Har fått godkjenning ... men...

[Gjest BlirMammaSnart?]

Jeg har i hele dag hatt lyst til og svare på innlegget ditt, men ikke helt vist hva jeg skulle skrive. Først ble jeg sint, så ble jeg lattermild, og nå vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal synes.

Det jeg kom frem til er som følger:

Jeg vil ikke legge meg opp i den konkrete problemstillingen deres. -Skittentøy vasken deres har jeg virklig ikke noe med. Og ingen ting jeg gidder og komentere.

Jeg vil bare komme med ett råd.

Dere to burde uansett bli enige om og legge alle kortene på borde under interjuet. Være seg om det gjelder dette konkrete problemet, eller noe helt annet.

Prøv og ha en god helg!

Hei igjen!

Jeg så nå først at innlegget var skrevet i går.

Så jeg har ett par tilleggs spml.

Har dere hørt noe?

Når skal møtet være?

Håper på svar

[Gjest ikke undertegnet heller]

Du har fått både oppmuntring og "fordømmelse" ser jeg.Personlig mener jeg det er best for et adoptivbarn at foreldrene lever i et godt og stabilt forhold.Men jeg tror ikke adoptivforeldre er noe bedre enn andre i så måte. Jeg tror det er mange som ikke er så plettfrie som enkelte vil ha det til.Jeg kjenner til 2 ekteskap som nesten har røket i den lange ventetiden fra godkjenning til barnet kom hjem.Men som krampaktig har holdt sammen til moren har fått hjem det etterlengtede barnet, for deretter å skille lag.Jeg kjenner også til ektepar som har adoptert for å prøve og lappe sammen et dårlig ekteskap. De vet selvsagt at det ikke er en "stueren" grunn til å adoptere, og har voktet seg vel for å si det i forbindelse med sosialrapport og adopsjonssøknad. Og jeg kjenner til familier hvor far ikke er spesielt interessert i adopsjon, men som går med på det pga. mors store ønske om barn. Som spiller med på laget i prosessen, men som forholder seg temmelig likegyldig til barnet som kommer. Alt dette synes jeg er å ha "svin på skogen", men sånn er vi mennesker.(Det gjelder selvsagt ikke noen av de som er her inne på dol - her er de fleste prektige overmennesker - forresten så er det noen hederlige unntak da - som bekrefter regelen). Jeg vet ikke hva som har skjedd i deres forhold. Kanskje har dere opplevd noe som styrker ekteskapet? Jeg håper det dersom dere fortsatt planlegger å adoptere sammen.Jeg ønsker dere lykke til! Og et feiltrinn kan alle gjøre, uten at det er noe sykdomstegn - mener jeg.

Det at andre adoptivforeldre har "gjort verre ting" syns jeg slett ikke er formildende omstendigheter.

At de fleste her ser ut til å mene at utroskap mens man er i en adopsjonsprosess ikke vitner om et sundt og stabilt forhold betyr vel nødvendigvis ikke at de selv føler seg perfekte?

Er det virkelig slik i øynene til enkelte, at kritikk vitner om at den som kritiserer føler seg perfekt? Etter min mening er dette en gedigen misforståelse.

Også å rope om seg om fordømmelse hver gang man finner et kritisk, skeptisk og negativt innlegg. Fordømmelse er i alle fall et ord jeg bruker sværet sjelden om kritiske røster.

Som i denne saken går kritikken PÅ EN ENKELT TING, altså utroskap. Tro det eller ei, det finnes faktisk ekteskap der slikt ikke finnes, men alle har nok SINE ting likevel.

[molli]

Beviser ikke det faktum at dere fremdeles holder sammen, at dere kom STYRKET ut av utroskapsaffæren? Det kan dere slå i bordet med. Smør tjukt på, det liker pedagoger, og si at dere har kommet sååååååååååååå mye nærmere hverandre ogsåvidere.

[Gjest kan ikke hjelpe deg]

Det at andre adoptivforeldre har "gjort verre ting" syns jeg slett ikke er formildende omstendigheter.

At de fleste her ser ut til å mene at utroskap mens man er i en adopsjonsprosess ikke vitner om et sundt og stabilt forhold betyr vel nødvendigvis ikke at de selv føler seg perfekte?

