I morgen er det to år siden...

[Fie]

...jeg fødte en liten pike som ikke fikk leve. Jeg har tenkt på dagen, og grudd meg i en stund nå. Gleder meg til den er bak meg. Så lurer jeg på hva vi skal gjøre. Hvordan vi skal markere den. Jeg har et veldig stort behov for å skille den fra de andre 364 dagene i året, men vet ikke helt hvordan. Vi kommer til å dra på graven hennes, tenne lys og gjøre det høstfint der. Men, jeg skulle ønske det var noe fint jeg kunne gjøre?

Det er vel kanskje et behov for å gjøre noe godt for henne. Vise at hun er viktig for oss enda, ikke glemt. At selv om vi nå har en liten pike her hos oss på snart et halvt år, er hun ikke mindre til stede, ikke mindre elsket ikke mere glemt.

Det blir en rar dag. De siste dagene har jeg gått mye tilbake i tid og tenkt på alt som skjedde. Jeg tenker på fødselen litt hele tiden. Spesielt kanskje nå som jeg har vært så fantastisk heldig å få oppleve hvordan det er å føde et barn som lever.

Vel, det ble lengre enn tenkt

En kveldsklem fra Fie

[Estelle]

Kjære Fie

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her inne, men jeg følger jo med. Og vi to er mer eller mindre i samme situasjon nå. 5. oktober vil det være to år siden vi mistet vår lille Camilla, og jeg vil gjerne også markere det på en spesiell måte for hun er jo en del av familien. Men jeg vet heller ikke helt hvordan. Jeg savner henne fremdeles enormt, og det kommer jeg nok alltid til å gjøre.

Samtidig har jeg vært så heldig å få en sønn som nå er 10 måneder gammel, og jeg tenker ofte på hvordan Camilla ville vært på hans alder.

nei, dette ble ikke akkurat noe svar, bare noen tanker fra meg til deg. Jeg skal tenne et lys for englene våre.

Klem fra Estelle

[totning]

Kjære Fie

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her inne, men jeg følger jo med. Og vi to er mer eller mindre i samme situasjon nå. 5. oktober vil det være to år siden vi mistet vår lille Camilla, og jeg vil gjerne også markere det på en spesiell måte for hun er jo en del av familien. Men jeg vet heller ikke helt hvordan. Jeg savner henne fremdeles enormt, og det kommer jeg nok alltid til å gjøre.

Samtidig har jeg vært så heldig å få en sønn som nå er 10 måneder gammel, og jeg tenker ofte på hvordan Camilla ville vært på hans alder.

nei, dette ble ikke akkurat noe svar, bare noen tanker fra meg til deg. Jeg skal tenne et lys for englene våre.

Klem fra Estelle

jeg vet hvordan du har det. Den 23. sept. er det vår to-årsdag siden vi mista jenta vår. På ett-årsdagen, var vi på grava, med blomster o.l., men jeg hadde også skrevet et brev med mine tanker og minner om henne. Jeg skrev også litt om hva som skjedde vi mammas og pappas liv og også at hun hadde fått ei lita søster(ble ett år 24. august), og et fint lite dikt. Jeg leste brevet høyt for henne, og jeg kledde det i kontakt-papir,la det på grava, og lot det stå der en stund.Det ble en fin og høytidelig stund ved grava, og vi har tenkt på å gjøre noe liknende i år også