Skjebne og lignende

[Gjest dè ja vù]

Jeg lurer på om det er noen av dere som adopterer barn som mener at ting er 'ment to be`? At ting på en måte er forutbestemt?

[thaimor]

Det skader ihvertfal ikke å tro det ;-)

[Gjest ikkeundertegnet]

Ja, så klart var sønnen vår "ment to be" vår!!!!

[Gjest @nonymus]

Meant to be? Definitivt!

[Gjest BlirMammaSnart!]

Det går i alle fall jeg ut fra da. Vil vel ikke kalle det skjebnen, nermere bestemt tror jeg at det er ett under som skjer, når vi (min mann og jeg) møte vårt tiltenkte barn.

- Tror ikke det er helt tilfeldig at det blir nettopp h*n som vi skal få ha på lån i så mange år.

Mvh

[korma]

Det skader ihvertfal ikke å tro det ;-)

Jeg er sikker på at selv om jeg hadde født selv, så var det de samme to barna jeg hadde fått, de hadde bare sett bittelitt annerledes ut.

[Gjest snø]

Hva vi kan kalle det, kan sikkert diskuteres, men en ting er sikkert, og det er at det _kjennes_ veldig rett at Bella ble vår datter.

Bestyreren på barnehjemmet svarte at det var Gud som hadde valgt henne til oss da vi spurte om hvorfor de valgte akkurat _henne_ til _oss_. Nå er ikke vi religiøse, men jeg likte svaret likevel, jeg :-)

Vi fikk akkurat den datteren vi skulle ha, så mye er sikkert. Og jeg tror at vi får det barnet som er ment for oss neste gang også.

Beste hilsen fra

[ahg]

Jeg har sans for tanken om reinkarnasjon eller flere liv, og sett i det lyset tror jeg på at våre to kinadøtre var 'forutbestemt' for oss.

Jeg forteller dem eventyret om de to sjelene som var i himmelen, og som ville være barna våre. Vi prøvde å få dem inn i magen min, men det gikk ikke, og da måtte de bruke en annen metode for å bli født. Smarte som de var, så fant de seg hver sin fine magemamma i Kina og kom ut av magene deres, og deretter måtte vi komme og hente dem - først storesøster og tre år senere lillesøster. Og så var vi endelig en fulltallig familie. (Eventyret inneholder mange flere detaljer, men dette er hovedpunktene.)

Prinsessene våre er nå 5 1/2 år og 2 1/2 år og elsker å høre dette eventyret.

Om det virkelig er slik det fungerer, vet jeg jo strengt tatt ikke. Men for meg føles det riktig, og jentene våre har definitivt sansen for det! Hvilke spørsmål de kommer med senere, blir spennende å se.

[wilma1365380317]

Jeg er såpass "rasjonalist" at jeg nekter å tro at det er skjebnebestemt, -men gudsjelov er vi skrudd sammen på den måten at det _kjennes_ sånn for oss!

[Asksmommy]

Ingen tvil!

[Gjest ChiengMai]

Uten tvil, vi har fått sønnen vi skulle ha.