Skrell meg om du vil, men du får det ikke til

[Gjest tenåring]

Hvilekn karakter tror du jeg får på denne novellen?!

*****

Nora er rar hun…

Blir kjempe stressa kjempe fort.

Begynner å grine når hun skriver noveller.

Får gråten i halsen uten grunn på vei fra Asker og hjem.

Har høye mål, men klarer å ødelegger mulighetene til å få dem ved å gjøre en dum handling på impuls.

Se, nå griner hun igjen.

Hadde Tanja vært her hadde hun sikkert sagt noe sånt som

nei, hadde hun svart da, og fått øya til å se tørre ut igjen.

Skrell meg om du vil, men du får det ikke til…

Alt sammen startet noen uker før det skjedde.

Tanja, den satanistiske sjelevennen hennes, hadde kommet i kontakt med noen av de nye guttene i klassen som skjente en annen satanist – Kim.

Benjamin og Martin, som de het, gav Tanja Kims telefon nummer, og så var det hele i gang.

Kim og Tanja teksta i noen uker, og etter en stund ble avtalen i orden – Tanja skulle møte Kim uka etter høstferien, på shell stasjonen.

Mandag, etter høstferien kommer, Tanja løpende bort til Nora i skolegården.

>

Nora er mest likegyldig, ettersom hun ikke bryr seg særlig med 14-år gamle, pyromane satanister.

Tanja blir med Nora hjem den Tirsdagen hun skal møte ham, og Nora sminker henne.

Egentlig skal ikke Nora være med på dette møtet, men hun går med på å følge Tanja ned til stasjonen likevel.

Når Kim og Benjamin kommer, ser hun ikke noen grunn til å gå, så hun blir med.

Etter en liten stund spør Tanja om Nora ikke skal gå snart?

Hun svarer bare nei.

Gjengen på fire går innom rema 1000 og kjøper boller, hvorpå de går bortover mot landøya skole.

Noen unger i 8-års alderen spiller fotball på banen.

De setter seg ned på en av trappene, og bare snakker, drar et par dårlige vitser.

>

Etter en stund begynner de å skjede seg, og Tanja foreslår at de kan tenne på papir.

Kim finner fram lighteren sin, og de bytter på å tenne på sjokolade papir.

Etter en stund går de lei av det, og Tanja foreslår at de kan hive de brennende papir bitene i søppelkassene.

Nora reagerer, lurer på om dette er så særlig lurt i noen sekunder, men tanken slåes fort bort.

De tenner på bitene, og kaster dem i søppelkassene.

Ettersom det bare er plast i søpla, tenker de at det kommer til å slukke raskt.

Men det slukker ikke.

Det fortsetter å brenne.

De fire ungdommene blir redde for hva som kan skje, hva de har gjort.

Nora går bort, går, for å ikke vekke oppsikt.

Hun vet at ungene som spilte fotball hadde sett dem godt, og at de sannsynligvis vil melde fra til politiet om skolen brenner ned og etterforskere blir satt på saken.

De stiller seg bak noen trær litt ovenfor skolen, slik at de fremdeles ser skolen.

Hun kan merke at hun får vondt i magen.

Eller, ikke vondt, men sånn sommerfugl lignende.

Tanja ser rart på henne.

Nora svarer ikke, ser bare dumt tilbake.

>

>

>

skrell meg om du vil, men du får det ikke til

Hun kan se på Tanja at det hun sier ikke er sant, hun kan se at hun er nervøs.

Benjamin også.

Mobilen til Kim ringer, det er Martin som lurer på hvor han er.

Kim svarer at han er borte ved landøya, og avtaler å møte Martin på Shell.

De begynner å gå bortover mot bensin stasjonen, og ser en brannbil komme.

>

Roper Kim og Tanja omtrent i munnen på hverandre.

Jeg vet ikke hva de andre synes, men jeg vet at Nora hele tiden lot ’en tanke gjenta seg;

>

Kan hende de andre tenkte lignende tanker, men jeg vet bare hva Nora tenkte…

Vi har en slags telepatisk forbindelse vi to… Nora og Jeg…

De møter Martin ved shell, og det første de sier er at han må love å ikke si noe til politiet.

Han sverger.

Fem ungdommer.

Fire er noe i nærheten av kriminelle… hvertfall sånn som de ser det…

Fem ungdommer går opp på taket av rema1000.

Fem ungdommer diskuterer om de skal tilstå eller ikke… alle sier at de må holde tett, og at om en av dem blir tatt, må vedkommende ikke angi de andre.

