Har fått godkjenning ... men...

[Gjest ferdig med det]

Hei !

Vi har godkjenning fra BUFA ... men for noen dager siden ringte Barnevernet i kommunen vår og fortalte at 'noen fra publikum hadde kommet med informasjon på oss..'

Vi har enda ikke fått vite hva det dreier seg om - bare at vi må inn til møte samtidig for å ha samtaler separat....

Har noen vært borte i noe av det samme ..? Vet dere om noen kan melde noe anonymt..?

...eller har vi noe krav på å vite hvem som har meldt noe..?

Har en mistanke om at det kan dreie seg om en 'hevn' !

Det har foregått utroskap i vårt parforhold da vi enda ikke var godkjent... dette er en sak vi har greiet ut mellom oss - og bestemt at hendt er glemt ! Tror dere at Barnevernet kan anbefale at BUFA trekker vår godkjennelse pga dette...?

...dette er SÅ opprivende - vi var ferdige med denne saken oss i mellom ... og vi vet at det blir oss to livet ut - så jeg HÅPER ikke det er dette det gjelder...

Håper på svar ...

Hilsen en som er ganske redd

[Gjest @nonymus]

Hvis denne anonyme meldingen dreier seg om utroskapen og denne er av nyere dato, hjelper det vel lite at dere _sier_ at dere har lagt dette bak dere og vet at det blir dere livet ut. Det skal jo vise seg i praksis at dere har et sterkt og stabilt forhold.

Så dessverre tror jeg nok du har grunn til å frykte følgene.

mvh

[tille1365380353]

Synes det høres horribelt ut at "noen fra publikum" skal kunne kjøre deres adopsjonssøknad i grøfta. Det skulle vel ikke være umulig for dere å svare godt for dere overfor sosialetaten. Mer eller mindre anonyme tips, vil ikke bestandig ha den største troverdighet. Så dette er nok noe dere må se på som en utfordring,og prøve å gjøre deres beste for å greie opp i. Når det gjelder utroskap, så har nok det forekommet i samlivet til mange par som senere har blitt adoptivforeldre. Vi er da bare vanlige mennesker, og ingen supermennesker!

Det går nok bra!

[Gjest ikke undertegnet]

Det legges jo stor vekt på at et forhold er stabilt når man skal godkjennes som adoptivforeldre. Utroskap er ikke betryggende i så måte, i alle fall ikke om man ser det fra utsiden.

Kan hende bv ønsker å få klarhet i dette for å kunne stå inne for den vurderingen de gjorde av dere da de skrev sosialrapporten?

På den ene siden syns jeg det er suspekt om bv legger vekt på anonyme tips, de bør nå helst holde seg til informasjon fra folk som tør stå inne for det de sier.

På den annen side, da dere skrev under på sosialrapporten underskrev dere på at _dere_ pliktet å informere bv/BUFA/adopsjonsformidlingen deres om store forandringer i livet deres frem til tildelingen av et eventuelt barn, noe utroskap sikkert må regnes som.

[Gjest ikke undertegnet]

Synes det høres horribelt ut at "noen fra publikum" skal kunne kjøre deres adopsjonssøknad i grøfta. Det skulle vel ikke være umulig for dere å svare godt for dere overfor sosialetaten. Mer eller mindre anonyme tips, vil ikke bestandig ha den største troverdighet. Så dette er nok noe dere må se på som en utfordring,og prøve å gjøre deres beste for å greie opp i. Når det gjelder utroskap, så har nok det forekommet i samlivet til mange par som senere har blitt adoptivforeldre. Vi er da bare vanlige mennesker, og ingen supermennesker!

Det går nok bra!

Jeg vil nå si det sånn, at om man er utro MENS man holder på med adopsjon og venter på godkjenning, så har man muligens selv kjørt adopsjonen i grøfta. Å skylde på andre blir da helt latterlig!

