PPT virker så tilbakeholdne.... (oppdatering)

[kie]

Her er den forrige tråden som omhandlet dette:

http://forum.doktoronline.no/forum/bin/gotomsg.wa?msgid=1185566

Nå har det altså gått ennå noen måneder og ingenting skjer.

Hvor lenge er det vanlig å slite før man får denne hersens utredninga?

Hun som var mest innstilt på at han skulle testes går ut i permisjon nå og rekker ikke å gjøre noe. De andre drar veldig på det og kommer med grunner til hvorfor en utredning om evt. ADD ikke er nødvendig.

Fastlegen har sagt seg villig til å hjelpe med henvisning til BUP, men det er visst jeg som skal fylle ut henvisningsskjemaet. Hva i all verden skal jeg skrive?

Nå sa til og med hun på ppt som var enig med meg i at ungen skal utredes at de ville ha stor forståelse for det dersom jeg ber om direktehenvisning via lege. Men jeg får motstridende signaler fra de andre der.

I mellomtiden sliter gutten på skolen, vi foreldre er slitne av dette. Ikke av ham, men av å skulle forklare og forsvare noe vi ikke helt forstår. Uten å ha noe å slå i bordet med.

I tillegg er jeg ganske sjokkert over den manglende kunnskap skole og ppt har om ADHD. Det verste er at de virker skråsikre på at "et adhd-barn er sånn og slik" og siden mitt barn varierer så vil de ikke se nærmere på det.

"Han klarte jo å gå på do og vaske hendene borti gangen her uten å bli distrahert..."

Men altså, sånn det ser ut, står vi bom fast her.

Er det utmattelsestaktikk tro?

[jensus]

Det er synd å svare deg dette,men vi var på ppt første gang da min gutt var ca3år,i -91.Diagnosen fikk han i -96.Ventet lenge på tester hos ppt,så ble vi vidresendt til Torshov,som ikke ville utrede han,av div.grunner,deretter vidre til BUPA.Der fikk vi en ventelistegaranti på 1\2 år.

1\2 år gikk.7mnd.gikk,så fikk jeg nok,og startet følgende:

Ringte 1-2g.i uken i ca 3 uker.Ringte så HVER dag de neste 2 uker.Ringte 2-7 (!)ganger HVER ENESTE DAG,tilslutt sa jeg:"jeg kommer på kontoret til uken,hvis vi ikke har hørt noe fra leger\psyk.o.l.,og jeg sitter der til vi får hjelp!!"Dere gav oss en GARANTI på 1\2 år,jeg har vært tålmodig leeenge nok!

Fikk mange "flotte"svar;

- Det er mange som har det

verre enn dere.

-Multihandikappede får ikke

noe mere hjelp....

-Liker du å gjøre deg dårlig

likt rundt om?

Ja masse i den duren der.Men min stahet gav belønning,vi kom inn,og barnepsyk sa at hadde ikke jeg vært så pågående,hadde vi ikke vært der ennå.(Det er mange år siden nå da..).

Kjære deg,det er en kamp,UANSETT hvilken etat du skal ha hjelp fra.Jeg har nesten ikke vært borti AD\HD foreldre som har fått hjelp uten kamp.På et kurs engang,la noen frem en undersøkelse:

100 spurte AD\HD foreldre:Er du\dere utslitt\utbrendt?

100% svarte :ja.

Samme gruppe fikk neste spm:Er du utbrendt\utslitt p.g.a.barnet ditt,eller p.g.a. kampen med det offentlige,for å bli trodd og forstått,og å få den hjelpen dere trenger?

97% svarte:P.G.A.MANGLENDE HJELP\FORSTÅELSE FRA OFF.ETATER......

Det er jo for jævl.,og vet du hva?Jeg driter i hva ANDRE foreldre med andre funksj.h.barn får!!!Jeg jobber for mine,så får andre jobbe for sine,enig?Jeg er så lei av regla;"jammen de som har ditt og de som har datt...javel,sikkert grusomt det,men selv om nabo'n min ligger for døden av magekreft,har jeg like jævl.vondt i magen for det,det hjelper ikke meg en dritt!!Selvf.satt på spissen,misforstå meg rett.