Er det virkelig slik i øynene til enkelte, at kritikk vitner om at den som kritiserer føler seg perfekt? Etter min mening er dette en gedigen misforståelse.

Også å rope om seg om fordømmelse hver gang man finner et kritisk, skeptisk og negativt innlegg. Fordømmelse er i alle fall et ord jeg bruker sværet sjelden om kritiske røster.

Som i denne saken går kritikken PÅ EN ENKELT TING, altså utroskap. Tro det eller ei, det finnes faktisk ekteskap der slikt ikke finnes, men alle har nok SINE ting likevel.

jeg tror ikke "ferdig med det" var ute etter å høre at dette med utroskap er feil....det vet de sikkert selv. De skrev nok inn her for å høre synspunkter på om dette allikevel kan gå greit, om noen har erfaringer på dette området. Noen som har vært i hardt vær, og allikevel klart seg.... Stakkars, man kan jo se på innleget at han/hun er knust, og livredd en livsdrøm har falt i grus. Selv har jeg dessverre (?!?) ikke noe å bidra med i diskusjonen, da jeg ikke har hatt noe lignende i vår adopsjonsprosess, men jeg forstår ønsket om å høre fra folk i samme situasjon. Anyone???

[Gjest ikke undertegnet]

åja, liksom mange her hadde stormet til BV: "åh, jeg har gjort en feil, kan vi sette oss ned å analysere dette........." De fleste ville vel holdt dette for seg selv, og jobbet med det innad i forholdet. Feil, de fleste ville endog sikkert holdt det HELT for seg selv, ikke sagt det til partneren en gang. Her har dere ordnet opp og funnet ut at dere vil videre. Det ligger mye gransking til grunn for en slik avgjørelse. Og for dere naive: nei; det er ikke slik at "en gang utro, alltid utro!" Og for dere selvgode; "Ja, det kan faktisk skje deg også, selv om forholdet ditt er fint og helt vanlig." Og for dere fordømmende: man kan fint komme videre etter et utroskap med verdigheten i et forhold i behold. Barnet behøver slett ikke lide noen nød selv om et par har en slik forhistorie. For de skinnhellige: "hva vet du om partneren din alltid har vært deg tro???"

For "ferdig med det"; lykke til, uansett hva som skjer. Jobb med forholdet og kos dere sammen. Ha tro på dere selv som enkeltindivider og som par.

NYDELIG INNLEGG!!! Jeg tror nemlig heller INGEN andre som hadde opplevd noe lignende, var ferdig med det og fortsatt ønsket seg barn sammen, ville gå til BUFA eller BV og fortalt hva som hadde skjedd og bedt pent om benådning.Er det virkelig noen som frivillig ville bedt disse instansene om deres vurdering - hvis man selv følte at det var oppgjort, avklart og til å leve godt videre med?

[Gjest snø]

Uff og uff....

Håper det ordner seg for dere.

Det er noe med det å kaste stein i glasshus da. Rekk opp hånda alle de som har noe i sin fortid, nær eller fjern, som de kan tenke seg at sosialkontoret egentlig ikke visste så veldig mye om.

*rekker opp hånda*

Lykke til fra

Jeg tror nok flertallet av oss har noe i fortiden som de ikke ønsker at sosialkontoret skal grave for mye i. Særlig når det er snakk om sosialkontor som liker å grave ;-))

Men altså, jeg synes ikke vi skal skyve under en stol at dette paret muligens _har_ et problem om det er så at noen har sladret på dem mht. utroskap i forholdet mens de var i godkjenningsprosessen for adopsjon.

Det betyr ikke at jeg ikke vil si tvi-tvi og håper det ordner seg til dem.

Ellers er jeg (tross egen "angst" for og irirtasjon over sosialkontor som graver og spør mer enn ti vise kan svare) av den oppfatning at det er bra at det er en (streng) godkjenningsprosess for dem som skal adoptere. Det er ingen hemmelighet at det å få barn er en prøvelse for forholdet. Tidligere har det vært skrevet mange innlegg om at det kommer mange barn med til dels store prolemer, mye knyttet til tilknytning og tap av omsorgspersoner. Bør man da ikke håpe for disse barna at de nye foreldrene har et sterkt og godt forhold seg i mellom?? Det er trist for alle barn når foreldre skiller seg, men det er muligens litt mer traumatisk for et barn som er adoptert...

