Svigerinne har termin på min sønns dødsdag

[otika28]

Hei

Min lille koseklump ble født på bursdagen til sin fetter og det var ikke mye hensyn de tok ved bursdagen som koseklumpen skulle blitt 1 år (han ble syv mnd)

Min søster stod hardnakket på at den dagen var sønnen hennes sin og den skulle feires den dagen uansett, jeg syns dette var kjempevondt for jeg ville helst sitte på kirkegården hele den dagen.

Nå blir det en kjapp tur dit og så i bursdag til tantebarnet mitt..

Nå har min svigerinne termin på dødsdagen til min sønn og der var det andre boller,hun spurte om hva jeg gjorde den dagen og skulle det skje at babyen ble født den datoen skulle de flytte bursdagsfeiringen bare for våres del..

her er det forskjell på blod og vann,

Min søster prater aldri om gullet mitt i motsetning til min svigerinne som gjerne sitter oppe hele natten og prater med meg...

Jeg forguder min svigerinne som frivillig gjør dette

Måtte bare skrive litt i dag,for den 7 Oktober nærmer seg med stormskritt og følelsene er i ulage..

Ha en fortsatt grei kveld

tenner lys for alle barn og for min tapre lille koseklump

Elsker deg over alt i himmelen og på jorden.Du vil alltid være hos meg

Klem fra

[nanna]

Du sier de ikke tar hensyn til din sønn som døde - men syns du det er riktig å ta fra fetteren bursdagen sin, da? Burde ikke du ta hensyn til ham?

[otika28]

Du sier de ikke tar hensyn til din sønn som døde - men syns du det er riktig å ta fra fetteren bursdagen sin, da? Burde ikke du ta hensyn til ham?

Dette var første bursdagen som kom etter at han døde og jeg ba bare pent om de kunne flytte den til dagen etter eller helgen etter..

Det er ikke riktig at mitt tantebarn skal lide for at hans fetter døde men syns de kunne tatt det hensynet første bursdagen

Jeg kommer jo i bursdagen men de kommer aldri til kirkegården

Er det riktig å ta fra oss den dagen da ?

Er vel likt begge veier,men uff han er jo død ikke sant og da er det jo ikke så viktig..tror ikke denne 3 åringen hadde merket at dagen ble flyttet en dag eller to,men jeg merket det godt at ingen tok hensyn til at jeg ikke følte for det den dagen

Men dette var ett engangstilfelle for jeg skjønner at hennes barn betyr så mye mere enn min sønn som bare fikk leve i 7 mnd..

Jeg har vært der i 2 bursdager etter det

Har du selv mistet barn ?

[otika28]

Dette var første bursdagen som kom etter at han døde og jeg ba bare pent om de kunne flytte den til dagen etter eller helgen etter..

Det er ikke riktig at mitt tantebarn skal lide for at hans fetter døde men syns de kunne tatt det hensynet første bursdagen

Jeg kommer jo i bursdagen men de kommer aldri til kirkegården

Er det riktig å ta fra oss den dagen da ?

Er vel likt begge veier,men uff han er jo død ikke sant og da er det jo ikke så viktig..tror ikke denne 3 åringen hadde merket at dagen ble flyttet en dag eller to,men jeg merket det godt at ingen tok hensyn til at jeg ikke følte for det den dagen

Men dette var ett engangstilfelle for jeg skjønner at hennes barn betyr så mye mere enn min sønn som bare fikk leve i 7 mnd..

Jeg har vært der i 2 bursdager etter det

Har du selv mistet barn ?

tenk deg og sitte i en stue fullt av lykkelig familie som ser at gutten pakker opp alt han får og det med glede..

Så sitter du og vet at i dag skulle din lille gutt også sittet og pakket opp,tror du at det følelsesmessig er helt topp ? Nei det er ikke det for disse dagene er så vonde og vanskelige at du helst ville gravd deg ned

Hvorfor skal jeg ta hensyn når min søster aldri gjør det ?

