tør.. og de jeg vil la være helt..

dette har jeg brukt lang tid på. ble bare kaos i begynnelsen, men nå går det bedre, får frem problemene klarere nå.

en måte å finne frem i kaoset på.

Skriv tekster. når du føler for det, hvordan har du det nå, hvordan hadde du det i går, hva skjedde før du skadet deg, hva tenkte du på når du skadet deg.., skriv det ned.

gå inn på www.psykopp.no

der kan du besille et hefte som heter " selvskade, arbeidsbok for undom og voksne", koster 60 kr, eller du kan be psyken din om å skaffe det.

det kan hjelpe deg til å forstå deg selv bedre, du har noe konkret å jobbe med, oppgaver..

Du kan også lage oppgaver til deg selv.

_ hvorfor er jeg som jeg er..

osv osv..

skriv en stil om det. Kreves mye av deg, du blir matt i hodet, det er mye jobbing, men du kommer deg videre etterhvert.

La psyken få innsyn i det meste, men det du vil holde for deg selv, holder du for deg selv.

eneste (u) fornuftige jeg kommer på..

bare spør mer. vil gjerne hjelpe deg ut av kaoset, for jeg vet godt hva det er.. og det er vondt og frustrerende, og ting stangerer, føles det som.

klemz, mange av de..

Flott svar!

Du er ei klok jente!

Fint at du deler erfaringene dine med andre.

Stolt over å kjenne deg!

[Gjest trrrish]

hmm. vet ikke helt hva jeg skal si..

det har tatt meg 8 mnd å finne ut hva som er problemene mine.. noen av de ihvertfall.

I denne perioden har jeg og psyken blitt bedre kjent, har snakket om ulike temaer, han har latt meg velge tempo, osv osv..

Mange ganger har jeg ikke klart å svare. Klarer ikke det så ofte nå heller, men verden begynner å bli litt klarere.. ihvertfall problemene.

Jeg har skrevet en liste. jeg har føyd til ting etterhvert som jeg har kommet på ting, det er så vanskelig å komme frem til noe når du må..

Skrevet det jeg synes er vansklig her i livet. hvilke av de vanskelighetene jeg vil gjøre noe med. hvilke jeg burde gjøre noemed, men som jeg ikke tør.. og de jeg vil la være helt..

dette har jeg brukt lang tid på. ble bare kaos i begynnelsen, men nå går det bedre, får frem problemene klarere nå.

en måte å finne frem i kaoset på.

Skriv tekster. når du føler for det, hvordan har du det nå, hvordan hadde du det i går, hva skjedde før du skadet deg, hva tenkte du på når du skadet deg.., skriv det ned.

gå inn på www.psykopp.no

der kan du besille et hefte som heter " selvskade, arbeidsbok for undom og voksne", koster 60 kr, eller du kan be psyken din om å skaffe det.

det kan hjelpe deg til å forstå deg selv bedre, du har noe konkret å jobbe med, oppgaver..

Du kan også lage oppgaver til deg selv.

_ hvorfor er jeg som jeg er..

osv osv..

skriv en stil om det. Kreves mye av deg, du blir matt i hodet, det er mye jobbing, men du kommer deg videre etterhvert.

La psyken få innsyn i det meste, men det du vil holde for deg selv, holder du for deg selv.

eneste (u) fornuftige jeg kommer på..

bare spør mer. vil gjerne hjelpe deg ut av kaoset, for jeg vet godt hva det er.. og det er vondt og frustrerende, og ting stangerer, føles det som.

klemz, mange av de..

heldiggris calestia, jeg trodde jeg visste hva problemene mine var. men så fikk jeg aldri noe svar fra psykiateren, mens andre på internett kommer og forteller at jeg er sosiopat,psykopat,narcisst og har adferdsforstyrrelser og sånt. det visste jeg ikke at jeg var. er så lei meg. vil ikke være sosiopat. visste ikke at jeg var det. jeg liggerhver natt og gråter til morgenen og ønsker å dø. enn at jeg kan være SOSIOPAT? det er helt forferdelig. tenk, venninna mi som ligger over til meg nå som ligger å sover i gjesterommet, vet ikke at hun ligger i rommet til en sosiopat og en psykopat. det er helt forferdelig. *hulke*

[Gjest calestia]

heldiggris calestia, jeg trodde jeg visste hva problemene mine var. men så fikk jeg aldri noe svar fra psykiateren, mens andre på internett kommer og forteller at jeg er sosiopat,psykopat,narcisst og har adferdsforstyrrelser og sånt. det visste jeg ikke at jeg var. er så lei meg. vil ikke være sosiopat. visste ikke at jeg var det. jeg liggerhver natt og gråter til morgenen og ønsker å dø. enn at jeg kan være SOSIOPAT? det er helt forferdelig. tenk, venninna mi som ligger over til meg nå som ligger å sover i gjesterommet, vet ikke at hun ligger i rommet til en sosiopat og en psykopat. det er helt forferdelig. *hulke*

tror ikke du er det, jeg..

mulig du har litt av hvert. personlighetsforstyrrelse, post traumatisk stress.., eller bare har det vondt.., eller, eller...

finn deg en god psykiater nå, du, og fortell han at å få en diagnose er viktig for deg, slik at du kan få ro i sjelen.

man kan ha mange tendenser vet du.. jeg har visst veldig mange, men har ikke alle diagnosene likevel..

har nok ikke du heller..

dessuten blir man gjerne litt egoistisk og korttenkt om man har det vondt og er deprimert.

Håper du ikke har avlyst timen hos legen?

synes du trenger den.

Og om du VIL, blir du bra, selv om det kan ta tid.

Svært, svært få som aldri blir friske. ( funksjonable får jeg heller si.. fant ut at frisk neppe var det rette ordet, for det er det endelsom ikke blir.. men livet kan bli bra likevel!!)

[alya]

Hei,

jeg syns at burde prøve å snakke med foreldrene dine om disse problemer... kanskje med en beste venn/venninne, og selvfølgelig med din behandler.

Jeg syns at det er en veldig god begynnelse fakta at du søker hjelp *sss*.

Om du skulle skrive litt mer om deg, alder (er du i pubertetalderen ?), kjønn..etc, eventuelt hva slags problemer har du(med skolen, karakterer, foreldrene, kjærester, venner, etc), kunne jeg kanskje hjelpe deg mer...

Om jeg husker fra tiden jeg gikk på skolen, i puberteten, så hadde jeg små problemer med alt og alle.... men de gikk over fort.

Kos *s*

For å gi noen opplysninger om meg selv:

Jente 23 år

(altså sannsynligvis ferdig med puberteten),

student (helse og sosialfaglig),

samboer (men prøver å komme ut)

Foreldre: de er en del av provblemene og vanskelig å snakke om "underliggende" ting med.

Snakka med behandleren i går. Var helt på tuppa og ringte henne bare for å kunne snakke med noen. Har aldri gjort det før, bare kutta og kutta tidligere.

Det hjalp faktisk, ble roligere, men i dag er det lørdag, og ingen å ringe til, legevakt er uaktuelt....Kniven ligger foran meg, og det er fristende å ta fatt.

[EvaStv]

Hei Alya,

hvordan går det med deg?

Jeg har ikke vært her på lenge nå... jeg så nå alle mine trå.

Venter svar **kos**