Gamle vonde minner

[ftmffm]

......Så kom altså det brevet jeg har gått og ventet på. Brevet om at det skal arrangeres fest for de som gikk i samme klasse på barneskolen.

Vet ikke helt hva jeg skal tenke. Det er så mange tanker som kommer inn i hodet på meg.

Det var ikke bestemt en endelig dato for den festen. Det var satt opp flere forslag rundt juletider og et ønske om tilbakemelding for hvilken dato som passer. Tydelig at de har tenkt å ha denne festen når alle er hjemme på juleferie.

Jeg har ikke tenkt å gå på denne festen, så egentlig spiller det ingen rolle hva som er bestem eller ikke bestemt.

Alikevel får jeg det ikke ut av hodet. Er vel mest redd for at familien skal si noe eller at jeg tilfeldigvis skal møte noen fra den klassen på gata og at de skal begynne å spørre om jeg kommer og hvorfor jeg ikke kommer osv.

Vil ikke ringe og gi tilbakemelding på det brevet jeg fikk i dag heller. Vil ikke snakke med noen fra den klassen. Et alternativ er å gi tilbakemelding pr. brev. Det var ikke oppgitt noen e-post adresse i brevet jeg fikk så da må jeg sende vanlig brev.

Det er bare så mange tanker og følelser som kommer opp i meg. Også denne frykten da over at dette skal bli tatt opp av andre på en eller annen måte. Har ikke peiling på hvordan jeg skal svare hvis noen begynner å snakke om denne festen.

Greit hvis det er familien. Da kan jeg bare be dem å holde kjeft og ikke nevne denne festen noe mer. Værre er det hvis jeg tilfeldigvis møter noen som skal på den festen på gata og at de begynner å prate til meg. Det takler jeg ikke.

Har møtt noen av jentene jeg gikk i klasse med på gata. Det jeg da gjorde var å komme meg vekk med det samme. Klarer bare ikke å ha "fint vær i dag" prat med folk som plaget meg på skolen og som jeg ikke tåler trynet til.

[Lottemor1365380387]

Hei.

Jeg skjønner ditt dilemma.

Var der for noen år siden da vi ble invitert til jubeleums klassefest.

Nei takk sa jeg,hvorfor det spurte alle.

Det er faktisk ingen av de jeg gikk på skolen jeg kunne tenke meg å møte igjen.

Det var ingen hyggelig tid og jeg har ingen innteresse å snakke om gamle dager som for meg var helt pyton.

Bare et tips om hvordan jeg gjorde det.

Lykke til

[ftmffm]

Hei.

Jeg skjønner ditt dilemma.

Var der for noen år siden da vi ble invitert til jubeleums klassefest.

Nei takk sa jeg,hvorfor det spurte alle.

Det er faktisk ingen av de jeg gikk på skolen jeg kunne tenke meg å møte igjen.

Det var ingen hyggelig tid og jeg har ingen innteresse å snakke om gamle dager som for meg var helt pyton.

Bare et tips om hvordan jeg gjorde det.

Lykke til

Takk for tipset.

Hadde det vært jubileum fra da jeg gikk på videregående hadde det vært annerledes. Da skulle jeg vurdert saken og kanskje til og med gått på den festen. Aldri i livet om jeg vil møte noen jeg gikk i klassen med på grunnskolen igjen.

[Gjest Linka]

Ja det er rart det der, hvordan de vil ha deg på jubileum. Vi har enda ikke hatt noe jubileum, men jeg husker i tiende klasse, da vi skulle ha juleball for alle klassene på ungdomsskolen. De maste så om at også jeg måtte bli med. "Aldri i verden om jeg kommer", sa jeg. Skjønte ikke helt hvorfor de plutselig skulle ha meg på et juleball på slutten av grunnskolen, når de aldri ville ha meg med i gruppearbeid, friminutter,leker, burdager gjennom 3 år på ungdomsskolen. Nei jeg møtte ikke opp, og er glad for det.

[Balder]

Takk for tipset.

Hadde det vært jubileum fra da jeg gikk på videregående hadde det vært annerledes. Da skulle jeg vurdert saken og kanskje til og med gått på den festen. Aldri i livet om jeg vil møte noen jeg gikk i klassen med på grunnskolen igjen.

Jeg hadde laget en liten seremoni der jeg hadde brent dette brevet. Du har lov å være forbanna på disse menneskene. Jeg har heller aldri stilt opp på gjenforeningsfester. Synes det er noe tull. Har ikke mye å prate med gamle klassevenner. Ble aldri mobbet selv, men synes det hører fortiden til.

Hvis du møter noen fra klassen din, så bare gå videre.... eller si et kort hei for å unngå spekulasjoner.

Uansett - brenn det brevet!