Du må stå på,hvis du vil,kan jeg sende deg en mail eller to,om hvordan ting har gått,hva vi har fått til(ganske mye etter 14 år med beinhard jobbing).

Lykke til!!

[kie]

Det er synd å svare deg dette,men vi var på ppt første gang da min gutt var ca3år,i -91.Diagnosen fikk han i -96.Ventet lenge på tester hos ppt,så ble vi vidresendt til Torshov,som ikke ville utrede han,av div.grunner,deretter vidre til BUPA.Der fikk vi en ventelistegaranti på 1\2 år.

1\2 år gikk.7mnd.gikk,så fikk jeg nok,og startet følgende:

Ringte 1-2g.i uken i ca 3 uker.Ringte så HVER dag de neste 2 uker.Ringte 2-7 (!)ganger HVER ENESTE DAG,tilslutt sa jeg:"jeg kommer på kontoret til uken,hvis vi ikke har hørt noe fra leger\psyk.o.l.,og jeg sitter der til vi får hjelp!!"Dere gav oss en GARANTI på 1\2 år,jeg har vært tålmodig leeenge nok!

Fikk mange "flotte"svar;

- Det er mange som har det

verre enn dere.

-Multihandikappede får ikke

noe mere hjelp....

-Liker du å gjøre deg dårlig

likt rundt om?

Ja masse i den duren der.Men min stahet gav belønning,vi kom inn,og barnepsyk sa at hadde ikke jeg vært så pågående,hadde vi ikke vært der ennå.(Det er mange år siden nå da..).

Kjære deg,det er en kamp,UANSETT hvilken etat du skal ha hjelp fra.Jeg har nesten ikke vært borti AD\HD foreldre som har fått hjelp uten kamp.På et kurs engang,la noen frem en undersøkelse:

100 spurte AD\HD foreldre:Er du\dere utslitt\utbrendt?

100% svarte :ja.

Samme gruppe fikk neste spm:Er du utbrendt\utslitt p.g.a.barnet ditt,eller p.g.a. kampen med det offentlige,for å bli trodd og forstått,og å få den hjelpen dere trenger?

97% svarte:P.G.A.MANGLENDE HJELP\FORSTÅELSE FRA OFF.ETATER......

Det er jo for jævl.,og vet du hva?Jeg driter i hva ANDRE foreldre med andre funksj.h.barn får!!!Jeg jobber for mine,så får andre jobbe for sine,enig?Jeg er så lei av regla;"jammen de som har ditt og de som har datt...javel,sikkert grusomt det,men selv om nabo'n min ligger for døden av magekreft,har jeg like jævl.vondt i magen for det,det hjelper ikke meg en dritt!!Selvf.satt på spissen,misforstå meg rett.

Du må stå på,hvis du vil,kan jeg sende deg en mail eller to,om hvordan ting har gått,hva vi har fått til(ganske mye etter 14 år med beinhard jobbing).

Lykke til!!

Ojsann!

Ja det var tøffe nyheter. Min har vært henvist fra han var ganske liten han også. (Tror han var 2-3 år)

Da han fortsatt gikk i barnehage husker jeg at jeg for første gang troppet opp og sa konkret at "dette vil jeg ha ham utredet for". Siden har jeg blitt møtt med ulne svar og bortforklaringer.

Jeg har vel mer eller mindre fått vite at jeg ikke kan regne med noe mens vedkommende som har sagt klart ja til å teste for ADD er ute i permisjon (dvs. 1 år) og det klarer jeg ikke. Og det vil jeg ikke utsette sønnen min for.

Det må da være bedre å være på vei enn å stampe sånn.

:-(

Jeg er stygt redd for at bup kommer til å henvise oss tilbake til ppt. Kanskje ikke dersom henvisningen (som legen har overlatt til meg å formulere...) er rasende "god".

Jeg begynner å kjenne det nå at vi er slitne. Hver gang sønnen min kommer hjem med en melding kjenner jeg at det blir tyngre og tyngre. Hver jævla gang noen snakker om grensesetting og strengere oppdragelse. Skulle jeg blitt enda strengere, hardere osv. mot ungen ville jeg krenket ham. Og problemene er først og frems i skolesammenheng.

Har lest boka "Mor Bare Diller" og den sammenligningen som forfatteren gjør med hammer/spiker er veldig talende.

