Hvor stabilt bør et forhold være?

[Gjest vil bli mor]

.... hvis man har tenkt å skaffe barn??

Jeg har veldig lyst på barn nå, men min samboer synes ikke det er en god idè.

Vi har vært sammen i 3 år og elsker hverandre høyt. Det er vi enige om. Vi er også enige om at forholdet vårt ikke er optimalt.

Vi småkrangler mye og er ganske forskjellige.

Han er fornuftig, rolig, gjennomtenkt og trives godt i sitt eget selskap.

Jeg er mer rastløs. Jeg føler at jeg maser en del på ham.

Våre hobbyer er ulike, men vi er utdannet innen samme felt.

Bør vi vente med å få barn til vi føler oss sikre på at vi har et solid grunnlag?

For meg er det nok at vi elsker hverandre, men sambo ser det altså annerledes.

Jeg har grått en del pga dette og vet ikke hva jeg skal tro.

Vi er 29 og 34 år...

Tusen takk for innspill!

[Gjest Z@pvir]

Dette kan bare du eller dere ta stilling til.

Klart det er en fordel at forholdet er så stabilt som mulig. Ikke noe godt utgangspunkt at dere ikke er enige nei!

Hvis du går for det så må du iallefall gjøre deg opp en mening om du tar sjansen på å bli alenemor etter en stund, og om du synes det er verdt det.

Ønsker du deg barn for morsrollens skyld eller er det mest det at du vil ha han som medforelder?

SKAL du bli mor så begynner det å bli på tide nå mener jeg. Venter du mye langer kan du få problemer med å BLI gravid.

[Gjest Seline]

Hvis det er som du sier, at dere er usikre på om dere har et solid grunnlag, og at samboeren din ikke vil ha barn ennå, så vil jeg si at det beste er å vente. At man elsker hverandre er ingen garanti for at man vil holde sammen når problemene kommer. Det kommer an på om man kan snakke sammen, om man har felles strategi for å løse ting, osv. Og at man er villig til å jobbe når man merker at man driver fra hverandre.

Man har likevel aldri noen garanti for at forholdet skal vare. Minstekravet når et barn skal planlegges må likevel være at det er ønsket av begge foreldrene.. synes jeg..

Håper det løser seg! Det kan jo bli et enten-eller for hele forholdet deres, siden dette betyr så mye for deg, og samboeren din ikke vil, foreløpig. La tiden gå litt og se an forholdet. Mange har sånne perioder og det løser seg helt fint

[Lottemor1365380387]

Hei -vil bli mor.

Vil du bli mor for enhver pris?

Jeg synes du skal vente til du føler at dere begge er klare for dette.

Jeg kan love deg at det ikke er enkelt å være alene mor hvis det skulle bli et av alternativene.

Samtidig så er dere jo egentlig i den alder som man kanskje burde vurdere det.

Du bør kansksje grave litt mer hos samboeren din hvorfor han ikke vil ha barn nå.

Eller om det er slik at han ikke vil ha barn i det hele tatt?

Men jeg kan godt tenke meg at det er vanskelig for deg siden du har et så stort ønske om det.

Et barn skal være et kjærlighetsbarn,da har barnet verdens beste uttgangspunkt.

Det gjør meg litt vondt å tenke på at våre barn ikke har hatt det samme uttgangspunkt.

Hun eldste (11) fikk jeg var jeg var 19 år.

Jeg hadde aneroksia og kastet opp P-pillen og ble gravid.

Jeg torde ikke ta abort.

Faren hennes og jeg hadde et enormt ustabilt forhold og den stakkars jenta mi har ikke hatt det lett opp i årene.

Så vi var alene i 6 år.

Hun fortjener ikke den far hun har fått.

Så traff jeg drømmen i mitt liv og vi har en jente på 3 år hun får så mye kjærlighet og jenta er helt anderledes en hun største.

Ikke missforstå,den eldste får like mye kjærlighet men det blir ikke det samme.

Lykke til

M.V.H

[Gjest vil bli mor]

Dette kan bare du eller dere ta stilling til.

Klart det er en fordel at forholdet er så stabilt som mulig. Ikke noe godt utgangspunkt at dere ikke er enige nei!

Hvis du går for det så må du iallefall gjøre deg opp en mening om du tar sjansen på å bli alenemor etter en stund, og om du synes det er verdt det.

Ønsker du deg barn for morsrollens skyld eller er det mest det at du vil ha han som medforelder?

SKAL du bli mor så begynner det å bli på tide nå mener jeg. Venter du mye langer kan du få problemer med å BLI gravid.

Han er en veldig seriøs og ansvarsfull type og jeg tror han ville gjort det meste for at jeg skulle unngå å bli alenemor. Derfor er det også så viktig for ham at forholdet er godt og kan vare inn i "evigheten".

Jeg har lyst til å være mor og jeg har lyst til at HAN skal være pappaen.

Hvis jeg hadde valget mellom å leve uten barn med samboeren min og få barn med en annen mann, vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort.

Jeg elsker ham over alt, men hvis han fortsetter å "nekte" meg å bli mor til hans barn vet jeg ikke om jeg kan leve med det heller.

[Gjest Z@pvir]

Han er en veldig seriøs og ansvarsfull type og jeg tror han ville gjort det meste for at jeg skulle unngå å bli alenemor. Derfor er det også så viktig for ham at forholdet er godt og kan vare inn i "evigheten".

Jeg har lyst til å være mor og jeg har lyst til at HAN skal være pappaen.

Hvis jeg hadde valget mellom å leve uten barn med samboeren min og få barn med en annen mann, vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort.

Jeg elsker ham over alt, men hvis han fortsetter å "nekte" meg å bli mor til hans barn vet jeg ikke om jeg kan leve med det heller.

For å si det slik: I våre dager er det INGEN som har noen som helst garanti for at et forhold skal vare inni evigheten. Det må dagens mennesker bare forholde seg til.

Synes du bør si til han hvor viktig det er for deg å få barn. La han forstå at det er mulig du velger en annen mann for å oppnå dette hvis han fortsatt nekter deg.

Dette er en så stor og livsviktig uenighet for dere, at det egentlig er uforenlig med et fortsatt samliv.

Ta en virkelig alvorlig prat med han en gang til.

[Reg@l]

Så stabilt at man ikke lurer på om det er stabilt nok?

[rufsetufsa]

Sikker på at forholdet varer, er man aldri.

Kjør på.

Dersom du en gang skulle bli "alene" med barnet, takler du det sikkert helt fint.

[SierDuDet]

Hvis han ikke vil ha barn og du gjør deg selv gravid, til tross for hans mening om den saken, så kan du i det minste banne på at forholdet vil gå til helvete.

Det hadde vært skillsmissegrunn på minuttet om jeg var kjæresten din.

[Duna1365380376]

Hva er det optimale forhold da?

Et der man henger i hælan på hverandre hele tiden og alltid er enig?

Er ikke det viktigste at man elsker hverandre, fungerer sammen og ellers har det godt på alle måter.

Enig kan man ikke være alltid heller.

Har du fortalt ham det du skrev her? Fortell ham hvor viktig dette er for deg.

Lykke til!

[Anki]

Jeg syns man bør være enig om det før man går inn for å bli gravid. Å "lure" han til det ville vært jævlig gjort, syns jeg.

[Tornerose]

Hvis du må spørre vilt fremmede mennesker her på DOL om _ditt_ forhold er stabilt nok, så det et ganske godt tegn på at det nettopp ikke er det. Dere bør uansett vente til dere begge ønsker barn.