*klem*

[goliane]

Er klassestyrer i barneskolen.

Får vondt inni meg når jeg tenker på hvordan skoletida di må ha vært.

Har sjøl hatt elever som er blitt mobbet. I et tilfelle (med ei jente) klarte vi ikke å få jenta til å bli akseptert av de andre jentene. Medelevene sluttet å plage henne,men hun fikk aldri ordentlige venner i klassen.

Hun vil nok reagere likedan som deg hvis hun en gang får invitasjon til et skolejubileum.

Har du snakket med noen i klassen etter at dere sluttet på skolen? Kanskje har noen dårlig samvittighet for at de mobbet deg nå?

Når en blir voksen, ser en ofte med andre øyne på det en var med på som barn.

Ikke gå på klassefesten hvis du ikke har lyst. Men møter du noen fra klassen, kan du godt fortelle dem grunnen til at du ikke vil komme.

Har du noen råd til oss som jobber i skolen?

Hva gjør vi for at unger skal slippe å oppleve det samme som deg?

[Gjest carebear]

Hei på deg.

Vet du, vi er på en måte i samme båt, men alikevel så langt fra hverandre.

Jeg ble mobbet da jeg gikk på skolen, opplevde at alle klær jeg hadde ble ødelagt.O.l.

For et par år tilbake kom det meg for øre at de skulle ha gjennforeningsfest med de som gikk på skolen sammen da vi var barn. Jeg bel invitert men valgte å ikke å gå, da jeg visste at dette ikke kom til å bli noe behagelig opplevelse.

Vel dagen før festen ble jeg lagt inn på psyk, og møtte i korridoren en av mine gamle klassekamerater og en av de største mobberne. Hun var nå blitt lege på psyk.

Ved en senere anledning traff jeg en veldig god vennninne som hadde vært på denne klasse festen, og da kom det frem at det eneste de hadde gjort var å måle sin suksess i livet, om hvem som tjente mest penger og hvem som hadde best utdannelse.

Men da de hadde kommet inn på de som hadde vært fraværende sier denne legen at jeg ikke kunne møte da jeg var gal og var innlagt.

Så nå er jeg i deres øyne både et mennske som de kan tråkke ned på når de ser meg, samt at jeg er gærn.

Drittsekker av mobbere, sier jeg.

De ser ikke blidt på mennesker som ikke har gjort det bra i livet, samt alenemødre som denne venninnen min er.

Sorry alt rotet, men jeg ville bare si dette.

Glem hele festen du.

*klem*

[ftmffm]

Hei på deg.

Vet du, vi er på en måte i samme båt, men alikevel så langt fra hverandre.

Jeg ble mobbet da jeg gikk på skolen, opplevde at alle klær jeg hadde ble ødelagt.O.l.

For et par år tilbake kom det meg for øre at de skulle ha gjennforeningsfest med de som gikk på skolen sammen da vi var barn. Jeg bel invitert men valgte å ikke å gå, da jeg visste at dette ikke kom til å bli noe behagelig opplevelse.

Vel dagen før festen ble jeg lagt inn på psyk, og møtte i korridoren en av mine gamle klassekamerater og en av de største mobberne. Hun var nå blitt lege på psyk.

Ved en senere anledning traff jeg en veldig god vennninne som hadde vært på denne klasse festen, og da kom det frem at det eneste de hadde gjort var å måle sin suksess i livet, om hvem som tjente mest penger og hvem som hadde best utdannelse.

Men da de hadde kommet inn på de som hadde vært fraværende sier denne legen at jeg ikke kunne møte da jeg var gal og var innlagt.

Så nå er jeg i deres øyne både et mennske som de kan tråkke ned på når de ser meg, samt at jeg er gærn.

Drittsekker av mobbere, sier jeg.

De ser ikke blidt på mennesker som ikke har gjort det bra i livet, samt alenemødre som denne venninnen min er.

Sorry alt rotet, men jeg ville bare si dette.

Glem hele festen du.

*klem*

Denne personen som hadde blitt lege og som fortalte de andre på festen at du var på psyk, brøt strengt tatt taushetsplikten. Jeg blir så sint når jeg hører om leger og andre i helsevesenet som bryter taushetsplikten.

[Gjest ikke undertegnet]

Hei på deg.

Vet du, vi er på en måte i samme båt, men alikevel så langt fra hverandre.

Jeg ble mobbet da jeg gikk på skolen, opplevde at alle klær jeg hadde ble ødelagt.O.l.

For et par år tilbake kom det meg for øre at de skulle ha gjennforeningsfest med de som gikk på skolen sammen da vi var barn. Jeg bel invitert men valgte å ikke å gå, da jeg visste at dette ikke kom til å bli noe behagelig opplevelse.