[Gjest kast sten den som er skyldfri]

Synes det høres horribelt ut at "noen fra publikum" skal kunne kjøre deres adopsjonssøknad i grøfta. Det skulle vel ikke være umulig for dere å svare godt for dere overfor sosialetaten. Mer eller mindre anonyme tips, vil ikke bestandig ha den største troverdighet. Så dette er nok noe dere må se på som en utfordring,og prøve å gjøre deres beste for å greie opp i. Når det gjelder utroskap, så har nok det forekommet i samlivet til mange par som senere har blitt adoptivforeldre. Vi er da bare vanlige mennesker, og ingen supermennesker!

Det går nok bra!

Jeg er enig med deg, tille, når det gjelder at vi mennesker kan gjøre feil. Dersom "ferdig med det" ER ferdig med det, ser ikke JEG noen grunn til at dette skal stanse adopsjonsprosessen. MEN, jeg kan forstå at de ønsker å se en stabilitet i forholdet.

Når det gjelder oss som har adoptert, kan vel flere av oss innrømme at vi ikke er plettfrie. Dere er sikkert personer med mange sider og kvalifikasjoner som vil gjøre dere til gode foreldre. Bare det at dere sammen har valgt å gå videre sammen i livet, på tross av det triste som har skjedd, viser jo at dere er villige til å kjempe.

Stå på, og ikke la folk knekke dere.

[Gjest anonym akkurat nå]

Vet ikke hvordan det er med adopsjonssaker, men i barnevernsaker kan man være anyonym.Den som anmelder noen kan kreve at det ikke blir oppgitt hvem som har meldt det. BV kan ikke ta meldinger for "god fisk". De har nødt for å undersøke saken. Hvis det gjelder utroskapssaken kan dere være ille ute. Hvis det er noe annet, og det ikke stemmer, må dere kunne dokumentere at det ikke er sant. Har hørt om dette tidligere, og vet at BUFA har trukket tilbake godkjenninger av den grunn.

[Gjest også en @nonymus]

Hvis utroskapen skjedde lenge før dere startet adopsjonsprosessen, er det rart dere ikke la kortene på barnevernets bord der og da. Forholdet "foreldrene" imellom, åpenhet og konfliktløsning er noe de vanligvis er meget opptatt av, og utroskap er som kjent ingen _god_ medisin i et forhold.

Skjedde det _under_ prosessen, må jeg si jeg forstår BV veldig godt. At dere har ordnet opp dere imellom er bra, men BV trenger nok å høre hvor bra det er... av begge parter.

[Gjest lykketil]

Veldig mange fordømmende svar her syns jeg....

Enig med tille, vi er da ikke supermennesker! Hvis dere har levd gjennom en krise i forholdet og kommet styrket ut av det har dere ingen ting å frykte. Stå på, dette går sikkert bra.

[yogi]

Veldig mange fordømmende svar her syns jeg....

Enig med tille, vi er da ikke supermennesker! Hvis dere har levd gjennom en krise i forholdet og kommet styrket ut av det har dere ingen ting å frykte. Stå på, dette går sikkert bra.

Enig med lykketil jeg. Her var det jammen meg mange fordømmende innlegg. Håper at det ordner seg for dere. Å tro at alle par som adopterer lever lykkelig sammen resten av livet er bare for naivt.

Lykke til. )

Hilsen

[AAA]

Uff og uff....

Håper det ordner seg for dere.

Det er noe med det å kaste stein i glasshus da. Rekk opp hånda alle de som har noe i sin fortid, nær eller fjern, som de kan tenke seg at sosialkontoret egentlig ikke visste så veldig mye om.

*rekker opp hånda*

Lykke til fra

[Gjest eno]

Uff og uff....

Håper det ordner seg for dere.

Det er noe med det å kaste stein i glasshus da. Rekk opp hånda alle de som har noe i sin fortid, nær eller fjern, som de kan tenke seg at sosialkontoret egentlig ikke visste så veldig mye om.

*rekker opp hånda*

Lykke til fra

*rekker også opp hånda*

[Gjest Tror ikke jeg skriver under,nei]

Det virker jo litt suspekt at dere ikke har nevnt dette for BVTJ. Jeg skjønner at de lurer. Hvordan skal de ta det andre dere har sakt seriøst, når dere lyver på dere det perfekte liv.