Jeg er DRITTLEI av å få utdelt hammer etter hammer når problemet ikke er spiker!

Jeg er drittlei av å krangle med andre om jeg banker hardt nok med hammeren, eller kanskje skulle hatt en større hammer? Kanskje en slegge?

Jeg skjønner jævlig godt de som ikke orker mer.

Den henvisninga til BUP bare _må_ være ekstremt god!

Det var godt å få det ut til noen som skjønner frustrasjonen.

;-)

[jensus]

Hehe,jeg må le.....:"Du må jo bare sette grenser",eller:Herregud for en bortskjemt...blablabla..."Hvem ad\hd foreldre har ikke hørt det?Eller:"Hmm,lurer på hva det er for no med den mora\faren,så gæær'n unge,herregud."Osv.osv...!

BUP kan ikke henvise deg tilbake for utredning,ppt kan ikke utrede en sånn diagnose alene,BUP er jo "over" ppt,så de må ikke prøve seg på den altså!

Jeg VAR egentlig en litt forsiktig person(til tider.....jeg har også diagnosen,fått i voksen alder...)Blid ,høflig,men nå....vet du,jeg driter i om det er kongen selv jeg prater med;Hvis ikke jeg blir behandlet med respekt,får de 0,000 tilbake av meg,uansett tittel!!ALLE har krav på det,og det har jeg blitt veldig bevisst på......prostituert\barnevernsped. e.l.er meg knakende likegyldig.

Er du med i foreningen?Vi har vært på mangfoldige kurs,og det har hjulpet å utveksle erfaringer og tips med andre,mange gode ideer.

Tilslutt,du har vel hørt denne:"Du har ansvar for å finne informasjon selv!"

Jo,vel og bra det,men jeg svarer som regel:"Ok,gå ut i hagen min å finn..."

Eh..finn...??Hva da??

"Nei det sier jeg ikke,bare finn det du,du har ansvar for egen informasjon,vetdu,kjære fagperson.......!

LYKKE TIL!

[kie]

Hehe,jeg må le.....:"Du må jo bare sette grenser",eller:Herregud for en bortskjemt...blablabla..."Hvem ad\hd foreldre har ikke hørt det?Eller:"Hmm,lurer på hva det er for no med den mora\faren,så gæær'n unge,herregud."Osv.osv...!

BUP kan ikke henvise deg tilbake for utredning,ppt kan ikke utrede en sånn diagnose alene,BUP er jo "over" ppt,så de må ikke prøve seg på den altså!

Jeg VAR egentlig en litt forsiktig person(til tider.....jeg har også diagnosen,fått i voksen alder...)Blid ,høflig,men nå....vet du,jeg driter i om det er kongen selv jeg prater med;Hvis ikke jeg blir behandlet med respekt,får de 0,000 tilbake av meg,uansett tittel!!ALLE har krav på det,og det har jeg blitt veldig bevisst på......prostituert\barnevernsped. e.l.er meg knakende likegyldig.

Er du med i foreningen?Vi har vært på mangfoldige kurs,og det har hjulpet å utveksle erfaringer og tips med andre,mange gode ideer.

Tilslutt,du har vel hørt denne:"Du har ansvar for å finne informasjon selv!"

Jo,vel og bra det,men jeg svarer som regel:"Ok,gå ut i hagen min å finn..."

Eh..finn...??Hva da??

"Nei det sier jeg ikke,bare finn det du,du har ansvar for egen informasjon,vetdu,kjære fagperson.......!

LYKKE TIL!

Jepp!

Nyinnmeldt i foreningen :-)

Den der med å "gå ut i hagen og finn.." skal jeg jammen bruke ved første anlednin.

Et annet problem er at dersom man viser at man har "for mye" kunnskap om emnet blir man fort en mor som har "lest på ungen en diagnose på nettet"..

Jeg er sjokkert over den manglende kunnskapen om ADD o.l. i PPT og enda mer sjokkert over den manglende viljen til å finne ut noe om det. Jeg har tross alt mast om dette i noen år nå, og det merkes at ppt ikke akkurat har økt sin kompetanse på dette området.

[jensus]

Jepp!

Nyinnmeldt i foreningen :-)

Den der med å "gå ut i hagen og finn.." skal jeg jammen bruke ved første anlednin.

