Artikkel om adopsjon

[Hugmee]

Jeg fikk tilsendt denne artikkelen av min mor og tenkte det var flere enn meg som kan tenke seg å lese den

http://studorg.uv.uio.no/pedagogiskprofil/080202.html

Hilsen

[miluppa]

Interessant på flere måter... Jeg er forresten selv adoptert.Men dette er en artikkel som av Geir Follevåg ville fått det glatte lag, kan jeg tenke meg...

Jeg er selv adoptert og ikke alltid så veldig begeistret for Monica Dalens forskning. Her som i all annen forskning blir alle adoptivbarn sett på som en mer eller mindre homogen gruppe som selvfølgelig får identitetsproblemer i ungdommen. Ja, ja...

Jeg reagerer nok litt på dette avsnittet:

Men vi fant også en helt annen, mer defensiv og ikke-eksplorerende prosess som også så ut til å føre til en god psykologisk og sosial tilpasning. Den kjennetegnes ikke som den foregående av utforskning og bevisstgjøring, men tvert imot av fornektelse når det gjelder betydningen av egen genetisk og kulturell bakgrunn, dvs. en norsk omtolkning av identitetsbegrepet. Forutsetningen for at dette skal lykkes, er at de adopterte blir anerkjent og akseptert av omverden som norske. En slik defensiv prosess kan sees på som en sørgelig ettergivenhet i forhold til omgivelsenes press mot assimilering. Den står også i strid med etablerte og velbegrunnet teorier om røttenes betydning for en harmonisk personlighetsutvikling som så sterkt har preget den anglosaksiske diskusjonen. Likevel finner vi at denne måten å unngå - eller løse - identitetsproblemene i mange tilfeller ser ut til å være en effektiv mestringsstrategi i ungdomsårene. Dette fordi den gir de utenlandsadopterte en etterlengtet følelse av å være inkludert i fellesskapet og være (nesten) som alle andre.

For det første viser det at Dalen slett ikke aksepterer at adoptert er som alle andre, og dessuten er det en kraftig nedvurdering av adoptivbarnas evne til å mestre sin situasjon.

Dalen sier jo selv at konflikten ligger i at adoptivbarnas selvidentifikasjon ikke stemmer overens med omgivelsenes eksterne identifikasjon. Ergo er det noe galt med de adoptertes identifikasjon.... De trenger hjelp til å danne seg et 'korrekt bilde' av seg selv, og det inkluderer da kontakt med sine etniske røtter.

Men jeg syns jo heller det er noe i veien med omverdenens måte å møte de adopterte på!!!! Det er samfunnet som må gjøre noe med sine holdninger. Vi er nordmenn som alle andre. Nordmenn som er litt brunere og litt mørkere i håret. Men vi er like fullt nordmenn.

Jeg hører til den gruppen som steiler ved ordet kulturelle røtter og arv i forbindelse med adopsjon. Kultur er IKKE nedfelt i genene våre. For meg er Koreansk kultur like fremmedartet som Etiopisk kultur. Den er faktisk ikke MIN kultur.

Jeg kan ikke forstå hvorfor jeg ikke får lov til å være norsk som jeg er...Det er liksom ikke akseptert at jeg ikke vil lete etter røttene mine, nå som jeg likevel drar til Korea. Kan jeg få lov til å definere min liv på den måten som passer meg best...??? Forresten er dønn lei av Tore på sporet.

Jeg lurer forresten på om Dalen og Sætersdal egentlig liker at barn med annen etnisk bakgrunn blir nordmenn. Virker som om de er mest opptatt av å tilbakeføre oss adoptert slik at vi stemmer med deres bilde av hvilken hudfarge og kultur som hører sammen.

[Gjest krabben]

Interessant på flere måter... Jeg er forresten selv adoptert.Men dette er en artikkel som av Geir Follevåg ville fått det glatte lag, kan jeg tenke meg...

Jeg er selv adoptert og ikke alltid så veldig begeistret for Monica Dalens forskning. Her som i all annen forskning blir alle adoptivbarn sett på som en mer eller mindre homogen gruppe som selvfølgelig får identitetsproblemer i ungdommen. Ja, ja...

Jeg reagerer nok litt på dette avsnittet:

Men vi fant også en helt annen, mer defensiv og ikke-eksplorerende prosess som også så ut til å føre til en god psykologisk og sosial tilpasning. Den kjennetegnes ikke som den foregående av utforskning og bevisstgjøring, men tvert imot av fornektelse når det gjelder betydningen av egen genetisk og kulturell bakgrunn, dvs. en norsk omtolkning av identitetsbegrepet. Forutsetningen for at dette skal lykkes, er at de adopterte blir anerkjent og akseptert av omverden som norske. En slik defensiv prosess kan sees på som en sørgelig ettergivenhet i forhold til omgivelsenes press mot assimilering. Den står også i strid med etablerte og velbegrunnet teorier om røttenes betydning for en harmonisk personlighetsutvikling som så sterkt har preget den anglosaksiske diskusjonen. Likevel finner vi at denne måten å unngå - eller løse - identitetsproblemene i mange tilfeller ser ut til å være en effektiv mestringsstrategi i ungdomsårene. Dette fordi den gir de utenlandsadopterte en etterlengtet følelse av å være inkludert i fellesskapet og være (nesten) som alle andre.

For det første viser det at Dalen slett ikke aksepterer at adoptert er som alle andre, og dessuten er det en kraftig nedvurdering av adoptivbarnas evne til å mestre sin situasjon.

Dalen sier jo selv at konflikten ligger i at adoptivbarnas selvidentifikasjon ikke stemmer overens med omgivelsenes eksterne identifikasjon. Ergo er det noe galt med de adoptertes identifikasjon.... De trenger hjelp til å danne seg et 'korrekt bilde' av seg selv, og det inkluderer da kontakt med sine etniske røtter.

