Bekymringer...

[Gjest ikke nick nå]

Hei!

Jeg er ganske bekymret for tiden! Venter tildeling snart og så mange tanker har meldt sitt inntog.. Er så redd for at jeg ikke skal like barnet, at jeg ikke skal syns det har et fint utseende, for at jeg skal syns barnet er stort (det blir trolig mellom 1 - 2 år) og at tilpasningen skal bli vanskelig..., at jeg skal synes barnet er så fremmed. Ganske utrolig hva man kan finne på å gruble på!

Er det flere her som har hatt sommerfugler i magen i så stor grad? Og så lurer jeg jo på hvordan det føltes da tildelingen kom... og når barnet kom.

Og -har det føltes som et "stort" barn på 1 - 2 år?

Må jo legge til at vi selvsagt gleder oss, og når fornuften har overtaket så vet jeg at alt dette kommer til å gå veldig bra :-)

Er det vanlig med ventenerver, eller?

[Gjest ChiengMai]

Da vi hentet Storebror var han 2 og et halvt år gammel, og han føltes _ikke_ stor. Eneste er jo at alt går så utrolig fort, bare to år igjen så er han skolegutt.

Je gtror de tankene du har er svært vanlige, man vet jo ikke hva man går til. Men så til slutt faller alt på plass.

[bart1365380352]

Hei hei

Kjenner meg så igjen i dine bekymringer, omtrent de tankene hadde jeg også, spesielt dette med å "like" hverandre. Var så redd for å kjemien ikke var der, at jeg ikke skulle syns hun var søt, at jeg ikke skulle bli like glad i henne som i vår egenfødte. Da mannen min kom hjem fra kina med henne møtte jeg dem på flyplassen. Jeg syns hun så veldig pusk ut ikke særlig søt egentlig og hun bare vrælte da hun så meg. Føltes ganske spesielt og tøft ja.

Etter fjorten dager syns jeg hun var verdens søteste og deiligste og hun var kjempeglad da hun så mamma. Hennes personlighet og lynne passet perfekt inn i familien, og i dag ett år etter går fortsatt alt kjempefint.Ingen av bekymringstankene slo til og vi syns vi er blitt en komplett familie på fire.

Lykke til og trøst deg med at de aller fleste har hatt sånne tanker.

klem fra Bart

[thaimor]

Å jada, her har vi hatt ventenerver i bøtter og spann! Du følger mao. "oppskrifta" til punkt og prikke ;-)

[Mamta]

Jeg tror aldri jeg hadde store bekymringer omkring hvorvidt jeg kom til å bli glad i barnet som vi fikk. Ettersom jeg har arbeidet mye med barn, har jeg vanskelig for å synes at barn ikke er pene/ gode. Av den grunn var jeg nokså sikker på at jeg ville komme til å elske mitt barn uansett hvordan han/ hun så ut - og det stemte.

Men utrolig spent og forventningsfull, det var jeg begge ganger.

Da tildelingene kom, var det som alle brikker falt på plass - uten unntak. En klisjè, javel, men likefullt stemte det for vår del.

Vi har fått begge barna da de var ca. 1,5 - 2 år gamle. Det er en herlig alder! Og når du sitter der med gullungen i armene dine, føles han/ hun ikke særlig stor selvom de ikke er baby lengre.

Gled deg, det kommer til å gå helt fint, skal du se.

Hilsen fra

[Gjest ChiengMai]

Jeg tror aldri jeg hadde store bekymringer omkring hvorvidt jeg kom til å bli glad i barnet som vi fikk. Ettersom jeg har arbeidet mye med barn, har jeg vanskelig for å synes at barn ikke er pene/ gode. Av den grunn var jeg nokså sikker på at jeg ville komme til å elske mitt barn uansett hvordan han/ hun så ut - og det stemte.

Men utrolig spent og forventningsfull, det var jeg begge ganger.

Da tildelingene kom, var det som alle brikker falt på plass - uten unntak. En klisjè, javel, men likefullt stemte det for vår del.

Vi har fått begge barna da de var ca. 1,5 - 2 år gamle. Det er en herlig alder! Og når du sitter der med gullungen i armene dine, føles han/ hun ikke særlig stor selvom de ikke er baby lengre.

Gled deg, det kommer til å gå helt fint, skal du se.

Hilsen fra

"Av den grunn var jeg nokså sikker på at jeg ville komme til å elske mitt barn uansett hvordan han/ hun så ut - og det stemte."

Uansett hvordan de så ut? Ja, det kan jo du si som har to så nydelige barn. :-)

*ler litt for meg selv* Æresord alle sammen her inn, de er direkte bedårende begge to!

Men det er nok sant som du sier, foreldre er som myrsnipa, vi er KLAR OVER at våre barn er de vakreste i verden. Bare det at for noen tar det litt lengre tid å komme til den erkjennelsen. Noe som ikke er helt uvanlig blant dem som føder barna selv heller.