[vin]

tenk deg og sitte i en stue fullt av lykkelig familie som ser at gutten pakker opp alt han får og det med glede..

Så sitter du og vet at i dag skulle din lille gutt også sittet og pakket opp,tror du at det følelsesmessig er helt topp ? Nei det er ikke det for disse dagene er så vonde og vanskelige at du helst ville gravd deg ned

Hvorfor skal jeg ta hensyn når min søster aldri gjør det ?

Føler med deg , og skjønner godt frustrasjonen over denne dagen!

Kan du ikke ta en prat med henne og forklare hvor vondt det er for deg?

Det kan vel ikke være så vanskelig for henne å forstå dine følelser og sette seg inn i situasjonen litt!?

Vi har fire barn , og bursdagene har vi som regel i helgene ,og da er det ofte 2 og 3 dager etter selve dagen!

Håper det ordner seg .

Masse hilsner fra

[nanna]

Dette var første bursdagen som kom etter at han døde og jeg ba bare pent om de kunne flytte den til dagen etter eller helgen etter..

Det er ikke riktig at mitt tantebarn skal lide for at hans fetter døde men syns de kunne tatt det hensynet første bursdagen

Jeg kommer jo i bursdagen men de kommer aldri til kirkegården

Er det riktig å ta fra oss den dagen da ?

Er vel likt begge veier,men uff han er jo død ikke sant og da er det jo ikke så viktig..tror ikke denne 3 åringen hadde merket at dagen ble flyttet en dag eller to,men jeg merket det godt at ingen tok hensyn til at jeg ikke følte for det den dagen

Men dette var ett engangstilfelle for jeg skjønner at hennes barn betyr så mye mere enn min sønn som bare fikk leve i 7 mnd..

Jeg har vært der i 2 bursdager etter det

Har du selv mistet barn ?

Jeg forsto det på deg som om du mente at de _permanent_ skulle flytte fetterens bursdag, ikke at det var kun _første_ bursdagen du snakket om. Da stiller jo saken seg litt annerledes. Forstår selvsagt at det er fryktelig vondt, spesielt på denne dagen.

Og nei, jeg har ikke selv mistet et barn.

[Gjest mamama]

Hallo!

Jeg skjønner deg så godt. Jeg synes det er utrolig av deg i det hele tatt å gå i de bursdagene. Det viktigste for barn er at dagen blir feiret, og om det ikke er på datoen har ingen betydning. At din søster ikke tenker på deg og din gutt er helt utrolig. Det bare føyer seg i rekken over hvor lite folk som ikke selv har mistet barn forstår.

Jeg forventer at folk skal ta hensyn til oss, men jeg blir ikke overasket over at de ikke gjør det. En er blitt "såret" så mange ganger, og skjønner mer og mer at man lever i to forskjellige verdener.

Etter at Martin døde, har jeg blitt mer egoistisk. Jeg må ta hensyn til meg og mine, ikke tenke på at andre blir "såret" over at jeg ikke stiller opp. Folk skal ikke ha forventninger til oss, ikke slik som før. Det blir aldri som før, jeg blir aldri slik jeg var.

Så en må leve livet slik man kan, ta vare på svigerinna di, hun virker som et godt medmenneske. Hev deg over søstra di, og tenk på at hun vet desverre ikke bedre. Hun har ikke skjønt hva det dreier seg om. For det er jo det som er livet vårt, vi får ikke barna våre igjen, men vi prøver å finne ut hvordan vi skal leve med tapet. Det er ikke lett, men derfor må vi iallefall gjøre det så "lett" som mulig. Og da blir en bursdag, til et tantebarn ganske viktig å ikke feire på samme dag som din gutt.

For meg så er det så selvfølgelig, og jeg håper og tror at jeg hadde tenkt slik før Martin døde.

Jeg sier bare: Tenk på deg selv, det er ingen som takker deg for det ekstra belastningene du utsetter deg for. De takker ikke, fordi de skjønner ikke hva det koster deg.