Nettopp av denne grunn oppfordrer jeg alle til og snakke sant!

Vi fortalte alt rett frem som det var, og gjett hvem som sitter med to skjønne barn.

Håper det ordner seg, for det var en grusom måte og finne ut at ærlighet varer lengst.

[Gjest kaster ikke stein]

Synes du fikk mange negative svar så jeg fikk lyst til å si at mange her er nok bare tøffe på tastaturet fordi deres egne svin på skogen ikke kom frem...

[Gjest @bsolutt @nonym]

Hei "ferdig med det".

Jeg forstår deg slik at en av dere ( eller begge?) var utro mens dere søkte om forhånsgodkjenning av Bufa.

Ville du/dere også hvert utro, under en graviditet.

Jeg synes dette hørtes "rart" ut. Har jeg missforstått innlegget?

Jeg kan desverre ikke trøste deg, men jeg kan opplyse deg at BV tar både annonyme og ikke annonyme henvendelser seriøst.

Hvor lenge siden er episoden, og hvordan kan dere nå være så sikkre på hverandre?

Vennlig hilsen en som håper hun misstålket innlegget.

Venter spent på svar

[Gjest enda en @nonymus]

Enig med lykketil jeg. Her var det jammen meg mange fordømmende innlegg. Håper at det ordner seg for dere. Å tro at alle par som adopterer lever lykkelig sammen resten av livet er bare for naivt.

Lykke til. )

Hilsen

Det er så det..., men å starte familielivet med utroskap da!? Er det *å kaste stein...* og *ha svin på skogen...* å ikke stryke med hårene og si at kjære deg dette var da så lite så?

Personlig synes jeg utroskap er et "sykdomstegn" og ikke en bekreftelse på et godt nært forhold. Akkurat _det_ grunnlaget i familien synes jeg ethvert barn har krav på, og kanskje spesielt et adoptivbarn som allerede har opplevd mange oppbrudd.

Når det gjelder denne saken tror jeg det beste for alle parter hadde vært en pause i adopsjonen. Få prøvd ut forholdet på en god og konstruktiv måte. Knirker det i "tosomheten" gjør ikke en hektisk hverdag med barn det bedre.

[Gjest ikke undertegnet]

Det er så det..., men å starte familielivet med utroskap da!? Er det *å kaste stein...* og *ha svin på skogen...* å ikke stryke med hårene og si at kjære deg dette var da så lite så?

Personlig synes jeg utroskap er et "sykdomstegn" og ikke en bekreftelse på et godt nært forhold. Akkurat _det_ grunnlaget i familien synes jeg ethvert barn har krav på, og kanskje spesielt et adoptivbarn som allerede har opplevd mange oppbrudd.

Når det gjelder denne saken tror jeg det beste for alle parter hadde vært en pause i adopsjonen. Få prøvd ut forholdet på en god og konstruktiv måte. Knirker det i "tosomheten" gjør ikke en hektisk hverdag med barn det bedre.

Du har fått både oppmuntring og "fordømmelse" ser jeg.Personlig mener jeg det er best for et adoptivbarn at foreldrene lever i et godt og stabilt forhold.Men jeg tror ikke adoptivforeldre er noe bedre enn andre i så måte. Jeg tror det er mange som ikke er så plettfrie som enkelte vil ha det til.Jeg kjenner til 2 ekteskap som nesten har røket i den lange ventetiden fra godkjenning til barnet kom hjem.Men som krampaktig har holdt sammen til moren har fått hjem det etterlengtede barnet, for deretter å skille lag.Jeg kjenner også til ektepar som har adoptert for å prøve og lappe sammen et dårlig ekteskap. De vet selvsagt at det ikke er en "stueren" grunn til å adoptere, og har voktet seg vel for å si det i forbindelse med sosialrapport og adopsjonssøknad. Og jeg kjenner til familier hvor far ikke er spesielt interessert i adopsjon, men som går med på det pga. mors store ønske om barn. Som spiller med på laget i prosessen, men som forholder seg temmelig likegyldig til barnet som kommer. Alt dette synes jeg er å ha "svin på skogen", men sånn er vi mennesker.(Det gjelder selvsagt ikke noen av de som er her inne på dol - her er de fleste prektige overmennesker - forresten så er det noen hederlige unntak da - som bekrefter regelen). Jeg vet ikke hva som har skjedd i deres forhold. Kanskje har dere opplevd noe som styrker ekteskapet? Jeg håper det dersom dere fortsatt planlegger å adoptere sammen.Jeg ønsker dere lykke til! Og et feiltrinn kan alle gjøre, uten at det er noe sykdomstegn - mener jeg.

