Bearbeiding av forskjellig

[Gjest ikke nick i kveld]

Bufa er opptatt av at ting som ikke har vært positive i barndom og oppvekst skal være bearbeidet på et eller annet vis. Hva menes egentlig med bearbeidet? Om man har blitt mobbet eller om far slo, menes det at man skal ha snakket med psykolog om dette, -og så er saken godt bearbeidet? Er det noen som kan gi meg noen fornuftig forklaring? Masse hilsen ifra ei med litt vanskelig oppvekst.

[Gjest Sommerstorm]

Det finnes sikkert mange måter å bearbeide vanskelige opplevelser på. Jeg tror ikke at BUFA mener at det kun er psykolog som kvalifiserer til å hjelpe. Det jeg tror de mener, er at du på en eller annen måte skal ha 'kommet over' de vanskelige tingene eller funnet en måte å leve med dem på.

Ei venninne av meg opplevde en del traumatiske ting for litt siden. Hun snakket mye med et par av venninnene og kjæresten sin. Da hun spurte fastlegen sin om han syntes hun burde gå til psykolog, svarte legen at det trodde han ikke var nødvendig siden hun hadde fått snakket så godt ut. Så venner og familie kan være vel så gode 'sjelesørgere' som profesjonelle.

Jeg tror ikke det er noen klesje at man ofte kommer styrket ut av vanskelige situasjoner - det er med på å prege en som menneske, og forhåpentligvis blir man mer reflektert på grunn av de tingene man opplever. Kanskje man heller kan fokusere på det når man får spørsmål fra BUFA om hvordan man har taklet fortiden?

[Mamta]

Deres evne til å reflektere over og snakke om de vonde opplevelsene viser vel hvorvidt de er bearbeidet eller ikke. Om dere har gått til psykolog for å få hjelp til dette eller har klart det på annet vis, tror jeg ikke har noen betydning.

Lykke til!

[Gjest kinamamsnå]

Å bearbeide - det betyr vel "å arbeide med". Og arbeide med et problem kan jo bety så mangt.

Å snakke med familie og venner, de heldigste kan det.

Men svært ofte er nær familie med i problembildet.

Gruppeterapi er lett tilgjengelig og kan være det "helt rette". Her treffes folk fra flere sider av "bordet" og dette byr på mange muligheter. Samtaleterapi er ikke dumt for den som har mye innestengt inni seg. Psykoterapi over flere år er krevende, men givende for den som er klar for det. Det hele handler mye om å finne fram til undertrykte følelser og erkjenne disse og vurdere hva som kan gjøres/ ikke gjøres.

Gestalterapi og psykodrama er to andre metoder. Du er på nett og kan finne ut mye mer selv. Bruk litt tid på å finne ut hva som passer deg best, ta deg tid (og råd) når du har bestemt deg, og gi ikke opp ved første frustrasjon!

Klem fra meg, og vit at det er mange av oss her på DOL