Hva er forskjellen...?

[Gjest ArabianStar]

Hvis en er underkua, er det det samme som å ha dårlig selvtillit?

Enn sjenert da? Har en som er sjenert, alltid dårlig selvtillit?

Håper noen skjønner hva jeg mente...

[Gjest samhandling med andre]

Hvis en er underkuet, har man noen som kuer en / som bestemmer alt over en. Det handler altså om et forhold mellom to individer.

mens dårlig selvtillit kan man ha uavhengig av forholdet til andre mennesker (selv om det vil være lettere å kue en med dårlig selvtillit, så en sammenheng kan det absolutt være).

Det samme er det med sjenerthet, det er noe som gir seg uttrykk i samhandling med andre (mens selvtillit har med hvordan en har det med seg selv).

Men ofte vil det ha en sammenheng, har man dårlig selvtillit, vil man kunne oppfattes som sjenert. Men ikke nødvendigvis, det er nok av de som bruker mye tid på å si "at jeg får ikke til noen ting, jeg er så dum osv", uten å virke sjenerte.

Hvis en er underkua, er det det samme som å ha dårlig selvtillit?

Enn sjenert da? Har en som er sjenert, alltid dårlig selvtillit?

Håper noen skjønner hva jeg mente...

[Gjest ArabianStar]

Hvis en er underkuet, har man noen som kuer en / som bestemmer alt over en. Det handler altså om et forhold mellom to individer.

mens dårlig selvtillit kan man ha uavhengig av forholdet til andre mennesker (selv om det vil være lettere å kue en med dårlig selvtillit, så en sammenheng kan det absolutt være).

Det samme er det med sjenerthet, det er noe som gir seg uttrykk i samhandling med andre (mens selvtillit har med hvordan en har det med seg selv).

Men ofte vil det ha en sammenheng, har man dårlig selvtillit, vil man kunne oppfattes som sjenert. Men ikke nødvendigvis, det er nok av de som bruker mye tid på å si "at jeg får ikke til noen ting, jeg er så dum osv", uten å virke sjenerte.

Hvis en er underkua, er det det samme som å ha dårlig selvtillit?

Enn sjenert da? Har en som er sjenert, alltid dårlig selvtillit?

Håper noen skjønner hva jeg mente...

Jaha ja...

Da har jeg skjønt litt mer av poenget...

Takk for svar!

[megvel]

Wih, på tide med et langt innlegg.. ;-)

Dårlig selvtillit er en følelse man har om seg selv. Det er ganske mange som har det. Man har "liten tillit til seg selv", dvs at man *ikke tror man er flink nok*. Den med dårlig selvtillit synes gjerna man er dårlig til alt, eller alltid er redd for å gjøre noe galt.

Det går naturligvis an å vite at man er dårlig til en ting, og likevel ha veldig god selvtillit. Hvis man vet med seg selv at "Jeg er flink til ganske mye, men ikke til å reparere biler", så betyr det bare at man kjenner seg selv godt. Det er naturlig å vite om svake punkter ved seg. Den som har dårlig selvtillit føler vel derimot at han absolutt ikke er flink nok, uansett hvor hva han kan i virkeligheten.

Det er ikke alltid kjempenegativt. Selv om man har dårlig selvtillit kan man likevel ta sjansen på noe, og klare det veldig bra. Man kan ha kjempegode venner og være flink og kul, og dårlig selvtillit går ofte over med tiden. Det er rimelig vanlig å ha dårlig selvtillit når man er ung ihvertfall, som blir bedre etterhvert. Hvis en med dårlig selvtillit får støtte fra andre eller klarer noe bra, får han etterhvert bedre tillit til seg selv.

Underkuet er noe ganske annet, som er litt værre. Den som er underkuet blir.. uh.. "bestemt over" på en måte, slik at man ikke tør å gjøre ting man egentlig har lyst til, fordi man er redd for "straff" fra noen. Den som underkuer vil alltid bruke fysisk eller psykisk tvang, til å tvinge noen til å oppføre seg på en bestemt måte. Hvis en far eller mor slår barna sine hver gang barna sier dem i mot, vil barna gjerne bli underkuet, fordi de ikke tør å gjøre en normal ting av frykt for straff.

