Separasjon - ikke gjort i en fei..

[Gjest mili]

Nå er tiden kommet for at vi skal separeres.. Jeg trodde det var fort gjort men..

Først må man til mekling 1-3 ganger og man må få skriftlig innkallelse og en del papirer man skal lese igjennom før første mekletime.

Så må mekleren godkjenne meklingen.. og man kan endelig fylle ut papirer som man sender til Fylkesmannen, han bruker så mellom 4-8 uker å godkjenne separasjonen.

Så kan man flytte fra hverandre, men man får ikke hjelp fra trygdekontoret før ca 4 uker etter dette igjen. Og man kan ikke søke om hjelp før man har meldt flytting.. Hvem i helvete leier ut en leilighet til noen som ikke kan vise til inntekt??

Så om man ikke sitter på en personlig formue og kan spytte inn til depositum i ny leilighet, kjøpe de møblene man ikke beholder etc. Så er det nesten like greit at man bare fortsetter å bo sammen til den ene blir drept.

Hvordan gjør man i denne mellomfasen? Går hverandre på nervene selvsagt, men økonomisk? Sosialen? Men de hjelper deg vel heller ikke sånn uten videre? Bor hos snille venner eller familie? jeg har ingen som har plass til meg, de med plass bor på en annen side av landet.

*Grrrrrrr*

[Gjest terningen]

Norsk lovgivning rundt temaet separasjon og skilsmisse er fullstendig ubegripelig.

Det er intet mindre enn absurd at mennesker med stemmerett tvinges til å 'holde sammen' og til å pines og plages gjennom et byråkratisk helvete.

Sa jeg absurd? Åndssvakt passer vel bedre.

[tiliti]

Jo, sosialkontoret hjelper deg i mellomtiden.

[Nyco]

Jo, sosialkontoret hjelper deg i mellomtiden.

Nei. Jeg vedder ræva mi på at beskjeden derfra er: Så lenge du eier halvparten så har du jo penger! Du kan jo bare selge noe!

[tiliti]

Nei. Jeg vedder ræva mi på at beskjeden derfra er: Så lenge du eier halvparten så har du jo penger! Du kan jo bare selge noe!

Tro meg, jeg har alt for mye erfaring: det er usansynlig.

Det tar sin tid å selge ting også, i den grad en faktisk har noe igjen for å selge det, i forhold til hva det betyr for en selv. (f.eks selger du ikke oppvaskmaskinen fordi du ikke har penger til mat).

En har krav på hjelp til husleie som ikke er urimelig stor, til livsopphold, tannbehandling, lege utover 300 kroner, strøm.

Ikke før det begynner å gå over lengre tid kan det stilles krav om salg, og da skal det veies nøye opp.

[Nyco]

Tro meg, jeg har alt for mye erfaring: det er usansynlig.

Det tar sin tid å selge ting også, i den grad en faktisk har noe igjen for å selge det, i forhold til hva det betyr for en selv. (f.eks selger du ikke oppvaskmaskinen fordi du ikke har penger til mat).

En har krav på hjelp til husleie som ikke er urimelig stor, til livsopphold, tannbehandling, lege utover 300 kroner, strøm.

Ikke før det begynner å gå over lengre tid kan det stilles krav om salg, og da skal det veies nøye opp.

Jeg har den erfaringa sjøl desverre. Og som jeg sa, du får beskjed om å selge eller bli der du er. Eventuellt andre tåpelige beskjeder som; "kan ikke han flytte ut da?"

Du får alt annet enn hjelp i alle fall.

[tiliti]

Jeg har den erfaringa sjøl desverre. Og som jeg sa, du får beskjed om å selge eller bli der du er. Eventuellt andre tåpelige beskjeder som; "kan ikke han flytte ut da?"

Du får alt annet enn hjelp i alle fall.

Har du hørt om å klage?

Det fungerer!

Det hjelper å kunne regelverket også.

Med hilsen sosialklienten

[Gjest mili]

Nei. Jeg vedder ræva mi på at beskjeden derfra er: Så lenge du eier halvparten så har du jo penger! Du kan jo bare selge noe!

Men nå eier ikke vi en dritt da..

Leier leilighet, mannen eier bilen som er full av lån. Ellers eier vi ikke ett møbel for mye, så om jeg skulle måtte selge noe er det ræva mi

[tiliti]

Men nå eier ikke vi en dritt da..

Leier leilighet, mannen eier bilen som er full av lån. Ellers eier vi ikke ett møbel for mye, så om jeg skulle måtte selge noe er det ræva mi

Vel, du kunne jo fått bra pris på den da :-))

Du legger vel ut bilde på DOL?

:-)

Ring sosialkontoret, det er rett og slett ikke noe hyggelig situasjon å være i, men det er MYE bedre enn å sulte.

[tiliti]

Men nå eier ikke vi en dritt da..

Leier leilighet, mannen eier bilen som er full av lån. Ellers eier vi ikke ett møbel for mye, så om jeg skulle måtte selge noe er det ræva mi

Du kan få støtte til husleie, livsopphold, og strøm. Enten lån eller sosialgaranti for depositumet(varierer fra kommune til kommune)

Du kan også søke om støtte til det mest nødvendige av møbler. (vanskeligere å få) Når dere deler bør den med barn få det mest nødvendige av møbler.

Den som har barna burde også få beholde leiligheten mens den andre flytter ut. (er lettere for én å kræsje hos venner enn for flere). Det er også vanskelig å få en leilighet med sosialgaranti for depositumet, iallefall i oslo-området.

Jeg kjenner bare ei som skilte seg uten å gå rett til en ny kjæreste *s*.

Hun hadde jobb og tok opp forbrukslån i påvente av hjelp fra trygdekontoret.

[tiliti]

Ang hjelp fra trygdekontoret:

"Du må vere ugift, skild eller separert. Samlivsbrot mellom ektefellar kan i særlege tilfelle reknast likt med separasjon."

Dette åpner jo for visse individuelle vurderinger. Hva med å ta dette opp med trygdekontoret?

Du kan jo også legge inn spm til fagperson på trygdeforum dersom du har råd :-)

[flisa]

Da vi bestemte oss (meg),- så flyttet jeg bare.....kan ikke si jeg har vært borte i det du skriver her?!?!?!?! Jeg skaffet meg hybel og bestilte separasjonspapirer. Kan ikke huske noe mer jeg....vi ble vel kalt inn til megling om barna - lenge etter vi flyttet fra hverandre....

[Gjest mili]

Da vi bestemte oss (meg),- så flyttet jeg bare.....kan ikke si jeg har vært borte i det du skriver her?!?!?!?! Jeg skaffet meg hybel og bestilte separasjonspapirer. Kan ikke huske noe mer jeg....vi ble vel kalt inn til megling om barna - lenge etter vi flyttet fra hverandre....

Hvor bestilte du separasjonspapirene fra?

Jeg hadde håpet jeg kunne komme meg ut kjapt, men etter hva hun på familievernkontoret sa til meg hørtes ikke det lett ut...

[flisa]

Hvor bestilte du separasjonspapirene fra?

Jeg hadde håpet jeg kunne komme meg ut kjapt, men etter hva hun på familievernkontoret sa til meg hørtes ikke det lett ut...

Jeg ringte Fylkemannen! Helt grei skuring!