FU: Ville du meldt fra til BUFA/BV?

[Gjest gruff]

Spørsmål 1:Ville du meldt fra til BUFA/BV dersom du og din ektefelle opplevde en krise (f.eks.utroskap) i ekteskapet etter at dere hadde fått godkjenning? Forutsatt at dere fortsatt hadde et sterkt ønske om å få et barn sammen? Hvis ja, hvorfor?

Spørsmål 2: Ville du meldt fra til BUFA/BV dersom noen i ditt nabolag eller i din bekjentskapskrets opplevde noe sånt? Hvis ja, ville du snakket med det aktuelle paret først?

[nattfugl]

Spørsmål 1:Ville du meldt fra til BUFA/BV dersom du og din ektefelle opplevde en krise (f.eks.utroskap) i ekteskapet etter at dere hadde fått godkjenning? Forutsatt at dere fortsatt hadde et sterkt ønske om å få et barn sammen? Hvis ja, hvorfor?

Svar:

NEI

Spørsmål 2: Ville du meldt fra til BUFA/BV dersom noen i ditt nabolag eller i din bekjentskapskrets opplevde noe sånt? Hvis ja, ville du snakket med det aktuelle paret først?

Svar:

Hvis jeg virkelig var bekymret for forholdet, og for hvordan de skulle klare å ta seg av et barn oppi det hele, ville jeg nok tatt en prat med dem.Hvis jeg fortsatt var alvorlig bekymret mht barnet ville jeg nok kontaktet BV.

[Gjest eno]

Spørsmål 1:Ville du meldt fra til BUFA/BV dersom du og din ektefelle opplevde en krise (f.eks.utroskap) i ekteskapet etter at dere hadde fått godkjenning? Forutsatt at dere fortsatt hadde et sterkt ønske om å få et barn sammen? Hvis ja, hvorfor?

Svar:

NEI

Spørsmål 2: Ville du meldt fra til BUFA/BV dersom noen i ditt nabolag eller i din bekjentskapskrets opplevde noe sånt? Hvis ja, ville du snakket med det aktuelle paret først?

Svar:

Hvis jeg virkelig var bekymret for forholdet, og for hvordan de skulle klare å ta seg av et barn oppi det hele, ville jeg nok tatt en prat med dem.Hvis jeg fortsatt var alvorlig bekymret mht barnet ville jeg nok kontaktet BV.

Henger meg på deg.

[Gjest @nonymus, selvsagt!]

Spørsmål 1:Ville du meldt fra til BUFA/BV dersom du og din ektefelle opplevde en krise (f.eks.utroskap) i ekteskapet etter at dere hadde fått godkjenning? Forutsatt at dere fortsatt hadde et sterkt ønske om å få et barn sammen? Hvis ja, hvorfor?

=> Selvsagt!

Spørsmål 2: Ville du meldt fra til BUFA/BV dersom noen i ditt nabolag eller i din bekjentskapskrets opplevde noe sånt? Hvis ja, ville du snakket med det aktuelle paret først?

=> Selvsagt ville jeg meldt fra uten å snakke med det aktuelle paret først.

Hva tar du oss for egentlig?

[Hugmee]

Spørsmål 1:Ville du meldt fra til BUFA/BV dersom du og din ektefelle opplevde en krise (f.eks.utroskap) i ekteskapet etter at dere hadde fått godkjenning? Forutsatt at dere fortsatt hadde et sterkt ønske om å få et barn sammen? Hvis ja, hvorfor?

Svar: Nei jeg ville nok ikke sagt fra hvis dette var noe vi hadde arbeidet oss gjennom og var enige om at vi hadde et stabilt forhold og at vi fremdeles ønsket oss barn.

Var det derimot noe som tok lang tid og mye arbeid ville jeg kanskje vurdert å sette adopsjonsprossessen i "hvilemodus"

Spørsmål 2: Ville du meldt fra til BUFA/BV dersom noen i ditt nabolag eller i din bekjentskapskrets opplevde noe sånt? Hvis ja, ville du snakket med det aktuelle paret først?

Svar: Jeg tenker som så at hvis jeg vet at et par går gjennom en krise så må det være noen jeg kjenner godt og som tydligvis vil betro seg til meg. Derfor ville jeg snakket med parret og fortalt hva jeg synes. Hvis saken er såpass alvorlig at jeg vurderte det slik at adopsjon må frarådes ville jeg sagt dette tydelig til de det gjaldt.

Jeg tror det skal mye til for at jeg vil sette vennskapet på spill for å melde fra annonymt til BV/BUFA. Jeg hadde isåfall ikke gjort det uten at de det gjaldt visste at jeg gjorde det.