Men jeg syns jo heller det er noe i veien med omverdenens måte å møte de adopterte på!!!! Det er samfunnet som må gjøre noe med sine holdninger. Vi er nordmenn som alle andre. Nordmenn som er litt brunere og litt mørkere i håret. Men vi er like fullt nordmenn.

Jeg hører til den gruppen som steiler ved ordet kulturelle røtter og arv i forbindelse med adopsjon. Kultur er IKKE nedfelt i genene våre. For meg er Koreansk kultur like fremmedartet som Etiopisk kultur. Den er faktisk ikke MIN kultur.

Jeg kan ikke forstå hvorfor jeg ikke får lov til å være norsk som jeg er...Det er liksom ikke akseptert at jeg ikke vil lete etter røttene mine, nå som jeg likevel drar til Korea. Kan jeg få lov til å definere min liv på den måten som passer meg best...??? Forresten er dønn lei av Tore på sporet.

Jeg lurer forresten på om Dalen og Sætersdal egentlig liker at barn med annen etnisk bakgrunn blir nordmenn. Virker som om de er mest opptatt av å tilbakeføre oss adoptert slik at vi stemmer med deres bilde av hvilken hudfarge og kultur som hører sammen.

Hei, miluppa!

Ville berre seia at eg er 100% einig med deg, sjølv om du i fylgje Dalen er i "fornektelse når det gjelder betydningen av egen genetisk og kulturell bakgrunn".

Eg blir så glad når eg ser adopterte som skriv slik som du (og Geir Follevåg) gjer, og håpar vårt framtidige barn vil bli like trygg på seg sjølv og sin identitet.

Eg saknar forsking som ikkje har 'den nødvendige identitetskrisa til adopterte unge' som tese.

[indiadatter]

Interessant på flere måter... Jeg er forresten selv adoptert.Men dette er en artikkel som av Geir Follevåg ville fått det glatte lag, kan jeg tenke meg...

Jeg er selv adoptert og ikke alltid så veldig begeistret for Monica Dalens forskning. Her som i all annen forskning blir alle adoptivbarn sett på som en mer eller mindre homogen gruppe som selvfølgelig får identitetsproblemer i ungdommen. Ja, ja...

Jeg reagerer nok litt på dette avsnittet:

Men vi fant også en helt annen, mer defensiv og ikke-eksplorerende prosess som også så ut til å føre til en god psykologisk og sosial tilpasning. Den kjennetegnes ikke som den foregående av utforskning og bevisstgjøring, men tvert imot av fornektelse når det gjelder betydningen av egen genetisk og kulturell bakgrunn, dvs. en norsk omtolkning av identitetsbegrepet. Forutsetningen for at dette skal lykkes, er at de adopterte blir anerkjent og akseptert av omverden som norske. En slik defensiv prosess kan sees på som en sørgelig ettergivenhet i forhold til omgivelsenes press mot assimilering. Den står også i strid med etablerte og velbegrunnet teorier om røttenes betydning for en harmonisk personlighetsutvikling som så sterkt har preget den anglosaksiske diskusjonen. Likevel finner vi at denne måten å unngå - eller løse - identitetsproblemene i mange tilfeller ser ut til å være en effektiv mestringsstrategi i ungdomsårene. Dette fordi den gir de utenlandsadopterte en etterlengtet følelse av å være inkludert i fellesskapet og være (nesten) som alle andre.

For det første viser det at Dalen slett ikke aksepterer at adoptert er som alle andre, og dessuten er det en kraftig nedvurdering av adoptivbarnas evne til å mestre sin situasjon.

Dalen sier jo selv at konflikten ligger i at adoptivbarnas selvidentifikasjon ikke stemmer overens med omgivelsenes eksterne identifikasjon. Ergo er det noe galt med de adoptertes identifikasjon.... De trenger hjelp til å danne seg et 'korrekt bilde' av seg selv, og det inkluderer da kontakt med sine etniske røtter.

Men jeg syns jo heller det er noe i veien med omverdenens måte å møte de adopterte på!!!! Det er samfunnet som må gjøre noe med sine holdninger. Vi er nordmenn som alle andre. Nordmenn som er litt brunere og litt mørkere i håret. Men vi er like fullt nordmenn.

Jeg hører til den gruppen som steiler ved ordet kulturelle røtter og arv i forbindelse med adopsjon. Kultur er IKKE nedfelt i genene våre. For meg er Koreansk kultur like fremmedartet som Etiopisk kultur. Den er faktisk ikke MIN kultur.

Jeg kan ikke forstå hvorfor jeg ikke får lov til å være norsk som jeg er...Det er liksom ikke akseptert at jeg ikke vil lete etter røttene mine, nå som jeg likevel drar til Korea. Kan jeg få lov til å definere min liv på den måten som passer meg best...??? Forresten er dønn lei av Tore på sporet.

Jeg lurer forresten på om Dalen og Sætersdal egentlig liker at barn med annen etnisk bakgrunn blir nordmenn. Virker som om de er mest opptatt av å tilbakeføre oss adoptert slik at vi stemmer med deres bilde av hvilken hudfarge og kultur som hører sammen.

Hjertens enig i alt du skriver, jeg syns mye av det Dalen/Sæterdal skriver er helt på jordet. Også er vi enige om "Tore på sporet". Jeg blir litt uvel når jeg ser på alle de som får "brikkene på plass" i livet sitt når de får møte "røttene" sine. Men nå har jeg bestemt meg for ikke å se det programmet mer, for i følge gubben hisser jeg meg veldig opp over alt "våset" med disse røttene.....

Hilsen