irriterende spørsmål

[Gjest ikke undertegnet denne gangen]

Da vi fikk tildeling for noen uker siden,var vi ikke forbredt på at alle skulle spørre om vi vet noe om de biologiske foreldrene.Vi har ikke lyst til å fortelle hva vi vet, så vi har svart at det skal barnet få vite selv da det blir gammelt nok.Hvordan har dere andre svart på lignende spørsmål ? Har dere fortalt grunnen til at barnet ble adoptert bort.

[Gjest Melis]

Vi fikk også det spørsmålet mange ganger og har ikke sagt hva vi vet (visste ikke så mye før vi kom til Kina). Det er vanskelig å gi et svar uten å virke brysk, så vi pleier å svare generelt. Vi sier at de fleste eller alle barna som kommer fra Kina er forlatt og at man vet lite om bakgrunnen. Folk pleier å godta det.

Spør de mer, sier vi at det vi vet, skal barnet vårt få vite først. Og så forklarer vi gjerne at det er lett at det kommer ut av kontroll om vi sier det til andre. F.eks. kunne en onkel ha sagt det til sin sønn om han spurte om hvor kusinens biologiske foreldre er. Da kunne den lille fetteren ha kommet til å si det til vår datter slik barn ofte gjør. Det skjønner i alle fall folk at vi ikke vil. Så vi sier det på en diplomatisk måte til folk.

[bangkok]

Vi får enda veldig ofte dette spørsmålet, både fra kjente og mindre kjente.

Jeg pleier å svare at vi er i den heldige situasjonen at vi vet veldig mye om barnas og de biolgiske foreldrenes bakgrunn, og at dette er ting som barna selv skal få vite før noen andre.

Som regel blir jeg møtte med forståelse for dette - selv om jeg i noen få tilfeller har vært nødt til å si dette flere ganger før folk har fostått at jeg faktisk ikke kommer til å fortelle noen mer enn akkurat det at vi vet.

Særlig har dette vært vanskelig å forstå for enkelte familiemedlemmer.

Vi har heller ikke latt noen se bildene vi har av biologisk mor - disse er barna sine - og de skal selv få velge om de vil vise dem fram eller ikke.

[bringrid]

Vi fikk også det spørsmålet mange ganger og har ikke sagt hva vi vet (visste ikke så mye før vi kom til Kina). Det er vanskelig å gi et svar uten å virke brysk, så vi pleier å svare generelt. Vi sier at de fleste eller alle barna som kommer fra Kina er forlatt og at man vet lite om bakgrunnen. Folk pleier å godta det.

Spør de mer, sier vi at det vi vet, skal barnet vårt få vite først. Og så forklarer vi gjerne at det er lett at det kommer ut av kontroll om vi sier det til andre. F.eks. kunne en onkel ha sagt det til sin sønn om han spurte om hvor kusinens biologiske foreldre er. Da kunne den lille fetteren ha kommet til å si det til vår datter slik barn ofte gjør. Det skjønner i alle fall folk at vi ikke vil. Så vi sier det på en diplomatisk måte til folk.

Dette høres fornuftig ut. Som farmor har jeg ikke fått vite noe særlig om bakgrunnen til mine to adoptivbarnebarn. Jeg fikk vite mer om førstemann, men ble bedt om å ikke fortelle det videre. Nr to har jeg et mer vagt bilde av bakgrunnen. De sier som dere at de vil la barna få vite detaljene først før vi som besteforeldre får dele i det og dette har vi respektert.

Hilsen en farmor som synes dere er sånne flinke foreldre som kan tenke så langt inn i barnas fremtid.

[Piamisa]

De fleste som har adoptert, har vel møtt på dette spørsmålet. Det er vel ikke til å unngå :-)

Jo da, vi har også fått dette spørsmålet. Da svarer vi; "Vi har fått vite alt barnehjemmet vet om bakgrunnen. Dette er skrevet ned og den som skal få høre dette først, er barnet vårt. Da kan h*n selv bestemme hvem h*n vil fortelle det til når den tiden kommer".

De fleste godtar denne forklaringen, men det har hent seg at noen har dratt det litt lengre. Men da svarer vi på en mer bestemt måte at de ikke får vite noe uansett. Dette er alt for privat til at man bare skal buse ut om bakgrunnen til andre folk.