[Gjest ikke undertegnet]

Spørsmål 1: Jeg ville så godt det lar seg gjøre unngå å havne i et ekteskapelig uføre mens jeg ventet på barnet etter godkjennelsen. Jeg tror ikke utroskap ville ført til noe sterkt ønske om å få barn sammen med ektefellen, så da hadde jeg nok meldt fra. Vi er skyld i vår egen elendighet, men det kan jo være greit å dytte ansvaret over på noen andre (j.fr den som "sladret").

Spørsmål 2: Jeg ville neppe visst om det hvis det ikke var mennesker jeg kjente godt, og det skulle nok mye til før jeg ville varslet BV/BUFA. Om jeg så at situasjonen ville være uholdbar for et barn ville jeg nok sagt fra ETTER å ha snakket med paret.

[Gjest Angiveri nei takk]

Spørsmålsstillingen er grei nok den, men dere må da tenke litt over tingenes tilstand og sette ting i perspektiv.

Hva om det ikke var en adoptivsøker, men nabokonen som er gravid og venter barn. Ville dere da ha meldt til BV?

I alle lag av befolkningen er det utroskap (dessverre) - ville dere da også melde i fra til BV om dette oppsto i en familie uten adopterte barn ?

Bruk hodet folkens - og pass deres vel for at adoptanter må være supermennesker utover vanlige borgere.

Med en innstilling om å rapportere alt mulig hit/dit, så ville det vært overrapporterte (antall) saker til BV. BV skal bare ha saker meldt som det er grunnlag for, dvs. at barnet lider/vil lide eks. omsorgsmessig.

Hilsen

[Mortens mamma]

Spørsmålsstillingen er grei nok den, men dere må da tenke litt over tingenes tilstand og sette ting i perspektiv.

Hva om det ikke var en adoptivsøker, men nabokonen som er gravid og venter barn. Ville dere da ha meldt til BV?

I alle lag av befolkningen er det utroskap (dessverre) - ville dere da også melde i fra til BV om dette oppsto i en familie uten adopterte barn ?

Bruk hodet folkens - og pass deres vel for at adoptanter må være supermennesker utover vanlige borgere.

Med en innstilling om å rapportere alt mulig hit/dit, så ville det vært overrapporterte (antall) saker til BV. BV skal bare ha saker meldt som det er grunnlag for, dvs. at barnet lider/vil lide eks. omsorgsmessig.

Hilsen

Jeg er så enig, så enig i ditt innlegg, Angiveri nei takk.

Jeg ser ingen grunn til at utroskap skal være en årsak alene til at det skal meldes hverken til BUFA eller BV.

Som mor til egenfødt barn kan jeg skrive under på at vi som har født barna våre så langt i fra er noen supermennesker. Og jeg ser heller ingen som helst grunn til at dere som adopterer skal være supermennesker.

Alle kan gjøre en feil og alle kan i utgangspunktet være utro, men jeg antar at muligheten for at en som er i en adopsjonsprosess antakelig er mer sårbar og derfor kanskje lettere gjør slike feil. Uansett så mener jeg at så lenge begge i forholdet er klar over utroskapet, og så lenge begge fortsatt ønsker barn med hverandre, så er saken klar: Da bør denne henvendelsen om dette utroskapet bare makuleres!

[Vanedis]

Spørsmålsstillingen er grei nok den, men dere må da tenke litt over tingenes tilstand og sette ting i perspektiv.

Hva om det ikke var en adoptivsøker, men nabokonen som er gravid og venter barn. Ville dere da ha meldt til BV?

I alle lag av befolkningen er det utroskap (dessverre) - ville dere da også melde i fra til BV om dette oppsto i en familie uten adopterte barn ?

Bruk hodet folkens - og pass deres vel for at adoptanter må være supermennesker utover vanlige borgere.

Med en innstilling om å rapportere alt mulig hit/dit, så ville det vært overrapporterte (antall) saker til BV. BV skal bare ha saker meldt som det er grunnlag for, dvs. at barnet lider/vil lide eks. omsorgsmessig.

Hilsen

Greitt man skal sette ting i perspektiv, men ikke i feil perspektiv.

Det er en grunn til at der er krav for å adoptere, og at man må godkjennes.

Å sammenligne en adoptivsøker og en gravid nabokone, blir derfor feil perspektiv.

Her finner du mer om krav til foreldre som adopterer :

http://www.norge.no/emne/samfunn.asp?id=160

http://www.suak.no/adopsjon/

http://www.lovdata.no/all/tl-19860228-008-001.html

At adopterte skal være supermennesker er det ingen som mener, men at adopsjonen kun skal gis når det er til gagn for barnet er rett utgangspunkt.

Grunnen til spørsmålet om å melde til BUFA/bv.t. er ikke pga omsorgen, men pga sosialrapporten/godkjenningen som er gitt.

Jeg jobber forøvrig innen bv.t.