Det er ingen klare grenser her. Den som blir kastet ut fra et sted fordi han bråker masse, eller den som blir stoppet fra å knuse en rute, blir ihvertfall ikke "underkuet". De fleste tenker vel på underkuelse som at man ikke får lov å gjøre ting mennesker normalt bør kunne gjøre, som å gå hvor man vil, være glad og gjøre ting man har lyst til.

Hvis noen har vært underkuet før, kan de fortsatt være det lenge etter. Hvis man har blitt slått hundre ganger fordi man sa sine foreldre i mot, vil man ofte ikke tørre å si andre i mot heller.

Det er sikkert noen som er underkuet selv om de har en slags selvtillit. Hvis noen i en gjeng er redde for lederen, og må gjøre alle slags absurde ting for at han ikke skal straffe dem fysisk, kan man vel si at de er underkuet, selv om de er "tøffe" mot andre.

Det er vel en sammenheng mellom de to. Den som har dårlig selvtillit blir veldig lett underkuet, fordi han ikke tør å si "nei", eller bryte kontakten med den som prøver å holde ham nede. Den som er underkuet ser veldig lett på seg selv som mislykket, og får dårlig selvtillit.

Den som er sjenert er vel bekymret for å "vise seg fram" for andre. Man er vel redd for å bli oppfattet som teit, for å gjøre noe de ikke liker, eller for å ikke svare til forventningene. Man sier ikke hva man tenker fordi man er redd for at noen skal synes det er en teit tanke, eller man viser seg ikke fram fordi man er redd for at noen skal reagere negativt på utseendet ellerno. Man har liten tillit til seg selv i sosiale situasjoner.

Dette er egentlig ganske komplisert. Den som har dårlig selvtillit vil vel alltid være sjenert (fordi man ikke har tillit til at man er god nok i deres øyne), men man *kan* ha god selvtillit og være sjenert samtidig. Pluss at man kan *late som* man ikke er hverken sjenert eller har dårlig selvtillit, men ha det likevel.

Jeg har vel egentlig god selvtillit, fordi jeg har god tillit til at jeg klarer mange ting, men er ganske sjenert likevel, selv om jeg ikke alltid viser det. Håhå. =)

[Gjest ArabianStar]

Wih, på tide med et langt innlegg.. ;-)

Dårlig selvtillit er en følelse man har om seg selv. Det er ganske mange som har det. Man har "liten tillit til seg selv", dvs at man *ikke tror man er flink nok*. Den med dårlig selvtillit synes gjerna man er dårlig til alt, eller alltid er redd for å gjøre noe galt.

Det går naturligvis an å vite at man er dårlig til en ting, og likevel ha veldig god selvtillit. Hvis man vet med seg selv at "Jeg er flink til ganske mye, men ikke til å reparere biler", så betyr det bare at man kjenner seg selv godt. Det er naturlig å vite om svake punkter ved seg. Den som har dårlig selvtillit føler vel derimot at han absolutt ikke er flink nok, uansett hvor hva han kan i virkeligheten.

Det er ikke alltid kjempenegativt. Selv om man har dårlig selvtillit kan man likevel ta sjansen på noe, og klare det veldig bra. Man kan ha kjempegode venner og være flink og kul, og dårlig selvtillit går ofte over med tiden. Det er rimelig vanlig å ha dårlig selvtillit når man er ung ihvertfall, som blir bedre etterhvert. Hvis en med dårlig selvtillit får støtte fra andre eller klarer noe bra, får han etterhvert bedre tillit til seg selv.

Underkuet er noe ganske annet, som er litt værre. Den som er underkuet blir.. uh.. "bestemt over" på en måte, slik at man ikke tør å gjøre ting man egentlig har lyst til, fordi man er redd for "straff" fra noen. Den som underkuer vil alltid bruke fysisk eller psykisk tvang, til å tvinge noen til å oppføre seg på en bestemt måte. Hvis en far eller mor slår barna sine hver gang barna sier dem i mot, vil barna gjerne bli underkuet, fordi de ikke tør å gjøre en normal ting av frykt for straff.