Barnets besteforeldre vet ikke en gang om h*n bakgrunn. De skal få høre det den dagen barnebarnet selv vil fortelle dem om bakgrunnen sin.

Vi synes at vi skal respektere barnet vi har fått og la det selv bestemme hvem det er som fortjener å høre om barnets bakgrunn.

Med vennlig hilse

[Gjest lilja]

Som regel svarer jeg det samme som de andre som har svart her, men det finnes unntak...

Ett av de verste eksemplene skriver seg fra rett etter at Lille-Ping kom hjem. Jeg var på bytur med henne og Verdens Stolteste storesøster på 7 år. Endelig var det hennes tur til å bli storesøster, og da vi ble stoppet av en temmelig perifer bekjent, sto hun rank, stolt og glad ved siden av vogna.

Da er det det kommer: "Lever foreldrene hennes? Og har hun noen ORDENTLIGE søsken?"

Da må jeg bare innrømme at løvemammaen tente, men jeg svarte så hyggelig som bare det: "Faren hennes lever i beste velgående og er på jobb, mammaen og storesøstra snakker du med nå, og brødrene hennes er på skolen for øyeblikket."

Den nysgjerrige så bare dumt på meg, takket for praten og gikk...

[Gjest Melis]

Som regel svarer jeg det samme som de andre som har svart her, men det finnes unntak...

Ett av de verste eksemplene skriver seg fra rett etter at Lille-Ping kom hjem. Jeg var på bytur med henne og Verdens Stolteste storesøster på 7 år. Endelig var det hennes tur til å bli storesøster, og da vi ble stoppet av en temmelig perifer bekjent, sto hun rank, stolt og glad ved siden av vogna.

Da er det det kommer: "Lever foreldrene hennes? Og har hun noen ORDENTLIGE søsken?"

Da må jeg bare innrømme at løvemammaen tente, men jeg svarte så hyggelig som bare det: "Faren hennes lever i beste velgående og er på jobb, mammaen og storesøstra snakker du med nå, og brødrene hennes er på skolen for øyeblikket."

Den nysgjerrige så bare dumt på meg, takket for praten og gikk...

Stilig svart! :-)

[Gjest Er ikke du undertegnet, vil ikke jeg være det heller]

Har det slått dere at mange spør kun for og få ett generelt svar. Mest sannsynlig vil de faktisk ikke vite hva dere vet, men om dere vet noe.

Tror vi på forumet må slutte og være så forbannet hårsåre.

I og med at du ikke gidder og fremstå med ditt eget nick, og jeg ikke heller da vet hvem jeg sier er hårsår, vil ikke jeg det heller.

Personlig synes jeg det er hygglig jeg når folk engasjerer seg. Og det er ikke alltid like lett for "utenforstående" og vite hvordan man skal formulere seg, uten og tråkke på tærne.

Vi får ta oss sammen og ikke lage problemer av alt. "det er bare og la vær og si noe om det".

Jeg synes barnets historie er og blir barnet sitt, men hvor irriterende spørsmålene er, kan jeg ikke være enig i.

Forøvrig, synes jeg det er utrolig feigt og starte en tråd uten nick.

[Gjest en som ikke er hårsår, men bare har vondt i leddene!!]

Har det slått dere at mange spør kun for og få ett generelt svar. Mest sannsynlig vil de faktisk ikke vite hva dere vet, men om dere vet noe.

Tror vi på forumet må slutte og være så forbannet hårsåre.

I og med at du ikke gidder og fremstå med ditt eget nick, og jeg ikke heller da vet hvem jeg sier er hårsår, vil ikke jeg det heller.

Personlig synes jeg det er hygglig jeg når folk engasjerer seg. Og det er ikke alltid like lett for "utenforstående" og vite hvordan man skal formulere seg, uten og tråkke på tærne.

Vi får ta oss sammen og ikke lage problemer av alt. "det er bare og la vær og si noe om det".

Jeg synes barnets historie er og blir barnet sitt, men hvor irriterende spørsmålene er, kan jeg ikke være enig i.

Forøvrig, synes jeg det er utrolig feigt og starte en tråd uten nick.