Det er det de sier… Når alt kommer til alt vil nok ingen av dem klare å holde det når de senere på kvelden står ovenfor to politimenn som forteller dem at de er mistenkt.

Fem ungdommer nærmer seg ”åstedet”.

De ser skolebygningen, og er lettet over at brakkene er like hele…

>

Tanja virker irritert….

>

Selv ikke Kim sier seg enig i den påstanden.

De går gjennom brakkene, og ser på de halvt smelta søppelkassene og brennmerkene på veggene.

>

Kim og Tanja gliser.

Martin virker overrasket.

> Svarer Nora.

>

>

skrell meg om du vil, men du får det ikke til

Fem ungdommer stiller seg på en parkeringsplass, ikke langt unna der de tente på noen søppelkasser for bare noen timer siden.

En politi bil kjører forbi dem.

De tenker ikke på å stikke av, bare står der og diskuterer hva de skal gjøre nå.

Politi bilen kommer tilbake, stopper ved siden av dem – to politimenn i uniformer kommer ut.

Hun merker at hjertet begynner å slå fort – hva vil skje nå?

prøver hun seg med.

> Politimannen ser strengt på henne.

Sier den andre.

> Sier Martin.

>

>

>

Diskusjonen holder på en stund, før små tilståelser begynner å kommer uten at de er klar over det.

sånne ting… Til slutt sier politimannen at han hvertfall er sikker på at Nora gjorde det, og at ettersom tre av de andre var sammen med henne, regna han med at de var med på det også.

Så var det å ikke angi de andre da…. Ikke så lett som man hadde trodd…

På hjemveien ombestemmer hun seg, og sier ikke sannheten til foreldrene sine likevel.

Når hun legger seg er hun livredd.

Hun forsøker å få tankene over på noe helt annet, om ikke vil hun ikke få sove.

Det går dårlig, og hun sover ikke mye den natten.

Morgenen etter våkner hun.

Hun lurer på om det som skal ha skjedd i går bare var en dårlig drøm eller om det virkelig skjedde. Hun håper sterkt på at det skal være det første… men det er nummer to…

Hun blir redd igjen. Redd for at politiet skal ringe og si at de har tilstått og må settes inn på livstid.

Hun får vondt i magen, og blir småkvalm, så hun blir hjemme fra skolen.

Moren ringer til politiet for å få vite hva som virkelig har skjedd, og får vite at de tilstod kvelden før, og at mr. Etterforsker er på skolen for å undersøke det.

Moren forteller hva politiet sa, og den ellers ganske gode skuespilleren Nora leverer verdens dårligste forsøk på å ljuge.

Etter en stund igjen ringer etterforskeren og innkaller til avhør hos politiet i Sandvika.

Nora blir livredd igjen.

Får gråten i halsen.

Tenker de samme tankene igjen.

>

ca. 20 min senere sitter de i bilen på vei til politimannen.

De skal til øverste etg..

Når hun ser at de stopper på ”kriminalavdelingen” får hun sånn rar følelse i magen igjen.

Dørene åpner seg, og de går ut i en gang.

En dame kommer ut og ber dem vente.

Noen sekunder senere kommer mr. Etterforsker.

Han smiler og virker hyggelig, men Tanja har advart henne om at det er sånn de virker for å få oss til å si sannheten.

>

Tanjas setning satt spikra.

Men Hun viste at om hun ikke sa sannheten, måtte hun leve med frykten for å blir avslørt helt til de avslørte det. Noe som kunne ta lang tid, men hun viste at de en eller annen dag ville finne det ut uansett.

Inne på kontoret kommer hele historien fram.

Hun klarer å holde tårene tilbake helt til det hun kommer til at de begynte å tenne på arkene.

Klarte i ljuge, nei… det ble vanskeligere enn hun trodde….

Jeg skjønner ikke hvorfor hun begynte å gråte… Det var jo ikke trist…

Ingen hadde dødd… så hvorfor gråt hun? Kan noen svare meg på det?

Nei forresten… Vil ikke vite det…

Sannheten kom fram.

Senere den kvelden kom foreldrene opp på rommet for å snakke med henne om det.

Til og med da måtte hun kjempe for å ikke gråte.

Jeg skjønner ikke hvorfor hun måtte gråte… Det var jo ikke trist…

Ingen hadde dødd… så hvorfor hadde hun gråten i halsen? Kan noen svare meg på det?

Nei forresten… Vil ikke vite det…

Jeg vet ikke hvorfor mennesker noen ganger gjør dumme valg, uten å i det hele tatt tenkte på konsekvensene. De former seg etter hvem de er sammen med, og hva slags holdninger omgangskretsen har. De skjønner ikke alltid hva som er best for dem. Bare handler på impuls.