Det er ingen klare grenser her. Den som blir kastet ut fra et sted fordi han bråker masse, eller den som blir stoppet fra å knuse en rute, blir ihvertfall ikke "underkuet". De fleste tenker vel på underkuelse som at man ikke får lov å gjøre ting mennesker normalt bør kunne gjøre, som å gå hvor man vil, være glad og gjøre ting man har lyst til.

Hvis noen har vært underkuet før, kan de fortsatt være det lenge etter. Hvis man har blitt slått hundre ganger fordi man sa sine foreldre i mot, vil man ofte ikke tørre å si andre i mot heller.

Det er sikkert noen som er underkuet selv om de har en slags selvtillit. Hvis noen i en gjeng er redde for lederen, og må gjøre alle slags absurde ting for at han ikke skal straffe dem fysisk, kan man vel si at de er underkuet, selv om de er "tøffe" mot andre.

Det er vel en sammenheng mellom de to. Den som har dårlig selvtillit blir veldig lett underkuet, fordi han ikke tør å si "nei", eller bryte kontakten med den som prøver å holde ham nede. Den som er underkuet ser veldig lett på seg selv som mislykket, og får dårlig selvtillit.

Den som er sjenert er vel bekymret for å "vise seg fram" for andre. Man er vel redd for å bli oppfattet som teit, for å gjøre noe de ikke liker, eller for å ikke svare til forventningene. Man sier ikke hva man tenker fordi man er redd for at noen skal synes det er en teit tanke, eller man viser seg ikke fram fordi man er redd for at noen skal reagere negativt på utseendet ellerno. Man har liten tillit til seg selv i sosiale situasjoner.

Dette er egentlig ganske komplisert. Den som har dårlig selvtillit vil vel alltid være sjenert (fordi man ikke har tillit til at man er god nok i deres øyne), men man *kan* ha god selvtillit og være sjenert samtidig. Pluss at man kan *late som* man ikke er hverken sjenert eller har dårlig selvtillit, men ha det likevel.

Jeg har vel egentlig god selvtillit, fordi jeg har god tillit til at jeg klarer mange ting, men er ganske sjenert likevel, selv om jeg ikke alltid viser det. Håhå. =)

Men feks...

Hvis en gutt er blitt oppdratt med makt hele livet. Altså, fått mye kjeft og kanskje juling. Eller fått mye negativt slengt mot seg -om seg, så vil jo mest sannsynligvis den gutten senere tenke "Faen, jeg duger ikke til noe.. Jeg kan ingenting" osv.

Er han både underkua og har dårlig selvtillit da?? Eller er bare en av delene...? Da blir det jo en slags blanding av begge "kategorier"...?

[megvel]

Men feks...

Hvis en gutt er blitt oppdratt med makt hele livet. Altså, fått mye kjeft og kanskje juling. Eller fått mye negativt slengt mot seg -om seg, så vil jo mest sannsynligvis den gutten senere tenke "Faen, jeg duger ikke til noe.. Jeg kan ingenting" osv.

Er han både underkua og har dårlig selvtillit da?? Eller er bare en av delene...? Da blir det jo en slags blanding av begge "kategorier"...?

Japp.. Hmz.. Vær snill med ham da..

[Apostrof]

Men feks...

Hvis en gutt er blitt oppdratt med makt hele livet. Altså, fått mye kjeft og kanskje juling. Eller fått mye negativt slengt mot seg -om seg, så vil jo mest sannsynligvis den gutten senere tenke "Faen, jeg duger ikke til noe.. Jeg kan ingenting" osv.

Er han både underkua og har dårlig selvtillit da?? Eller er bare en av delene...? Da blir det jo en slags blanding av begge "kategorier"...?