Et annet problem er at dersom man viser at man har "for mye" kunnskap om emnet blir man fort en mor som har "lest på ungen en diagnose på nettet"..

Jeg er sjokkert over den manglende kunnskapen om ADD o.l. i PPT og enda mer sjokkert over den manglende viljen til å finne ut noe om det. Jeg har tross alt mast om dette i noen år nå, og det merkes at ppt ikke akkurat har økt sin kompetanse på dette området.

Manglende kunnskap hos ppt,bup,helse\sosial\barnevern,skole\bh,trygdekont,lista er aaaltfor lang desverre.

Husk kie,at du skal drite i alle sånne "bedrevitende"fagfolk og andre,og vær bevisst på at du er den som kjenner ungen din best!

))

[mymlemor]

Ojsann!

Ja det var tøffe nyheter. Min har vært henvist fra han var ganske liten han også. (Tror han var 2-3 år)

Da han fortsatt gikk i barnehage husker jeg at jeg for første gang troppet opp og sa konkret at "dette vil jeg ha ham utredet for". Siden har jeg blitt møtt med ulne svar og bortforklaringer.

Jeg har vel mer eller mindre fått vite at jeg ikke kan regne med noe mens vedkommende som har sagt klart ja til å teste for ADD er ute i permisjon (dvs. 1 år) og det klarer jeg ikke. Og det vil jeg ikke utsette sønnen min for.

Det må da være bedre å være på vei enn å stampe sånn.

:-(

Jeg er stygt redd for at bup kommer til å henvise oss tilbake til ppt. Kanskje ikke dersom henvisningen (som legen har overlatt til meg å formulere...) er rasende "god".

Jeg begynner å kjenne det nå at vi er slitne. Hver gang sønnen min kommer hjem med en melding kjenner jeg at det blir tyngre og tyngre. Hver jævla gang noen snakker om grensesetting og strengere oppdragelse. Skulle jeg blitt enda strengere, hardere osv. mot ungen ville jeg krenket ham. Og problemene er først og frems i skolesammenheng.

Har lest boka "Mor Bare Diller" og den sammenligningen som forfatteren gjør med hammer/spiker er veldig talende.

Jeg er DRITTLEI av å få utdelt hammer etter hammer når problemet ikke er spiker!

Jeg er drittlei av å krangle med andre om jeg banker hardt nok med hammeren, eller kanskje skulle hatt en større hammer? Kanskje en slegge?

Jeg skjønner jævlig godt de som ikke orker mer.

Den henvisninga til BUP bare _må_ være ekstremt god!

Det var godt å få det ut til noen som skjønner frustrasjonen.

;-)

Første gang jeg var kontakt med PPT var i Ålesund da guttungen var rundt 3,5 år, etter at barnehagen (!) og jeg var enige om at det var "noe" som ikke stemte..jeg fikk gode råd om oppdragelse og ett klapp på skulderen...

så, da han var 5 flyttet vi, og da han var 8 meldte skolen meg til barnevernet, fordi PPT hadde 3! ukers ventetid..(all takk til barnevernet som la vekk den saken...) PPT på Stranda utredet i søkk og kav, følte at jeg fikk veldig forståelse, men da jeg (igjen) flyttet da guttungen var 9 fikk jeg konklusjonen deres..og den var enkel og grei: skolen gjorde alt riktig, jeg gjorde alt feil. En ordrett setning fra konklusjonen: "etter jul tok rektor seg mye av ham, og han kom nyklippet og med nye klær på skolen" HÆ? At det skolen gjorde var å ta ham ut av undervisningen og la ham tegne på rektors kontor var i PPT's øyne nærmest en genistrek..han er nå 12 og har aldri lært å legge sammen men funnet sin egen måte..(som til tider funker..)

MEN, solskinnsdelen..vi flyttet til Gran kommune, og her ble det endelig fart på sakene..(etter ett års tid, da, men dog) Jeg hadde jo resignert, det var nok meg det var noe galt med, så jeg satte ikke igang noe apparat her, men først ringte helsesøster og lurte på om det var greit om PPT utredet ham, så, etter en tid, ville PPT ha ham inn på BUP til utredning. (At vi også måtte utredes hos barnevernet, og at guttungen ikke fikk gå på skolen i 4 månder fordi de ikke håndterte ham får heller være)

Uansett, BUP konkluderte med ADHD (og noen tilleggsdiagnoser som depresjon o.l) og ett masivt støtteapperat ble satt igang rundt oss...

tross alt..en solskinnshistorie til slutt :-)

kanskje vi skulle samlet oss i Gran kommune alle sammen? thihi..