Det er så lett å si at man ikke gir etter for gruppepress, og at om bestevenninna di forslo å gjøre noe dumt, så ville ikke du si ja.

Men det vet man så utrolig lite om før man faktisk har vært i den situasjonen.

Man er kanskje ikke helt klar over det når det skjer engang.

Det kommer først fram når du tenker på det i ettertid.

Du må liksom ha en forklaring på hvorfor du gjorde det.

Og når du får beskjed om å skrive om det som skjedde, klarer du ikke å holde tårene tilbake, og begynner å grine.

Det er rart det…

Nora er rar hun…

Blir kjempe stressa kjempe fort.

Begynner å grine når hun skriver noveller.

Får gråten i halsen uten grunn på vei fra Asker og hjem.

Har høye mål, men klarer å ødelegger mulighetene til å få dem ved å gjøre en dum handling på impuls.

Se, nå griner hun igjen.

Hadde Tanja vært her hadde hun sikkert sagt noe sånt som

nei, hadde hun svart da, og fått øya til å se tørre ut igjen.

skrell meg om du vil, men du får det ikke til…

Iblant får hun lyst til å legge seg inn på et sånt sykehus, bare for å komme bort fra alt og alle.

Bort fra livet, bare stenge seg inne.

Nora er rar hun… har en merkelig tendens til å bli mislikt og upopulær uansett hvor hun kommer. Enten det er skole eller trening .

Når noen først liker henne blir hun med på nesten alt, bare for å klare å holde på dem.

Nora er så dum hun…

Jeg vet akkurat hva hun føler.

Vi har et slags telepatisk bånd vi… Nora og jeg…

Men vi er liksom ikke samme person – vi bare deler kropp.

skrell meg om du vil, gratulerer – du fikk det til…

(Nora er rar hun…. Så rart hun skriver….)

[teddi]

Oi det var en kjempe bra novelle

håper du skårer høyt på på denne. Det er fortjent

mvh

[Draco Malfoy]

Du skriver veldig bra Nora ) *missunnelig*

ps: skriver du alltid selvbiografiske noveller?

[Gjest Nora Benadeth]

hehe.. jeg må nesten gi en 6'er...for jeg heter også Nora.. og jeg har OGSÅ startet et brann.. men en liten forskjell.........................., jeg ble aldri oppdaga!!

[Gjest tenåring]

hehe.. jeg må nesten gi en 6'er...for jeg heter også Nora.. og jeg har OGSÅ startet et brann.. men en liten forskjell.........................., jeg ble aldri oppdaga!!

heldig du da =)

er utrolig ubehagelig når politifolka kommer bort til deg og sier at du er hoved mistenkt... =)

[Gjest Daisy]

"og fått øya til å se tørre ut igjen."

Kan man skrive øya? Er det ikke øynene?

"av de nye guttene i klassen som skjente en annen satanist –"

KJENTE ikke skjente

"Etter en stund begynner de å skjede seg"

De begynte å KJEDE seg. Skjede er noe heeeelt annet... :0)

"og at mr. Etterforsker er på skolen for å undersøke det."

Det blir kanskje litt dumt å skrive mr. Etterforsker. Hadde det vært noe en av de sa, så kanskje, men det er jo ikke helt rett norsk ;0)

Det der du skrev om gruppepress og sånn inni passet ikke helt inn.

Spørs litt på karakter ettersom hvilken klasse du går i, men jeg regner med du går på ungdomsskolen? Ville nok gitt en 4'er, men så er nå ikke jeg noen norsklærer heller...

Fortell oss hvordan det gikk da...

[Gjest norsklæreren]

Ved første øyekast må jeg si at det var en spennende novelle. Du klarte å holde på spenningen helt til slutten.

Novellen er annerledes og har flere lag, som kommer frem jevnt utover.

Likte spesielt godt begynnelsen og slutten, for da skriver du flytende og lett. Du har også mer utfyllende tekst her.

Novella kunne blitt enda bedre om du hadde beskrevet følelser mer utfyllende ved å beskrive kroppsspråk osv., men den noe knappe skrivestilen fungerer veldig godt.

Du har noen trykkleifer, her og der, men det er ikke alvorlig mange av dem.

Slutten på novella er overraskende, og den samler også opp trådene gjennom hele novella. Og jeg blir sittende igjen med noen spørsmål i hodet mitt: Er du virkelig Nora? Har dette skjedd?

En god novelle vil jeg si, og jeg tror jeg ville gitt deg..4 eller 5.