[Gjest ikke undertegnet]

Du har fått både oppmuntring og "fordømmelse" ser jeg.Personlig mener jeg det er best for et adoptivbarn at foreldrene lever i et godt og stabilt forhold.Men jeg tror ikke adoptivforeldre er noe bedre enn andre i så måte. Jeg tror det er mange som ikke er så plettfrie som enkelte vil ha det til.Jeg kjenner til 2 ekteskap som nesten har røket i den lange ventetiden fra godkjenning til barnet kom hjem.Men som krampaktig har holdt sammen til moren har fått hjem det etterlengtede barnet, for deretter å skille lag.Jeg kjenner også til ektepar som har adoptert for å prøve og lappe sammen et dårlig ekteskap. De vet selvsagt at det ikke er en "stueren" grunn til å adoptere, og har voktet seg vel for å si det i forbindelse med sosialrapport og adopsjonssøknad. Og jeg kjenner til familier hvor far ikke er spesielt interessert i adopsjon, men som går med på det pga. mors store ønske om barn. Som spiller med på laget i prosessen, men som forholder seg temmelig likegyldig til barnet som kommer. Alt dette synes jeg er å ha "svin på skogen", men sånn er vi mennesker.(Det gjelder selvsagt ikke noen av de som er her inne på dol - her er de fleste prektige overmennesker - forresten så er det noen hederlige unntak da - som bekrefter regelen). Jeg vet ikke hva som har skjedd i deres forhold. Kanskje har dere opplevd noe som styrker ekteskapet? Jeg håper det dersom dere fortsatt planlegger å adoptere sammen.Jeg ønsker dere lykke til! Og et feiltrinn kan alle gjøre, uten at det er noe sykdomstegn - mener jeg.

Innlegget var ment til "ferdig med det".

[Gjest ikke undertegnet]

åja, liksom mange her hadde stormet til BV: "åh, jeg har gjort en feil, kan vi sette oss ned å analysere dette........." De fleste ville vel holdt dette for seg selv, og jobbet med det innad i forholdet. Feil, de fleste ville endog sikkert holdt det HELT for seg selv, ikke sagt det til partneren en gang. Her har dere ordnet opp og funnet ut at dere vil videre. Det ligger mye gransking til grunn for en slik avgjørelse. Og for dere naive: nei; det er ikke slik at "en gang utro, alltid utro!" Og for dere selvgode; "Ja, det kan faktisk skje deg også, selv om forholdet ditt er fint og helt vanlig." Og for dere fordømmende: man kan fint komme videre etter et utroskap med verdigheten i et forhold i behold. Barnet behøver slett ikke lide noen nød selv om et par har en slik forhistorie. For de skinnhellige: "hva vet du om partneren din alltid har vært deg tro???"

For "ferdig med det"; lykke til, uansett hva som skjer. Jobb med forholdet og kos dere sammen. Ha tro på dere selv som enkeltindivider og som par.

[Gjest BlirMammaSnart?]

Jeg har i hele dag hatt lyst til og svare på innlegget ditt, men ikke helt vist hva jeg skulle skrive. Først ble jeg sint, så ble jeg lattermild, og nå vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal synes.

Det jeg kom frem til er som følger:

Jeg vil ikke legge meg opp i den konkrete problemstillingen deres. -Skittentøy vasken deres har jeg virklig ikke noe med. Og ingen ting jeg gidder og komentere.

Jeg vil bare komme med ett råd.

Dere to burde uansett bli enige om og legge alle kortene på borde under interjuet. Være seg om det gjelder dette konkrete problemet, eller noe helt annet.

Prøv og ha en god helg!