[Chloe]

Hei kie.

Herregud! Jeg føler så inderlig med deg og ser for meg års kamp selv. Vet ikke om jeg skal gråte eller brøle.

_Noe_ har alltid vært anderledes med minsten vår. Han har aldri lært ting på samme måte som mine andre barn. Han er 4 år og minner meg veldig ofte om en 2½ åring i oppførsel og tankegang.

Var på møte med barnelege og helsesøster. Helsesøster har vært hjemme og filmet oss. Ingen ting å finne på den videoen. Hadde nær sagt, selvfølgelig ikke. Daniel kan til tider gå helt ut av huset,

bort til naboen og komme hjem med riktig beskjed. Da kan han vel ikke ha ADHD? MÅ han ikke alltid være like ukonsentrert og lett og avspore? Helsesøster ser etter slike tegn.

Legen spurt meg "Hva vil du av oss?" Hva jeg vil? "Jeg vil at noen skal se det samme som meg!" svarte jeg.

"Hva synes mannen din, da?"

Hva tror de? Spørsmålet har jeg fått av samme person 4 ganger og nå føler jeg at det skal røpe at det kun er mamma som har problemer.

"Vi kan ikke gjøre noe før han begynner på skole. Da vil vi kunne fange opp signaler." Eh...javel, sier jeg matt.

Trodde jeg var smart som forsøkte få en utredning _før_ han evt. får problemer på skolen. Jeg føler at de såkalt lærde synes det er ok at gutten min mister selvtillitten før noe gjøres.

Han må erfare at andre mestrer ting bedre enn ham. Da først kan man snakke om utredning.

Hvorfor må han sammenlignes med andre? I skolesammenheng!?

Forslaget var å få ham i barnehage året før skolestart. Javisst, ja! Det er vel bare å knipse det, da?

Så sier legen at ofte kan barn med ADHD-symptomer bli helt fine når de kommer i barnehage. Altså enda et sleivspark til mamma! Jeg duger ikke.

Det verste er allikevel at vi som før alltid var en sammensveiset familie, nå merker en endring. Mine andre barn lider av dette, også. Vi opplever litt for ofte at en hyggestund/lek avbrytes med en hysterisk/rasende/gråtende Daniel. Mine syvåringer takler det dårlig.

Jeg kunne skrevet så mye om mine tanker/følelser rundt dette. Og egentlig hadde jeg tenkt å bare fortelle deg at du har garantert ikke tenkt eller følt noe annet enn andre i lignende situasjon. Det er mange som deg. Det er sikkert.

Dette vet jeg, så hvorfor føles det som regel som om det er meg problemet ligger hos? Jeg har tre barn som har vært en drøm å oppdra. Hvorfor skulle jeg da plutselig gjøre en dårligere jobb?

Du skjønner sikkert hva jeg mener. Du mangler jo ikke akkurat erfaring på den siden!;o)

Dette hjelper vel ikke stort, men jeg tenker på deg(dere).

Vennlig hilsen

[kie]

Hei kie.

Herregud! Jeg føler så inderlig med deg og ser for meg års kamp selv. Vet ikke om jeg skal gråte eller brøle.

_Noe_ har alltid vært anderledes med minsten vår. Han har aldri lært ting på samme måte som mine andre barn. Han er 4 år og minner meg veldig ofte om en 2½ åring i oppførsel og tankegang.

Var på møte med barnelege og helsesøster. Helsesøster har vært hjemme og filmet oss. Ingen ting å finne på den videoen. Hadde nær sagt, selvfølgelig ikke. Daniel kan til tider gå helt ut av huset,

bort til naboen og komme hjem med riktig beskjed. Da kan han vel ikke ha ADHD? MÅ han ikke alltid være like ukonsentrert og lett og avspore? Helsesøster ser etter slike tegn.

Legen spurt meg "Hva vil du av oss?" Hva jeg vil? "Jeg vil at noen skal se det samme som meg!" svarte jeg.

