Mobbing: hva husker mobberne?

[amber sun]

Ble inspirert av et innlegg for noen dager siden av en som lurte på om hun ble mobbet. Det gikk på utfrysing, kommentarer og diverse annet over lengre tid.

Så kom jeg til å tenke på at de gangene jeg har sett at mobbere har blitt konfrontert med dette i ettertid (på tv og i blader/avis), så husker de knapt at de mobbet! Ihvertfall sier de det.

Mobbeofferet konfronterer mobberen med diverse episoder, alvorlige sådan, men mobberen husker det ikke! Hun/han husker heller ikke at det var noe særlig mobbing hun/han var med på, og stiller seg uforstående til at mobbeofferet har hatt så mange problemer og tenker på det ennå.

Mens mobbeofferet har slitt med dette i årevis _i tillegg_ til de årene på skolen da mobbingen pågikk. Det har vært depresjoner, angst, dårlig selvbilde osv, og grunnen var mobbingen og trakasseringen i skoletiden.

Hvordan er det mulig at mobberne ikke husker at de drev med systematisk mobbing? Jeg greier ikke å fatte at de virkelig ikke husker det. Er det bare noe de sier for å beskytte seg selv og bagatellisere mobbeofferets opplevelser, tro? Eller er de virkelig oppriktige når de sier at de ikke husker å ha mobbet?

Hvordan er det mulig?

[Gjest sevenup]

Må le litt av ironien i det hele. Tror nok mange av mobberne husker det SVÆRT godt, og de kan ikke ha det særlig bra i ettertid.

Har selv hørt om venninnegjenger som ikke tør møte opp på gjenforeningsfester / jubileer pga sin oppførsel på skolen.

Til pass for de :-)

[Ulv I Faarikaal]

Psykologene og vi andre kan nok analysere fenomenet lett: blank løgn. Under rettsoppgjøret etter krigen led krigsforbrytere av MEGET dårlig hukommelse. De hadde planlgt pågripelser og mishandlet offere i dager og uker og husket -ingenting-.

[Solsikke]

Enig med Ulv og sevenup jeg. Mobbere husker utmerket godt hva de ha vært med på. Men bagateliserer det hele overfor seg selv.

[naiv]

P.g.a. diverse forsvarsmekanismer så kan nok slikt bli mer bagatellisert hos mobberne, men de husker nok litt. Dessuten - av naturlige årsaker, så setter slike minner seg mer fast hos den som har blitt mobbet.

[Gjest strip]

Jeg har vært på begge sider -mobber og mobbeoffer (ikke på samme tid da..)

Da jeg gikk i 2.-3.klasse var jeg med og frøs ut ei i klassen. Hun ville gjerne være sammen med meg og venninnen min for å leke og vi frøs henne ut.

Jeg vet fremdeles ikke hvordan jeg tenkte da, bare noe sånt som at "nå er jeg opptatt med venninnen min, vi har ikke nok leker til en til".

Ved en annen anledning var jeg med på å mobbe en annen i klassen. Han luktet dårlig, var en bråkebøtte og ingen likte han. Men det gav oss ingen rett til å forsure livet hans.

Jeg husker -og jeg skjemmes.

[molli]

Det er ganske enkelt, skal jeg si deg. For man husker rett og slett ikke det man gir faen i, eller det man ikke bryr seg om. Det er fort glemt.

Mobberne ser på mobbeofferet som en ubetydelig lus, og glemmer vedkommende så snart de er ute av syne. Men mobbeofferet selv tenker (og frykter) mobberne døgnet rundt...

[vida]

Jeg tror faktisk at det er sånn at mange mobbere faktisk ikke husker at de har deltatt i mobbeepisoder. For den som blir mobba, er har mobbinga en stor og viktig plass i livet, og det er jo helt naturlig når mye av hverdagen dreier seg om enten å unngå situasjoner der mobbing kan oppstå, eller å grue seg til noe. For mobberen er mobbinga ikke det mest sentrale i livet, men noe som f.eks. skjer på vei hjem fra skolen.

Det som også skjer, er at mange mobbere på en måte umenneskeliggjør offeret sitt, og finner mange grunner til at den som mobbes fortjener det eller legger opp til det selv - "han er jo så irriterende/dum/masete"osv. er ofte forklaringer som blir gitt som årsak til mobbeatferd.

Siden den som plages også ofte blir plaga av flere, oppfatter ikke alltid mobberen seg som den skyldige - det er liksom ikke like ille å ha plage noen en gang i uka som hver dag. Det mobberen ikke nødvendigvis tenker over, er at dersom det er mange som plager den samme hver uke, men bare en gang hver, kan livet likevel bli uutholdelig for offeret.

Er ikke helt sikker på om jeg forholdt meg til det opprinnelige innlegget nå, eller om jeg skreiv meg bort et sted på veien........

[Gjest ollgga]

Jeg tror faktisk at det er sånn at mange mobbere faktisk ikke husker at de har deltatt i mobbeepisoder. For den som blir mobba, er har mobbinga en stor og viktig plass i livet, og det er jo helt naturlig når mye av hverdagen dreier seg om enten å unngå situasjoner der mobbing kan oppstå, eller å grue seg til noe. For mobberen er mobbinga ikke det mest sentrale i livet, men noe som f.eks. skjer på vei hjem fra skolen.

Det som også skjer, er at mange mobbere på en måte umenneskeliggjør offeret sitt, og finner mange grunner til at den som mobbes fortjener det eller legger opp til det selv - "han er jo så irriterende/dum/masete"osv. er ofte forklaringer som blir gitt som årsak til mobbeatferd.

Siden den som plages også ofte blir plaga av flere, oppfatter ikke alltid mobberen seg som den skyldige - det er liksom ikke like ille å ha plage noen en gang i uka som hver dag. Det mobberen ikke nødvendigvis tenker over, er at dersom det er mange som plager den samme hver uke, men bare en gang hver, kan livet likevel bli uutholdelig for offeret.

Er ikke helt sikker på om jeg forholdt meg til det opprinnelige innlegget nå, eller om jeg skreiv meg bort et sted på veien........

Bra innlegg!

Jeg vil føye til at mobberne mangler evne til innlevelse i den andres situasjon.

De kan gjerne ha svært god sosialkompetanse på mange felt, men mangler empati, toleranse og respekt for andre.