Når det gjelder å skrive under med eget nick -mener du at uansett hva det spørres om så skal man skrive under med navn? Som f.eks helseproblemer og det at man er usikker ifht godkjenninger og sånt - vi du da at man skal gi seg til kjenne??? neida, Jeg er ikke hårsår, men vi ikke at alle skal vite akkurat NÅ at jeg har leddgikt og er usikker ifht ulike spm.

etter godkjenningen kan jeg sikkert si mitt eget nick om noen ønsker spesielt å vite dette :-) Ha en fin kveld hilsen

[Gjest prinsipielt uenig @nonymus]

Har det slått dere at mange spør kun for og få ett generelt svar. Mest sannsynlig vil de faktisk ikke vite hva dere vet, men om dere vet noe.

Tror vi på forumet må slutte og være så forbannet hårsåre.

I og med at du ikke gidder og fremstå med ditt eget nick, og jeg ikke heller da vet hvem jeg sier er hårsår, vil ikke jeg det heller.

Personlig synes jeg det er hygglig jeg når folk engasjerer seg. Og det er ikke alltid like lett for "utenforstående" og vite hvordan man skal formulere seg, uten og tråkke på tærne.

Vi får ta oss sammen og ikke lage problemer av alt. "det er bare og la vær og si noe om det".

Jeg synes barnets historie er og blir barnet sitt, men hvor irriterende spørsmålene er, kan jeg ikke være enig i.

Forøvrig, synes jeg det er utrolig feigt og starte en tråd uten nick.

Rent prinsipielt er jeg enig i at adoptanter med fordel kan slakke litt av på denne hårsårheten vedr. spørsmål om biologisk opphav til barna. Det er faktisk mulig å fortelle omverdenen på en hyggelig og imøtekommende måte at dette er noe privat som ingen utenom familien skal vite noe om før barnet selv.

Derimot er jeg prinsipielt uenig med deg i at man til enhver tid må skrive under med "sitt eget nick". Hva er nå det for noe, da?

Som det er sagt maaange ganger tidligere, så fins det absolutt situasjoner hvor det burde være fullt ut akseptert å ikke skrive under med "eget nick", hva nå enn det måtte bety... he, he.

mvh en

[Gjest Svaret klart?]

Mest mulig åpenhet med personvern, sier nå jeg! Problemet er mye større når han/hun det gjelder opplever at slike samtaler går over hodet på dem. Dessuten forstår de ganske mye, - om ikke annet at det kanskje blir en rar stemning når vi foreldre ikke takler disse situasjonene. Nei, det er ikke like lett med ubetenksomme voksne....

[yogi]

Har det slått dere at mange spør kun for og få ett generelt svar. Mest sannsynlig vil de faktisk ikke vite hva dere vet, men om dere vet noe.

Tror vi på forumet må slutte og være så forbannet hårsåre.

I og med at du ikke gidder og fremstå med ditt eget nick, og jeg ikke heller da vet hvem jeg sier er hårsår, vil ikke jeg det heller.

Personlig synes jeg det er hygglig jeg når folk engasjerer seg. Og det er ikke alltid like lett for "utenforstående" og vite hvordan man skal formulere seg, uten og tråkke på tærne.

Vi får ta oss sammen og ikke lage problemer av alt. "det er bare og la vær og si noe om det".

Jeg synes barnets historie er og blir barnet sitt, men hvor irriterende spørsmålene er, kan jeg ikke være enig i.

Forøvrig, synes jeg det er utrolig feigt og starte en tråd uten nick.

Hei

Jeg må si meg litt enig i at det til tider kanskje er litt vel mange hårsåre adoptivforeldre ute og går her på DOL. Vi blir kanskje også adoptivforeldre en gang og jeg håper at jeg ikke lar meg irritere når folk spør og graver om biologiske foreldre og andre ting ang. barnet.

Jeg tror også at folk er stort sett vennlig interesserte. De ønsker antakelig bare et generelt svar, ikke detaljer. Det er i hvert fall hva jeg selv hadde ønsket hvis jeg selv hadde spurt noen som hadde adoptert.

Mvh ei som ikke har problemer med å signere med nicket sitt )