Jeg synes ikke vi trenger å være Superforeldre og feilfri, for alt i verden - hvem er det?? Men at man kjenner noen som har fått adoptere på feil grunnlag, er i alle fall ikke noe godt argument for at andre skal få gjøre det samme - two wrongs don't make a right...(eller noe i den retningen).

Hver og en får svare for seg selv, og jeg vil ikke dømme noen på grunnlag av noen linjer her på DOL, så til "ferdig med det" - det derer sannsynligvis tjener mest på, om det er det dere frykter, er å være ÆRLIGE. Vise at det dere har vært igjennom har _styrket_ forholdet, ikke svekket det. Ikke prøv å bagataliser de problemene som har vært. Jeg fikk faktisk beskjed om, da vi var i gang med første prosess, at sosialkontoret likte at man hadde hatt en "krise" som man var kommet styrket ut av... Alle kan feile, det viktige er om man lærer av feilene :-)

Hvis det er som du sier, at dette er noe dere er ferdig med det, så ønsker jeg dere lykke til, og håper det ordner seg for dere :-)

Beste hilsen fra

[Gjest ikke undertegnet i dag heller]

NYDELIG INNLEGG!!! Jeg tror nemlig heller INGEN andre som hadde opplevd noe lignende, var ferdig med det og fortsatt ønsket seg barn sammen, ville gå til BUFA eller BV og fortalt hva som hadde skjedd og bedt pent om benådning.Er det virkelig noen som frivillig ville bedt disse instansene om deres vurdering - hvis man selv følte at det var oppgjort, avklart og til å leve godt videre med?

Jeg ville lagt saken litt på is, jeg da.

mvh

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg ville lagt saken litt på is, jeg da.

mvh

Jeg også!!

Synes det er rart utroskap er så lett å bli ferdig med. For egen del hadde det plaget vettet av meg og gjort meg lite istand til den store jobben som lå foran meg.

[Gjest ikke undertegnet i dag heller]

Jeg også!!

Synes det er rart utroskap er så lett å bli ferdig med. For egen del hadde det plaget vettet av meg og gjort meg lite istand til den store jobben som lå foran meg.

veldig merklig tråd. Tror du man kan bli ferdig med ting så fort? jeg tror ikke det.

Mvh

[favn]

Det er bare ikke til å fatte hva som skjer i de små usle tankene til folk som løfter av røret, ringer en eller annen etat for å komme med historier om naboer, venner, noen de har hørt om... Noe så ynkelig...

Æsj, dere har sikkert ikke noe å skjule. Skulle dine antakelser være riktige er det bare å legge fram 'saken' nøkternt og rolig, samt erklære dette for død historie og saken uvedkommende.

[favn]

Det er bare ikke til å fatte hva som skjer i de små usle tankene til folk som løfter av røret, ringer en eller annen etat for å komme med historier om naboer, venner, noen de har hørt om... Noe så ynkelig...

Æsj, dere har sikkert ikke noe å skjule. Skulle dine antakelser være riktige er det bare å legge fram 'saken' nøkternt og rolig, samt erklære dette for død historie og saken uvedkommende.

Ikke en kjeft som underskriver med nick på denne tråden, bare en hel haug 'ikke undertegnet' og 'anonym i dag'... Feiginger!

[Gjest ikke undertegnet]

veldig merklig tråd. Tror du man kan bli ferdig med ting så fort? jeg tror ikke det.

Mvh

Dette var da et merkelig svar. Jeg sa nettopp at det ville plaget livet av meg... ;-)

[Gjest ikke undertegnet]

Ikke en kjeft som underskriver med nick på denne tråden, bare en hel haug 'ikke undertegnet' og 'anonym i dag'... Feiginger!

Takk! ;-)

[Gjest favn, anonym akkurat nå]

Takk! ;-)

Bare hyggelig.

[Gjest BlirMammaSnart?]

Ikke en kjeft som underskriver med nick på denne tråden, bare en hel haug 'ikke undertegnet' og 'anonym i dag'... Feiginger!