"Hva synes mannen din, da?"

Hva tror de? Spørsmålet har jeg fått av samme person 4 ganger og nå føler jeg at det skal røpe at det kun er mamma som har problemer.

"Vi kan ikke gjøre noe før han begynner på skole. Da vil vi kunne fange opp signaler." Eh...javel, sier jeg matt.

Trodde jeg var smart som forsøkte få en utredning _før_ han evt. får problemer på skolen. Jeg føler at de såkalt lærde synes det er ok at gutten min mister selvtillitten før noe gjøres.

Han må erfare at andre mestrer ting bedre enn ham. Da først kan man snakke om utredning.

Hvorfor må han sammenlignes med andre? I skolesammenheng!?

Forslaget var å få ham i barnehage året før skolestart. Javisst, ja! Det er vel bare å knipse det, da?

Så sier legen at ofte kan barn med ADHD-symptomer bli helt fine når de kommer i barnehage. Altså enda et sleivspark til mamma! Jeg duger ikke.

Det verste er allikevel at vi som før alltid var en sammensveiset familie, nå merker en endring. Mine andre barn lider av dette, også. Vi opplever litt for ofte at en hyggestund/lek avbrytes med en hysterisk/rasende/gråtende Daniel. Mine syvåringer takler det dårlig.

Jeg kunne skrevet så mye om mine tanker/følelser rundt dette. Og egentlig hadde jeg tenkt å bare fortelle deg at du har garantert ikke tenkt eller følt noe annet enn andre i lignende situasjon. Det er mange som deg. Det er sikkert.

Dette vet jeg, så hvorfor føles det som regel som om det er meg problemet ligger hos? Jeg har tre barn som har vært en drøm å oppdra. Hvorfor skulle jeg da plutselig gjøre en dårligere jobb?

Du skjønner sikkert hva jeg mener. Du mangler jo ikke akkurat erfaring på den siden!;o)

Dette hjelper vel ikke stort, men jeg tenker på deg(dere).

Vennlig hilsen

Det der så veldig kjent ut, ja.

Jeg merker også at det å slåss for en utredning tærer på. Faktisk mye mer enn barnet.

Du får stå på!

Ikke gjør som jeg gjorde. Jeg ventet pent på tur gjennom ppt..

Gå til alle mulige steder som kan henvise dere videre og be om en henvisning til BUP.

Om legen mener problemet ligger hos deg kan du jo si at du da vil få veiledning hos BUP.

;-)

Det jeg stusser over er at de ikke vil utrede FØR eller i det minste mens de kommer med tiltak. De bare tester ut det ene tiltaket etter det andre og jobber visst utifra hypotesen om at foreldrene ikke setter grenser.

Så mas deg til en henvisning.

Boken "Mor Bare Diller" av Marianne Ås ga forresten meg mer å stille opp med overfor "ekspertene" også. Der skrives det bl.a. om hvordan en moderat stressituasjon (som f.eks. et besøk hos lege) kan gjøre at ungen faktisk ikke er "som vanlig"..

Stå på!

*solidaritetsklem*

[Chloe]

Det der så veldig kjent ut, ja.

Jeg merker også at det å slåss for en utredning tærer på. Faktisk mye mer enn barnet.

Du får stå på!

Ikke gjør som jeg gjorde. Jeg ventet pent på tur gjennom ppt..

Gå til alle mulige steder som kan henvise dere videre og be om en henvisning til BUP.

Om legen mener problemet ligger hos deg kan du jo si at du da vil få veiledning hos BUP.

;-)

Det jeg stusser over er at de ikke vil utrede FØR eller i det minste mens de kommer med tiltak. De bare tester ut det ene tiltaket etter det andre og jobber visst utifra hypotesen om at foreldrene ikke setter grenser.

Så mas deg til en henvisning.

Boken "Mor Bare Diller" av Marianne Ås ga forresten meg mer å stille opp med overfor "ekspertene" også. Der skrives det bl.a. om hvordan en moderat stressituasjon (som f.eks. et besøk hos lege) kan gjøre at ungen faktisk ikke er "som vanlig"..

Stå på!

*solidaritetsklem*

Takk, kie!

Lykke til med din "kamp".

*re-solidaritetsklem*

)