Beundringsverdig å adoptere

[tålmodig sjel]

Hei dere!

Vil bare lufte min frustrasjon over noen bemerkninger som vi av og til får fra venner og kjente.

Det går på kommentarer som: "Vi beundrer dere virkelig som gjør dette her". "Det er virkelig godt gjort av dere" osv.

Jeg prøver så godt jeg kan å forklare at det at vi adopterte vår lille skjønne datter ikke har noenting med at vi er snille å gjøre eller at vi prøver å "redde verden" o.l.

Det er kun egoistiske grunner til at vi valgte å adoptere og at det absolutt er vi som har vært heldige i denne situasjonen (jeg ser selvfølgelig også at vår lille skjønne får en bedre fremtid her enn hun hadde gjort i Kina). Men det var tross alt våre behov og lengsler som førte til at vi adopterte.

Jeg blir oppgitt når folk beundrer meg fordi jeg har gjort et egoistisk valg!

Uansett hvor mye jeg prøver å forklare, så "går det ikke inn".

Andre som har erfaringer ang. dette?

[Asksmommy]

JA!!!!Stadig vekk! Vet ikke om noe mer å si om den saken -- som du opplever jeg at folk nesten bare synes vi er mer fantastiske når vi i tillegg er beskjedne!!! Phew!

[Lisette]

...hører vi om det :-)

Da svarer jeg: Jeg synes det er VI som er heldige!

Tror det er viktig å huske på at vi adoptanter har tenkt og analysert en god del underveis i adopsjonsprosessen, og av den grunn har en ganske annen formening om adopsjon og 'grunner' som førte til adopsjon av utenlandsk barn.

Naboer, fjerne bekjente og gjerne nære venner, noe familie, foreldrene til vennene i barnehage og skole, nær sagt hvem som helst, - har ikke samme forholdet til adopsjon som en adoptant eller en som kjenner prosessen godt :-)

Når venninner snakker om fødsel, og om de fikk barnet opp på brystet rett etter fødselen eller ei, da aner jeg faktisk ikke hva de snakker om, og jeg kommer med keitete spørsmål, siden jeg aldri har født selv :-)......

.....men en gang var jeg med på ultralyd, og fikk se min nevø så bitte liten inni sin mors mave! Det var flott!

.....Nå kom jeg utav det. Uansett kan vi tillate oss å være noen "stolte" egoister i og med at vi "valgte" adopsjon, bare vi ikke fortsetter med egoismen :0)

[Gjest Sommerstorm]

Det er en stund siden jeg slutta å bry meg om alle de UTROLIGE (!) kommentarene som kommer (men bare nesten alle...). For plutselig så slo det meg at de fleste rundt oss ikke har brukt et halvt minutt en gang på å reflektere over vår situasjon, og hvordan kan jeg da ta til meg noe av det som blir sagt? Folk er ikke dumme - bare ubetenksomme (...hvis det kan være noen trøst). Og hvis jeg forsøker å forklare, så er det svært ofte at det virker som det ikke går inn allikevel.

Det er sånn med adopsjon som med de fleste litt seriøse saker her i livet; man vet ikke hvordan det er før man er oppi det selv. Men jeg håper selv at jeg har lært at jeg ikke trenger å mene så fordømt mye om alle saker og ting - er litt mer forsiktig nå når jeg uttaler meg om andres situasjon. Allikevel, rart hvor fort man glemmer hvis livet skulle bli *litt for enkelt* )

Jeg har et lite eksempel på en litt komisk situasjon fra forrige søndag da jeg var i kirka. En dame kom og spurte hvordan det gikk med oss. Jeg sa jo som sant var at vi begynner å bli litt trette av all ventingen. Så spurte hun hvor lenge det var siden vi sente papirene våre til Colombia. Vi har jo venta et halvt år nå, så da bad hun meg bare om å huske på at et svangerskap også tar 9 mnd.... Saklig kommentar? Hun skulle bare visst hvor mange ÅR vårt svangerskap har tatt.

OK - dette ble om litt annet enn det egentlig tråden handlet om... Poenget mitt er kanskje i det første avsnittet.

[Hugmee]

Ja, dette opplever jeg også som utrolig irriterende. Men jeg prøver så godt jeg kan å ikke bry meg om det.

Men det som virkelig tok kaka for vår del, var da en slektning av oss som selv har en adoptert datter (som nå er voksen) fortalte meg at jeg ikke trengte å bekymre meg for "min adoptivdatter har jo gitt meg så mye glede". Ja dette er faktisk ordrett hva hun sa. Jeg kan ikke forstå at hun brukte uttrykket adoptivdatter - og skulle barnet hennes kanskje bare gitt henne bekymringer? Jeg ble bare så utrolig sint etter denne samtalen og gikk hjem og kjeftet for meg selv.