Hei!

Adopsjonsmiljøet er ganske lite, veldig mange her på forumet kjenner tydligvis til hverandre også privat.

Derfor kan det ofte være slik at når den som skriver innlegget selv velger og være anonym, er det rett og slett ikke så lett og svare med fult nick. Kan fort risikere og kritisere en på samme "forelderforbredenekurs" etc. uten at man vet det, selv. Det er litt kjipt.

Selv er jeg ikke i den situasjonen at jeg "kjenner" andre på nettet her. Derfor har jeg selv skrevet under med mitt eget nick.

Er det en problemstilling og den som legger ut problemet er anonym, ja så gjerne for meg.

Og tross alt er det ett sensitivt tema og ta opp, og noen har jo skrevet under med nick. Der i bland meg selv.

[Koreagull]

Hei!

Adopsjonsmiljøet er ganske lite, veldig mange her på forumet kjenner tydligvis til hverandre også privat.

Derfor kan det ofte være slik at når den som skriver innlegget selv velger og være anonym, er det rett og slett ikke så lett og svare med fult nick. Kan fort risikere og kritisere en på samme "forelderforbredenekurs" etc. uten at man vet det, selv. Det er litt kjipt.

Selv er jeg ikke i den situasjonen at jeg "kjenner" andre på nettet her. Derfor har jeg selv skrevet under med mitt eget nick.

Er det en problemstilling og den som legger ut problemet er anonym, ja så gjerne for meg.

Og tross alt er det ett sensitivt tema og ta opp, og noen har jo skrevet under med nick. Der i bland meg selv.

...men selv prøver jeg å la være å svare på et innlegg hvis jeg føler at jeg ikke kan skrive under på det...

Ingen regel uten unntak, så klart ;o)

[favn]

Hei!

Adopsjonsmiljøet er ganske lite, veldig mange her på forumet kjenner tydligvis til hverandre også privat.

Derfor kan det ofte være slik at når den som skriver innlegget selv velger og være anonym, er det rett og slett ikke så lett og svare med fult nick. Kan fort risikere og kritisere en på samme "forelderforbredenekurs" etc. uten at man vet det, selv. Det er litt kjipt.

Selv er jeg ikke i den situasjonen at jeg "kjenner" andre på nettet her. Derfor har jeg selv skrevet under med mitt eget nick.

Er det en problemstilling og den som legger ut problemet er anonym, ja så gjerne for meg.

Og tross alt er det ett sensitivt tema og ta opp, og noen har jo skrevet under med nick. Der i bland meg selv.

Aha. Skjønner. Likevel er det litt uggent å kritisere andre 'anonymt' på den måten det gjøres her. Nå er jo selvsagt alle anonyme, men nickene forhindrer sammenblanding av f.eks. de uttallige 'ikke undertegnet' som opererer på dol.

[Gjest BlirMammaSnart?]

Aha. Skjønner. Likevel er det litt uggent å kritisere andre 'anonymt' på den måten det gjøres her. Nå er jo selvsagt alle anonyme, men nickene forhindrer sammenblanding av f.eks. de uttallige 'ikke undertegnet' som opererer på dol.

Ja, enig med deg, men på akuratt dette forumet er vi allikevel ofte ikke så anonyme.

Selv synes jeg at man skal passe seg for og sterkt kritisere uten nick, men det forutsetter jo at den som skriver innlegget selv skriver under.

Ha en god helg, selv skal jeg i bryllup og jeg er på vei til frisøren.

Mvh

[Gjest en @nonymus]

Ikke en kjeft som underskriver med nick på denne tråden, bare en hel haug 'ikke undertegnet' og 'anonym i dag'... Feiginger!

Som du kanskje skjønner av innleggene i tråden her, hugges man jo ned for fote hvis man er så uheldig å ha en mening som ligger utenfor det som oppfattes som "politisk korrekt" her på forumet.

Derfor foretrekker iallefall jeg i slike kontroversielle diskusjoner å være

[bart1365380352]

Kjære deg

Så lei situasjon dere er kommet i. Ville bare ønske dere lykke til.

Håper det ordner seg.

klem fra Bart