Siste sjanse...

[Loopie]

Heisan.

Føler jeg er den eneste i verden som sliter med ammingen. Mens venninner sitter med stjerner i øynene og lykkelige smil, er det helt motsatt med meg. Ihvertfall av og til. Jeg har prøvd å øke produksjonen ved å pumpe meg etter hun har spist, men det virker ikke som det hjelper. Amme-te og alle andre heksebrygg er også inntatt, men neida.

Av og til virker det som om jeg rett og slett ikke har nok, melken kommer ikke fort nok, og den slutter å strømme lenge før hun er fornøyd. Da raser hun... Hva mer kan jeg gjøre da? Nesespray?

Må legge til at jeg ikke fikk den letteste starten, jeg var alvorlig syk og hun ble tatt over 2mnd før termin. Så den første mnd så ammet jeg pumpen (kavete) mens hun var på sykehuset..

I det siste har jeg begynt å gi tillegg ca 2 ganger i døgnet, og bestemødrene er rystet, for vil jeg ikke barnets beste??? Jo det vil jeg, og nettopp ved å gi tillegg så stresser mor mindre og blir i adskillig bedre humør. Har jeg "lov" å gi opp nå?

Nå er hun imidlertid blitt 3 mnd, og vekten øker fint. Det er bare det at jeg vil så gjerne men får det ikke til...

Vel, det ble nok sikkert litt rotete dette her. Men hvis noen har noen råd eller erfaringer, så hadde det vært fint.

Hilsen

[tiliti]

Det er mange som har problemer, og spesielt med et for tidlig født barn er det kjempevanlig!

Du må ikke føle noe nederlag, du har jo gjort en stor innsats! Bare det å amme barnet i det hele tatt når det er født for tidlig er jo en hel prestasjon.

For mange går det helt fint å kombinere tillegg og amming. Dessuten er det jo ikke lenge til hun kan begynne med litt grøt (en anbefaler gjerne grøt litt tidligere (4 mnd) til de som får tillegg, i forhold til de som fullammes).

Du kan jo teste nesespray, hvis du ikke synes det er for stressende å prøve en gang til, men du har kommet gjennom de viktigste månedene, og jeg kjenner faktisk ingen som har ammet så lenge etter å ha født et barn så mye for tidlig. De sliter jo ofte med sugerefleks, teknikk og at det rett og slett blir for tungt for dem å slite ut den feite melka. Og noe får hun jo tydeligvis i seg siden vekten øker helt fint :-)

Om du f.eks nå ammer til hun blir sint og lei, så gir du tillegg (ev. grøt/middag om en måneds tid) vil du finne en rytme og en fordeling mellom tillegg og pupp dere begge kan trives med.

Hver lille dråpe teller, og antistoffene konsentreres når man ammer mindre, slik at hun får antistoffer fra deg selv om du bare ammer f.eks en gang daglig, eller bare noen ml til hvert måltid.

[Loopie]

Det er mange som har problemer, og spesielt med et for tidlig født barn er det kjempevanlig!

Du må ikke føle noe nederlag, du har jo gjort en stor innsats! Bare det å amme barnet i det hele tatt når det er født for tidlig er jo en hel prestasjon.

For mange går det helt fint å kombinere tillegg og amming. Dessuten er det jo ikke lenge til hun kan begynne med litt grøt (en anbefaler gjerne grøt litt tidligere (4 mnd) til de som får tillegg, i forhold til de som fullammes).

Du kan jo teste nesespray, hvis du ikke synes det er for stressende å prøve en gang til, men du har kommet gjennom de viktigste månedene, og jeg kjenner faktisk ingen som har ammet så lenge etter å ha født et barn så mye for tidlig. De sliter jo ofte med sugerefleks, teknikk og at det rett og slett blir for tungt for dem å slite ut den feite melka. Og noe får hun jo tydeligvis i seg siden vekten øker helt fint :-)

Om du f.eks nå ammer til hun blir sint og lei, så gir du tillegg (ev. grøt/middag om en måneds tid) vil du finne en rytme og en fordeling mellom tillegg og pupp dere begge kan trives med.

Hver lille dråpe teller, og antistoffene konsentreres når man ammer mindre, slik at hun får antistoffer fra deg selv om du bare ammer f.eks en gang daglig, eller bare noen ml til hvert måltid.

Hei!

Takker for svar og oppmuntring...

Jeg kommer nok til å gjøre som du foreslår, jeg ammer i utgangspunktet men hvis jeg må gi tillegg så gjør jeg det...Og jeg har nok på en måte dårlig samvittighet, at jeg ikke klarer selv om jeg vil.

Vel vel, det går nok over med den samvittigheten tenker jeg....