Men det er nok heldigvis som de andre her sier uvitenhet og ubetenksomhet.

Jeg har og en venninne på min egen alder som er adoptert fra Korea og helt til hun var tenåring var det fremmede som kom bort til henne og fortalte hvor heldig hun var som heller fikk vokse opp i Norge.

Jeg håper inderlig at tiden har forandret folks holdninger.

Men vi er jo såpass tidlig i prosessen og må vel regne med å høre mye rart når ting blir mer kjent rundt her...

Vi får jo heller blåse ut litt her innimellom :-)

Hilsen

[wilma1365380317]

Opplever akkurat det samme som deg! Igjen og igjen. Men det jeg misliker mest, er når samtalen etter dette penses rett over på barnets biologiske opphav. Akkurat som alle har en rett til å få disse opplysningene. Folk synes å ha et umettelig behov for å diskutere dette. Da blir jeg svett, men jeg tror det er riktig som flere her nevner at det dreier seg om uvitenhet og ubetenksomhet. Ennå er barnet vårt så lite at det går an å avskjære disse samtaleemnene før det går inn hos den lille, men huttetu hvis dette fortsetter!

[leenie]

Hmm... ja, de skulle bare visst! En ting er Å adoptere, men prøv å BLI adoptert, du! DET er slitsomt, det!

[MsSophie]

Hmm... ja, de skulle bare visst! En ting er Å adoptere, men prøv å BLI adoptert, du! DET er slitsomt, det!

....men du og du hvor utrolig heldig vi er.....hehehe...;-)

[leenie]

....men du og du hvor utrolig heldig vi er.....hehehe...;-)

Ja absolutt. Kan ikke påstå at jeg er veldig lei for at jeg ikke gumler kimchi tre ganger daglig...

[MsSophie]

Ja absolutt. Kan ikke påstå at jeg er veldig lei for at jeg ikke gumler kimchi tre ganger daglig...

Nei, men jeg skal ærlig innrømme at når jeg først kommer på en eller annen koreansk restaurant så langer jeg innpå av nevnte rett...!

Tror du det er noe genetisk, at man kanskje bør være født i korea for å like råtten kål?

;-)

[leenie]

Nei, men jeg skal ærlig innrømme at når jeg først kommer på en eller annen koreansk restaurant så langer jeg innpå av nevnte rett...!

Tror du det er noe genetisk, at man kanskje bør være født i korea for å like råtten kål?

;-)

Da lurer jeg på hvor jeg egentlig er født, for jeg spiser IKKE kimchi! Ikke under noen omstendigheter. Heller ikke mandu. Men, pulgogi, derimot... Nam!

[Sør]

Da lurer jeg på hvor jeg egentlig er født, for jeg spiser IKKE kimchi! Ikke under noen omstendigheter. Heller ikke mandu. Men, pulgogi, derimot... Nam!

Du er åpenbart "defekt"! ;-)

*klem*

[Sør]

Nei, men jeg skal ærlig innrømme at når jeg først kommer på en eller annen koreansk restaurant så langer jeg innpå av nevnte rett...!

Tror du det er noe genetisk, at man kanskje bør være født i korea for å like råtten kål?

;-)

Hei,

Med tanke på at Rimi/Rema nå selger kål til 1 kr stykket, så har du jo havnet på det rette stedet! ;-)

Kjøp inn stort nå, og om 6 måneder har du mer råtten kål enn du vet hva du skal gjøre med!

Med vennlig hilsen

[MsSophie]

Du er åpenbart "defekt"! ;-)

*klem*

Eller kanskje bare godt akklimatisert;-)

[leenie]

Hei,

Med tanke på at Rimi/Rema nå selger kål til 1 kr stykket, så har du jo havnet på det rette stedet! ;-)

Kjøp inn stort nå, og om 6 måneder har du mer råtten kål enn du vet hva du skal gjøre med!

Med vennlig hilsen

Det å spise kimchi må jo være jevngodt med selvskading på alle plan. er litt bekymra for MsSophie, jeg.

[Gjest Tatjana]

Bare noen tanker fra en av de uvitende...

Jeg har to barn, begge er egenfødt, så sånn sett har jeg ikke noe her inne å gjøre. Men jeg pleier ofte å "lurke" litt her, for jeg synes dere har en så hyggelig tone her på adopsjonsforum.

Det er sant som flere her sier, vi "andre" har ikke tenkt gjennom alt i forbindelse med adopsjon. Selv er jeg temmelig uvitende, har bare lært litt av å lese innlegg her inne.