Vel dagen før festen ble jeg lagt inn på psyk, og møtte i korridoren en av mine gamle klassekamerater og en av de største mobberne. Hun var nå blitt lege på psyk.

Ved en senere anledning traff jeg en veldig god vennninne som hadde vært på denne klasse festen, og da kom det frem at det eneste de hadde gjort var å måle sin suksess i livet, om hvem som tjente mest penger og hvem som hadde best utdannelse.

Men da de hadde kommet inn på de som hadde vært fraværende sier denne legen at jeg ikke kunne møte da jeg var gal og var innlagt.

Så nå er jeg i deres øyne både et mennske som de kan tråkke ned på når de ser meg, samt at jeg er gærn.

Drittsekker av mobbere, sier jeg.

De ser ikke blidt på mennesker som ikke har gjort det bra i livet, samt alenemødre som denne venninnen min er.

Sorry alt rotet, men jeg ville bare si dette.

Glem hele festen du.

*klem*

Det der med den legen, ville jeg anmeldt. Send et brev til Fylkeslegen og fortell om det.

Dette er eneste måten vi kan komme slike problemer til livs. Det forekommer faktisk av og til, men det er veldig få pasienter som orker å gjøre noe med det.

DET er et tankekort! Burde kanskje helsevesenet se på om deres kontrollorganer kanskje er litt vel 'selvbeskyttende'?

[Gjest papirtiger]

Hei på deg.

Vet du, vi er på en måte i samme båt, men alikevel så langt fra hverandre.

Jeg ble mobbet da jeg gikk på skolen, opplevde at alle klær jeg hadde ble ødelagt.O.l.

For et par år tilbake kom det meg for øre at de skulle ha gjennforeningsfest med de som gikk på skolen sammen da vi var barn. Jeg bel invitert men valgte å ikke å gå, da jeg visste at dette ikke kom til å bli noe behagelig opplevelse.

Vel dagen før festen ble jeg lagt inn på psyk, og møtte i korridoren en av mine gamle klassekamerater og en av de største mobberne. Hun var nå blitt lege på psyk.

Ved en senere anledning traff jeg en veldig god vennninne som hadde vært på denne klasse festen, og da kom det frem at det eneste de hadde gjort var å måle sin suksess i livet, om hvem som tjente mest penger og hvem som hadde best utdannelse.

Men da de hadde kommet inn på de som hadde vært fraværende sier denne legen at jeg ikke kunne møte da jeg var gal og var innlagt.

Så nå er jeg i deres øyne både et mennske som de kan tråkke ned på når de ser meg, samt at jeg er gærn.

Drittsekker av mobbere, sier jeg.

De ser ikke blidt på mennesker som ikke har gjort det bra i livet, samt alenemødre som denne venninnen min er.

Sorry alt rotet, men jeg ville bare si dette.

Glem hele festen du.

*klem*

Vet du, jeg hadde anmeldt henne. Brudd på tauhetsplikt blir ikke sett på med blide øyne.

Og hvis hun fortalte om deg, så har hun antagelig gjort det før, og kommer til å gjøre det igjen..

Send et brev til fylkeslegen du. Lykke til!!

[Gjest Magna]

Jeg hadde laget en liten seremoni der jeg hadde brent dette brevet. Du har lov å være forbanna på disse menneskene. Jeg har heller aldri stilt opp på gjenforeningsfester. Synes det er noe tull. Har ikke mye å prate med gamle klassevenner. Ble aldri mobbet selv, men synes det hører fortiden til.

Hvis du møter noen fra klassen din, så bare gå videre.... eller si et kort hei for å unngå spekulasjoner.

Uansett - brenn det brevet!

*klem*

Jeg er akkurat inne i en fase hos min psykolog hvor jeg må fortelle om to års intens mobbing på ja så langt tilbake som på folkeskolen.

Så gammel er jeg altså at jeg gikk på folkeskolen. Det er 40 år siden. Og jeg har slitt med etterdønninger fra disse to årene i alle år.

Med en intens skrekk for skole, medmennesker og arbeidsplasser.

Det er helt utrolig hva det gjør med et menneske å bli utstøtt og trakasert i sine mest sårbare år.

Det er også betegnende at det mennesket som carebear forteller om (legen) må gjøre seg selv så liten. Hun blir for alltid liten.

Jeg har aldri vært med på en eneste klassefest eller noen sammenkomster fra mitt skoleliv.

Kommer jeg inn i en klassesituasjon får jeg angst. Og de gamle mobberne vil jeg aldri se mer i mitt liv.

Jeg brant opp klassebilde, og må snu meg vekk når jeg kjører forbi skolen jeg gikk på. Jeg blir helt dårlig når jeg ser bygningene.