Ny gutt i barnehagen...

[Gjest 3-barnsmamma (som ikke hører til her)]

Jeg spurte ungene mine litt om ham. Og fikk vite: At han snakket engelsk og litt norsk. At han var 5. At han hadde fått plassen med marihøne på. At han skulle spise ved bordet ved vinduet.

I dag møtte jeg ham. Han var helt kullsort og hadde krøllete svart hår. DET hadde ikke ungene mine fortalt....

[Gjest Aina E]

Burde de fortalt det?

[Mamta]

Barna forteller vel akkurat det _de_ opplever som essensielt...

:-)

[yogi]

Forstår ikke helt hvorfor du reagerer på det? Jeg tolker det dithen at du syntes at det var fint at de ikke beskrev gutten etter utseende. Hadde jeg rett?

Hilsen

[bangkok]

Er det ikke flott ! Vi har mye å lære av barna - som Mamta sier - de ser det som essensielt !

Vår erfaring fra våre barns flerkulturelle barnehage, er akkurat den samme - ingen kommenterer eller beskriver hverandre ut fra hudfarge - men heller etter hvilken genser de har på, fargen på sekken, e.l.

Men samtidig så vil jeg minne om at vi voksne påvirker våre barn.

Våre gutter, har opplevd å bli utesteng fra lek pga hudfarge, det var i et annet miljø enn vi er nå, og det var kun ett barn på 5 år som uttalte seg negativt og det var fordi "pappa hadde sagt alle svartingene som kom hit til landet kunne pelle seg hjem igjen"

[Gjest 3-barnsmamma (som ikke hører til her)]

Til de som ikke helt forsto:

1. Ja, ungene forteller det de synes er det essensielle.

2. Ja, jeg synes det er fint at hudfarge ikke betraktes som viktig.

3. Ja, jeg synes vi har masse å lære av ungene. For de burde jo ikke ha fortalt det, hudfarge er jo ikke viktig (språk derimot er viktig!)

4. Jeg tror nok vi voksne har en påvirkningskraft og derfor bør veie våre ord.

For meg ble det en påminnelse av hva barn legger vekt på. For det første jeg så var jo en kullsvart gutt mellom alle de bleke og blonde. Men ungene er ofte fargeblinde...:-)