Men det er noe jeg lurer på: Er dette med adopsjon et følsomt tema for dere? Flere av bemerkningene jeg har sett folk her inne reagere på, har jeg selv fått, eller folk jeg kjenner.

Jeg sa selv til en dame i nabolaget at jeg beundret henne for at hun gjorde dette, da hun gikk gravid med sitt tredje barn. Det ble sagt fordi jeg selv var så dårlig i mine svangerskap at jeg ikke kunne fatte og begripe hvordan hun kunne greie å gå gravid og samtidig ta seg av to små. Mulig hun tok det ille opp, men jeg mente det ikke vondt. Og hun ga heller ikke uttrykk for det.

Kan dere ikke bare la folk beundre dere litt da? For all del, jeg skjønner da at folk adopterer fordi de ønsker seg unger, ikke fordi de vil redde verden. Jeg synes det er godt gjort likevel jeg, ut i fra det lille jeg vet om adopsjonsprosessen. Tid, tålmodighet, økonomi, you name it.

Og så vil også føye til en søt liten historie fra da lillesøster var baby. Storesøster var nesten 6 år, og hun og en barnehagevenninne satt og så på barneklær i en postordrekatalog. Venninnne utbrøt plutselig: "NÅ vet jeg hvor lillesøstra di kommer fra!" Joda - hun er kjøpt på Sparkjøp.

Hilsen ei som kanskje ikke forstår alt, men som faktisk prøver

[trompet]

JA!!!!Stadig vekk! Vet ikke om noe mer å si om den saken -- som du opplever jeg at folk nesten bare synes vi er mer fantastiske når vi i tillegg er beskjedne!!! Phew!

Ja slike komentarer er nok helt vanlige, og jeg svarer da som sant er at

Alle barna som blir adoptert er klarerte for adopsjon, derfor så er det vi som har vært heldige .Det kunne jo ha vært noen andre som hadde fått vårt barn,Derfor takker vi dem som valgte oss til nettop dette barnet, Håper barnet også blir fornøyd med oss gjennom sin oppvekst.

[tålmodig sjel]

Bare noen tanker fra en av de uvitende...

Jeg har to barn, begge er egenfødt, så sånn sett har jeg ikke noe her inne å gjøre. Men jeg pleier ofte å "lurke" litt her, for jeg synes dere har en så hyggelig tone her på adopsjonsforum.

Det er sant som flere her sier, vi "andre" har ikke tenkt gjennom alt i forbindelse med adopsjon. Selv er jeg temmelig uvitende, har bare lært litt av å lese innlegg her inne.

Men det er noe jeg lurer på: Er dette med adopsjon et følsomt tema for dere? Flere av bemerkningene jeg har sett folk her inne reagere på, har jeg selv fått, eller folk jeg kjenner.

Jeg sa selv til en dame i nabolaget at jeg beundret henne for at hun gjorde dette, da hun gikk gravid med sitt tredje barn. Det ble sagt fordi jeg selv var så dårlig i mine svangerskap at jeg ikke kunne fatte og begripe hvordan hun kunne greie å gå gravid og samtidig ta seg av to små. Mulig hun tok det ille opp, men jeg mente det ikke vondt. Og hun ga heller ikke uttrykk for det.

Kan dere ikke bare la folk beundre dere litt da? For all del, jeg skjønner da at folk adopterer fordi de ønsker seg unger, ikke fordi de vil redde verden. Jeg synes det er godt gjort likevel jeg, ut i fra det lille jeg vet om adopsjonsprosessen. Tid, tålmodighet, økonomi, you name it.

Og så vil også føye til en søt liten historie fra da lillesøster var baby. Storesøster var nesten 6 år, og hun og en barnehagevenninne satt og så på barneklær i en postordrekatalog. Venninnne utbrøt plutselig: "NÅ vet jeg hvor lillesøstra di kommer fra!" Joda - hun er kjøpt på Sparkjøp.

Hilsen ei som kanskje ikke forstår alt, men som faktisk prøver

Hei Tatjana!

Takk for at du prøver å forstå.

Jeg har selv både et egenfødt barn og et adoptert, så jeg mener å kunne uttale meg både om graviditet og adopsjon.

Det saken dreier seg om er ikke bare det fysiske og psykiske orket ved å være gravid/adoptere. Jeg oppfatter heller kommentarene som om jeg ved å adoptere gjør en "god gjerning" eller en bragd som aldri vedkommende kunne ha tenkt seg å gjøre.

Dette oppfatter jeg ikke alltid som "velmenende".

Tror ikke vi som adopterer er noe spesielle sårbare eller følsomme typer. Det er nok alle typer mennesker av oss også!