Underkua blir mest brukt om voksne. Eks. en tøffelhelt er underkuet av sin kone.

Hvis et barn vokser opp med fysisk og psykisk mishandling så kan barnet senere få dårlig selvtilit. Han kan bli agressiv og gjøre det samme mot andre som foreldrene gjorde mot han, selv om han har dårlig selvtillit. Det er et typisk handlingsmønster, man gjentar foreldrene sine.

Jeg var sjenert, med dårlig selvtillit. Nå er jeg reservert med god selvtillit. Så det forandrer seg.

Hjelper dette deg?

[Gjest ArabianStar]

Underkua blir mest brukt om voksne. Eks. en tøffelhelt er underkuet av sin kone.

Hvis et barn vokser opp med fysisk og psykisk mishandling så kan barnet senere få dårlig selvtilit. Han kan bli agressiv og gjøre det samme mot andre som foreldrene gjorde mot han, selv om han har dårlig selvtillit. Det er et typisk handlingsmønster, man gjentar foreldrene sine.

Jeg var sjenert, med dårlig selvtillit. Nå er jeg reservert med god selvtillit. Så det forandrer seg.

Hjelper dette deg?

Jepp, det hjalp!

Jeg har en kompis som har veldig dårlig selvtillit. Han har fått juling når han var liten. Han er veldig vrang og sta, og har veldig liten selvtillit. Det begynner å komme seg litt nå da, men..

[Apostrof]

Jepp, det hjalp!

Jeg har en kompis som har veldig dårlig selvtillit. Han har fått juling når han var liten. Han er veldig vrang og sta, og har veldig liten selvtillit. Det begynner å komme seg litt nå da, men..

Håper at vennen din innser at han trenger hjelp. Det er ikke så lett å gå rundt å tro at ingenting man gjør er bra nok. Dette sitter nok dypt forankret i han. Det er forferdelig når foreldrene ødelegger barna sine.

[Gjest ArabianStar]

Håper at vennen din innser at han trenger hjelp. Det er ikke så lett å gå rundt å tro at ingenting man gjør er bra nok. Dette sitter nok dypt forankret i han. Det er forferdelig når foreldrene ødelegger barna sine.

Sukk... Nei, det er akkurat det han ikke gjør...

Han har vært på barnehjem engang da han var liten(vet ikke alder), men han gjør ingenting av det nå..

Han er ikke voldelig eller noe sånt, men det kan jo så fort snu seg fullstendig om..

Ikke er det så enkelt å overbevise han om noe annet heller, selv om jeg både ser og skjønner at nå går ting rett til helvete...

Blir så sint på foreldra når jeg tenker på alt de har utsatt denne flotte gutten for, alt de har latt han gjennomgå!!! Han fortjener så altfor mye bedre...

[Apostrof]

Sukk... Nei, det er akkurat det han ikke gjør...

Han har vært på barnehjem engang da han var liten(vet ikke alder), men han gjør ingenting av det nå..

Han er ikke voldelig eller noe sånt, men det kan jo så fort snu seg fullstendig om..

Ikke er det så enkelt å overbevise han om noe annet heller, selv om jeg både ser og skjønner at nå går ting rett til helvete...

Blir så sint på foreldra når jeg tenker på alt de har utsatt denne flotte gutten for, alt de har latt han gjennomgå!!! Han fortjener så altfor mye bedre...

Det er ikke enkelt..... Det skal mot til for å se at man trenger hjelp. Han har sikkert tenkt at når han blir voksen så skal han gjøre det rette, og det tror han nok at han gjør.

Det er ikke sikkert at han blir voldelig, det håper jeg virkelig ikke at han blir. Men at han på en måte psyker ned venner og kjærester, og det er forsåvidt like ille.

Skjønner at du er fortvilet, det nytter ikke å si til han at han trenger hjelp. Da fyker han nok opp i sinne. Og det er vondt å sitte på sidelinja og se på uten å kunne hjelpe. Men han må være villig til å ta imot hjelp før man kan hjelpe han.

Og som du sier han fortjener så mye mer enn dette.