Klem fra meg

[smila]

Føler med deg , og skjønner godt frustrasjonen over denne dagen!

Kan du ikke ta en prat med henne og forklare hvor vondt det er for deg?

Det kan vel ikke være så vanskelig for henne å forstå dine følelser og sette seg inn i situasjonen litt!?

Vi har fire barn , og bursdagene har vi som regel i helgene ,og da er det ofte 2 og 3 dager etter selve dagen!

Håper det ordner seg .

Masse hilsner fra

Hei.

Jeg støtter meg til det "vin" sier, at du bør ta dette opp med din søster.

Har prøvd det same (nesten) der min søster ikke ville snakke om min døde søn, og der ting skulle være helt normalt...For at det ikke skal bli en for stor bitterhet, må du ta det opp.

Du har jo alt prøvd det verste i livet (å miste et barn), så det å ta opp et ubehagelig tema, er bare en bagatell i den lange løpet..som livet er.

Stå på !

[Gjest MiRaNdA]

Eg synest at du må snakke med søsteren din en gang til. Barnet er tre år og vet sansyligvis ikke at han har bursdag i det heletatt, en dag fra eller til spiller ingen rolle. Dette er den første bursdagen til ditt barn og fordi om det ikke er i live så betyr det mye for deg:-)

Men du må jo sjønne (tror at du gjør det også) at etter hvært som om barnet vokser opp og får mer begrep om bursdager så kan du ikke kreve å få dagen flyttet, men første gangen så absolutt!

Din sivigerrinne hørs helt fantastisk ut,ta godt vare på henne! beklager dette med søsteren din, du bør nok ta det opp en gang til på en måte som gjør at hun forstår hvor vondt det er for deg.

Det finnes mangen reaksjoner på sorg, du vil leve på minnene, man kansje hennes måte er å ungå å snakke om det og på den måten late som det ikke har sjedd?

[Apostrof]

Tenk på deg selv. Gjør som mamama sier vær egoistisk.

Tilbring dagen på kirkegården og heller gå til tantebarnet dagene før eller etter, uavhengig av når de feirer dagen. Det ville de fleste forstå. Søstera di kommer nok ikke til å flytte dagen uansett hva du sier.

[_Raija_26]

Hei.

Jeg støtter meg til det "vin" sier, at du bør ta dette opp med din søster.

Har prøvd det same (nesten) der min søster ikke ville snakke om min døde søn, og der ting skulle være helt normalt...For at det ikke skal bli en for stor bitterhet, må du ta det opp.

Du har jo alt prøvd det verste i livet (å miste et barn), så det å ta opp et ubehagelig tema, er bare en bagatell i den lange løpet..som livet er.

Stå på !

Kjære Otika!

Jeg har aldri mistet et barn,men jeg forstår deg utrolig godt!

Jeg forstår det sånn at søsteren din ikke VIL forstå!

Og det kjenner jeg utrolig godt igjen...For slik er min søster og...Det er ikke alle som har den emnen til å se den andres tilstand og forstå følelser til andre.Bare kanskje vist du mater det inn med t-skje til de....Men hvem orker det når man har det vondt og er fortvila ?Og et negativt svar til sårer bare igjen...

Mitt råd er:Dra på bursdagsbesøk dagen før el.etter og ta vare på deg selv og minne etter din sønn på selveste dagen.

(Det kan vel være like koselig å besøke tantebarnet etter bursdagen og få en koselig stund i ro og fred når du er opplagt ,uten mas og kjas med mange andre på selveste dagen?)

[_Raija_26]

Tenk på deg selv. Gjør som mamama sier vær egoistisk.

Tilbring dagen på kirkegården og heller gå til tantebarnet dagene før eller etter, uavhengig av når de feirer dagen. Det ville de fleste forstå. Søstera di kommer nok ikke til å flytte dagen uansett hva du sier.

Ville bare si i tillegg at jeg vil tenke på deg i morra og tenne et lys for dere begge.